Gråt, glede og søvnmangel
Klart for årets skolerevyer.
Jeg begynner å merke nervene nå. Det er litt stresset stemning her.
Det sier revysjef ved Oslo handelsgymnasium (OHG), Jacob Løkholm Reimers, til Aftenposten. Revygjengen har øvd som gale de siste dagene. Det er dagen før premieren på OHG-revyen Fremad Mars. Den handler om økologi, klimakrise, krig, alt det mennesker ødelegger. Selvsagt med humoristisk vri.
Blindern VGS har også premiere på sin revy Privilegert torsdag.
— Revygjengen hadde fri julaften og halve dagen lille julaften, men ellers har vi jobbet fra 10 om morgenen til 12 om kvelden hele ferien. Folk begynner nok å bli slitne nå, innrømmer revysjef på Blindern Ole Thomas Petrusson.
12 skuespillere, fire revysjefer, tre instruktører og 120 gruppesjefer har vaert involvert på OHG. Og opp til 50 medlemmer i hver gruppe.
— 90 prosent av skolen er med i en eller annen form, sier Reimers.
Stor oppgave
Å vaere sjef for det hele er kanskje den største oppgaven 18-åringen har tatt på seg i sitt liv:
— Jeg har kjent på ansvaret det er å lede andre, holde frister og passe på alle.
Men revyfestene har gått bra, øvelsene det samme og rektor er fornøyd.
— Bortsett fra noen kulisser som har falt sammen, malingsøl, litt rot og kjeft fra vaktmesteren, har det gått veldig bra, sier Reimers.
Anmelderne er klare
— For 15 år siden sluttet de proffe teatrene i Oslo å sette opp revyer. Det var blitt en gammeldags kunstform. Men ett sted er denne sjangeren blitt fornyet, og det er i skolerevyene, sier Aftenpostens teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen.
Han gleder seg til årets skolerevysesong. Selmer-Anderssen skal sammen med fire andre anmeldere fra Aftenposten, Maria T. Pettrém, Kristin Storrusten, Anders Veberg og Caroline Enge, vurdere årets revyer.
— Skolerevyene er alltid samfunnsaktuelle, og de er det i større grad enn den profesjonelle stand up-scenen, mener SelmerAndersen.
— Og vi ser veldig mye talent og nye stjerneskudd. De som blir kåret til årets beste skuespillere kan bli proffe allerede året etter. Alfred Ekker Strande fra Nissenrevyen i 2018 spilte for eksempel på Amfiscenen på Nationaltheatret i høst.
De fryktede karakterene
I 2018 gjorde Aftenposten det klart at vi ville ta i bruk en større del av karakterskalaen enn tidligere år. Mens vi sjelden ga dårligere karakter enn 4 før, gikk vi helt ned til karakteren 2 i 2018.
Det ble det bråk av.
— Ingen skole- eller russerevyer fortjener terningkast to, sa blant andre komiker Sigrid Bonde Tusvik. Det ble debatt i avisspaltene og i Dagsnytt atten.
– Målet vårt er ikke å mobbe slik det er blitt antydet i debatten om skolerevyene de siste ukene. Men vi skal ikke skrive falske anmeldelser, svarte Aftenpostens anmeldere.
I år brukes de samme vurderingskriteriene som i 2018.
— Vi skal bruke hele skalaen i år også. Vi opplevde at den litt strengere karaktersettingen var mest kontroversiell blant de voksne. Vi fikk lite klager fra elevene selv. Ungdommene vil ha anmeldelser, og de vil bli tatt på alvor, sier Selmer-Anderssen.
— Men det er viktig å understreke at våre vurderinger ikke handler om hvor mye ressurser skolene har. Vi bedømmer innholdet, ikke produksjonene. Det er et veldig stort spenn i hvor mye penger som brukes, men originaliteten og kvaliteten er likt fordelt.
– Vi lager revy for folkene her på skolen
— Vi har snakket en del om anmeldelsene, men for å vaere aerlig: Vi setter opp revy for Blindern-menneskene. Vi vil skape samhold på skolen. Det er digg å få en god karakter, men det er ikke vaert verdens undergang om vi ikke får det, sier Ole Thomas Petrusson fra Blindern.
— Jeg har sett denne forestillingen kanskje 50 ganger og ler meg i hjel fortsatt, fortsetter Petrusson.
På OHG frykter de kanskje terningkastet litt mer:
— Det er skummelt. Vår skjebne er jo i deres hender. Det er egentlig anmeldelsene som er min største bekymring akkurat nå. Vi håper og gjør det beste vi kan, men forbereder oss på det verste. Men for all del: Det er moro med konkurranse, og vi vil ikke ha anmeldelser uten terningkast, sier Jacob Løkholm Reimers.