Nor­disk mat er like sunn som mid­del­havs­kos­ten

Over­vek­ti­ge ras­te ned i vekt. Blod­tryk­ket sank. Li­ke­vel snud­de fol­ket ryg­gen til.

Aftenposten - - Forside - Kommentar Joa­cim Lund

Det be­gyn­te så bra. For ti år si­den pøs­te Nor­dea-fon­det 100 mil­lio­ner kro­ner inn i Opus-pro­sjek­tet ved Uni­ver­si­te­tet i Kø­ben­havn. No­ma-grün­der og stjerne­kokk Claus Mey­er ble pro­sjek­tets an­sikt utad. Nor­disk mi­nis­ter­råd etab­ler­te pro­gram­met Ny nor­disk mat. Må­let var, in­spi­rert av mid­del­havs­kos­ten, å gjen­opp­li­ve de gam­le, nor­dis­ke mat­tra­di­sjo­ne­ne og på den må­ten få folk til å spi­se sun­ne­re og bed­re.

Forsk­nin­gen var lo­ven­de. Over­vek­ti­ge ras­te ned i vekt. Blod­tryk­ket sank. Ri­si­ko­en for å ut­vik­le dia­be­tes også. Elite­kok­ker fra hele klo­den be­gyn­te å rei­se til Skan­di­na­via for å hen­te in­spi­ra­sjon. Alt lå til ret­te for at Ska­ger­rak skul­le bli det nye Mid­del­ha­vet.

Ti år se­ne­re er den løfte­rike, nye nor­dis­ke di­et­ten så å si borte.

Det sam­me skjer over­alt

Det­te var det som slo meg da jeg i ju­len les­te Andreas Vie­stads sak i Mor­gen­bla­det om Mid­del­havs di­et­tens om for­svant. Ver­dens helse­or­ga­ni­sa­sjon slår alarm, skrev han, nå er hele 40 pro­sent av bar­na i Ita­lia, Spa­nia og Hel­las ka­te­go­ri­sert med over­vekt el­ler fed­me – til tross for at re­gio­nen er kjent for å ha ver­dens sun­nes­te kost­hold.

Ik­ke så ulikt Nor­den, med and­re ord. Den nor­dis­ke di­et­ten, slik den ble de­fi­nert av Claus Mey­er, dans­ke aka­de­mi­ke­re og Nor­disk mi­nis­ter­råd, var ba­sert på lo­ka­le se­song­va­rer, mat fra hav og inn­sjø­er, fra skog og kratt og fjell og vid­der. På mind­re kjøtt, mer rot­fruk­ter og gro­ve korn­pro­duk­ter. Den står ik­ke til­ba­ke for mid­del­havs­kos­ten, hver­ken når vi snak­ker om smak el­ler sunn­het.

Pro­ble­met med den nye nor­dis­ke ma­ten er det sam­me som med mid­del­havs­ma­ten:

Folk spi­ser den ik­ke.

Li­ker kål, els­ker piz­za

Da de dans­ke fors­ker­ne fem år ut i pro­sjek­tet eva­lu­er­te hvil­ken på­virk­ning pro­sjek­tet had­de hatt på det dans­ke kost­hol­det, fant de ut at folk flest spis­te ak­ku­rat som før.

Da de spur­te folk hvor­for de ik­ke had­de hop­pet på bøl­gen, svar­te de at det var for kre­ven­de. Det tok for lang tid å lage kål­salsa og øko­lo­gisk perle­bygg mens un­ge­ne skrek av sult. Det var vans­ke­lig å få tak i rå­va­re­ne. De had­de ik­ke kjøk­ken­ma­ski­ne­ne som skul­le til. Og kan­skje al­ler vik­tigst: De had­de ik­ke lyst til å snu ryg­gen til ma­ten de både lik­te og var vant til å spi­se. Der­med ble den sun­ne, gode, nye nor­dis­ke ma­ten noe som i bes­te fall kom i til­legg til fros­sen­piz­za, ta­cokit, spa­get­ti med kjøtt­deig og her­me­ti­ser­te pøl­ser.

Og hva ver­re var: Folk flest trakk på skuld­re­ne. Bare eli­ten i Kø­ben­havn om­fav­net ide­en.

Anti­ter­roir

For Jyl­lands kjøtt-, po­tet- og saus­spi­sen­de be­folk­ning ble Claus Mey­ers fi­lo­so­fis­ke be­trakt­nin­ger rundt grønn­sa­ke­nes ter­roir i Po­li­ti k en vans­ke­lig å svel­ge. Hoved­stads hi pst er nes om­gjor­de ny, nor­disk, lek­ker og sunn mat til en del av sin iden­ti­tet økte av­stan­den yt­ter­li­ge­re.

Ny nor­disk mat ble et elite­fe­no­men, som i dag le­ver vi­de­re i topp­res­tau­ran­ter som No­ma og Maa­emo. Hal­le­lu­ja for det, dis­se res­tau­ran­te­ne ut­øver­koke­kunst i ver­dens­klas­se, og har stor­på­virk­ning på res­tau­rant­bran­sjen i bye nede hol der­til i. Men det er alt­så lite sann­syn­lig at de vil på­vir­ke kost­hol­det på be­folk­nings­nivå.

Må set­te vår lit til Ork­la

Også i Nor­ge be­gren­ser de skif­ten­de mat­tren­de­ne seg gjer­ne til by­ene – også de som hand­ler om helse og skjønn­het. Tirs­dag den­ne uken pub­li­ser­te Na­tio­nen en sak om den kan­skje vik­tigs­te mat­tren­den ak­ku­rat nå: Å re­du­se­re kjøtt­inn­ta­ket (les mer i A-ma­ga­si­net på fre­dag). Ik­ke over­ras­ken­de er kvin­ner i by­ene de iv­rigs­te, menn på lands­byg­da spi­ser kjøtt til det ty­ter ut av øre­ne på dem. An­de­len over­vek­ti­ge barn er for øv­rig 50 pro­sent høy­ere på lands­byg­da enn i by­ene.

Et­ter 40 år med lav­pris og be­kvem­me­lig­het er ik­ke den nor­dis­ke di­et­ten len­ger ba­sert på hel­korn, fisk og rot­fruk­ter, men be­ar­bei­det mat, full­stap­pet av de tre bil­li­ge, vel­sma­ken­de in­gre­di­en­se­ne som er folke­helse­ns al­ler ver­ste fien­der: Suk­ker, salt og fett.

Den gode ny­he­ten er at mat­in­du­stri­en og lav­pris­kje­de­ne ik­ke bare er pro­ble­met, men også går inn for å bli løs­nin­gen.

Ik­ke nor­disk, men sun­ne­re enn før

De sis­te åre­ne har myn­dig­he­te­ne og mat­in­du­stri­en etab­lert et sva­ert frukt­bart sam­ar­beid om å re­du­se­re be­folk­nin­gens inn­tak av salt, suk­ker og fett. Sak­te, sak­te sør­ger de for at folk flest spi­ser sun­ne­re uten å ten­ke over det.

Jeg slår når som helst et slag for å lage plante­do­mi­ner­te mål­ti­der fra bun­nen av, men inn­ser sam­ti­dig at de fles­te nok ald­ri vil gjø­re det.

Den nor­dis­ke di­et­ten er for­svun­net. Med mind­re du går på No­ma, da. Og dét er ik­ke for alle.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.