Ma­ri­ne Le Pen fikk

penge­hjelp fra Russ­land

Aftenposten - - Forside - Paul Son­ne, The Washing­ton Post og Helene Skjeg­ge­stad

Nå, fire år se­ne­re, har ban­ken gått kon­kurs. Eie­ren har en ar­rest­ord­re hen­gen­de over seg. Tid­li­ge­re rus­sisk emil i ta er­of­fi­se­rer kre­ver pen­ger. Og par­ti­ets kas­se­rer­sen­derr­undt 1,5 mil­lio­ner kro­ner (165.000 dol­lar) hver må­ned til en kvin­ne i Mosk­va – uten å vite hva som vil skje med pen­ge­ne.

– I Russ­lands in­ter­es­se

His­to­ri­en om lå­net gir et sjel­dent inn­blikk i den rus­sis­ke inn­fly­tel­se s ma­ski­nen, og den vi­ser hvor­dan men­nes­ker, be­drif­ter og nett­verk uten­for Kreml ar­bei­der for president Vla­di­mir Pu­tins uten­riks­po­li­tis­ke mål–ofte uten en sen­tral­plan.

– Det var i Russ­lands in­ter­es­se å støt­te Ma­ri­ne Le Pen, sier Ay­me­ric Shaupra­de, tid­li­ge­re uten­riks­po­li­tisk råd­gi­ver for Le Pen.

– Hver gang en po­li­tisk le­der sier at man bør for­and­re lan­dets po­li­tikk over­for Russ­lands, er rus­ser­ne in­ter­es­sert i å støt­te ved­kom­men­de.

– Kom neden­fra

Det ame­ri­kans­ke etter­ret­nings mil­jø­et har kon­klu­dert med at Pu­tin selv had­de god­kjent den rus­sis­ke inn­blan­din­gen i det ame­ri­kans­ke pre­si­dent­val­get i 2016.

Der­for har det va­ert an­tatt at den rus­sis­ke pre­si­den­ten mer el­ler mind­re sty­rer alle skjul­te ope­ra­sjo­ner fra Mosk­va.

Men Mosk­vas inn­fly­tel­se s ar­beid kom­mer også neden­fra. Kreml-sym­pa­ti­sø­rer på alle nivå til­byr pro­rus­sis­ke or­ga­ni­sa­sjo­ner i ut­lan­det støt­te uten at det nød­ven­dig­vis kre­ver Pu­tins vel­sig­nel­se.

Le Pen-lå­net er et slikt ek­sem­pel, iføl­ge Jos­hua Kir­schen­baum fra det tys­ke Mars­hall-fon­det.

Or­ga­ni­sa­sjo­nen har sam­men med den ame­ri­kans­ke tanke­smi­en C4ADS gjen­nom­ført en stu­die av det om­strid­te lå­net.

«Lå­net til Ma­ri­ne Le Pen og Na­sjo­nal Sam­ling (tid­li­ge­re Na­sjo­nal Front) er det bes­te ek­sem­pe­let på hvor­dan ulov­lig fi­nan­sie­ring­kob­le smed­u­ten­riks­po­li­tis­ke in­ter­es­ser», er kon­klu­sjo­nen i rap­por­ten.

Ble nek­tet lån

His­to­ri­en om lå­net star­tet i 2014. Na­sjo­nal Sam­ling, som på den ti­den het Na­sjo­nal Front, treng­te pen­ger. Par­ti­et er sva­ert om­dis­ku­tert på grunn av den tid­li­ge­re le­de­ren Jean-Ma­rie Le Pens anti­se­mit­tis­ke og frem­med­fiendt­li­ge ut­ta­lel­ser. Ma­ri­ne Le Pen har for­søkt å gjø­re par­ti­et mer stue­rent, men had­de pro­ble­mer med å få god­kjent lån fra tra­di­sjo­nel­le frans­ke ban­ker.

På jakt et­ter pen­ger vend­te parti­le­de­ren seg til Jean-Luc Schaff­hau­ser. I åre­vis had­de han for­søkt å byg­ge en al­li­an­se mel­lom Euro­pa og Russ­land for å «dan­ne et kris­tent bolverk mot Asia og Midt­østen».

Schaff­hau­ser kjen­te fra tid­li­ge­re Alek­sandr Ba­bak­ov, en rus­sisk for­ret­nings­mann som i 2012 ble ut­pekt av Kreml som an­svar­lig for rus­sis­ke or­ga­ni­sa­sjo­ner i ut­lan­det.

Inn­går av­ta­le

Ba­bak­ov fore­slo et lån f ra­den tsjek­kis­krussis­ke ban­ken First Czech-Rus­sian Bank.

Ban­ken, som star­tet som et sam­ar­beids pro­sjekt­mel­lom en tsjek­kisk stats­bank og en rus­sisk ut­lå­ner, had­de de sis­te åre­ne etab­lert seg un­der den rus­sis­ke fi­nans­man­nen Ro­man Po­pov.

Et av ban­kens dat­ter­sel­ska­per had­de også sik­ret seg en euro­pe­isk li­sens fra Tsjek­kia. For Schaff­hau­ser var den li­sen­sen et grønt lys for ban­ken.

– For meg så det trygt ut, sier han. I 2014 rei­ser der­for Na­sjo­nal Sam­lings kas­se­rer, Wal­le­rand de Saint-Just, til Mosk­va. Der mø­ter han Po­pov, og sam­men for­hand­ler de frem et lån på 9, 4 mil­lio­ner euro (93 mil­lio­ner kro­ner) med en år­lig ren­te på 6 pro­sent.

Lå­net som «for­svant»

I be­gyn­nel­sen av 2016 be­gyn­ner det imid­ler­tid å skje ting med lå­net.

El­vi­ra Na­bi­ul­lina, le­der av den rus­sis­ke sen­tral­ban­ken, star­ter en stor­stilt ak­sjon mot den tvil­som­me ban­ken. Med støt­te fra Pu­tin ute­sten­ges ban­ker med råt­ne lån og tvil­som­me prak­si­ser. Na­er 100 fi­nans­in­sti­tu­sjo­ner sten­ges i lø­pet av 2016.

First Czech-Rus­sian Bank ble satt un­der ad­mi­ni­stra­sjon og mis­ter den euro­pe­is­ke li­sen­sen.

Før den tid har imid­ler­tid Le Pens lån for­svun­net. I ban­kens sis­te da­ger ble det om­dis­ku­ter­te lå­net solgt til et ob­skurt rus­sisk ma­skin­ut­lei­e­fir­ma.

Der ble det ik­ke len­ge. Før 2016 var omme, had­de et Mosk­va-ba­sert fly­for­sy­nings­fir­ma med navn Aviazapt­sjast over­tatt lå­net. Aviazapt­sjast er et pri­vat fir­ma med ster­ke bånd til det rus­sis­ke mi­li­ta­e­ret. Tre av fire le­de­re har bak­grunn der­fra.

– Alle er tid­li­ge­re med­lem­mer av KGB

Men om Aviazapt­sjast fak­tisk ei­er lå­net, er det opp til det rus­sis­ke jus­tis­ve­se­net å av­gjø­re. Det rus­sis­ke stat­li­ge inn­skudds­kon­to­ret hev­der at trans­ak­sjo­nen av Le Pen-lå­net i da­ge­ne før ban­kens sam­men­brudd, var ulov­lig. Det er Na­sjo­nal Sam­ling enig med dem om.

– Vi sy­nes det er litt rart at det­te lå­net nå be­fin­ner seg hos et sel­skap som sel­ger fly­ut­styr, sier par­ti­ets kas­se­rer Wal­le­rand de Saint-Just.

Han sier vi­de­re at han nå inn­be­ta­ler ren­ter til en no­ta­ri­us i Mosk­va ved navn Ms Ro­mano­va, mens par­ti­et av­ven­ter av­gjø­rel­sen i dom­sto­len som er ven­tet i fe­bru­ar.

De Saint-Just vif­ter av­fei­en­de med hen­de­ne da The Washing­ton Post spør om han er be­kym­ret for Aviazapt­sjasts til­knyt­ning til det rus­sis­ke mi­li­ta­e­ret.

– I Russ­land er alle tid­li­ge­re med­lem­mer av KGB, sier han.

Kas­se­re­ren sier også at til tross for alt som er skjedd med lå­net, vil­le han inn­gått sam­me av­ta­le igjen.

– Et eks­pe­ri­ment

Rap­por­ten som be­skri­ver om­sten­dig­he­te­ne rundt Le Pen-lå­net, på­pe­ker at det­te er et ek­sem­pel på hvor­dan rus­sis­ke ak­tø­rer ut­nyt­ter ulov­li­ge fi­nan­si­el­le nett­verk for po­li­tis­ke for­mål. Det som ik­ke er kjent, er om­fan­get av den­ne prak­si­sen.

– Mosk­va an­ser ik­ke det­te lå­net som en suk­sess, sier Mark Gale­ot­ti ved Det euro­pe­is­ke uni­ver­si­tets­in­sti­tut­tet i Fi­ren­ze.

Han me­ner at det­te også vi­ser at ik­ke alt er kon­trol­lert fra top­pen i Russ­land.

– Man­ge av dis­se tin­ge­ne er eks­pe­ri­men­ter. Rus­ser­ne for­sø­ker uli­ke ting for å se hva som fun­ge­rer, sier han om hvor­dan rus­ser­ne for­sø­ker å få po­li­tisk inn­fly­tel­se i Ves­ten ved hjelp av uli­ke me­to­der.

Alek­sandr Ba­bak­ov, Ro­man Po­pov, Ma­ri­ne Le Pen og Na­sjo­nal Sam­ling og Aviazapt­sjast har ik­ke øns­ket å gi sine kom­men­ta­rer til the Washing­ton Post. . Norsk ene­rett: Af­ten­pos­ten

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.