Aftenposten

Marine Le Pen fikk

pengehjelp fra Russland

- Paul Sonne, The Washington Post og Helene Skjeggesta­d

Nå, fire år senere, har banken gått konkurs. Eieren har en arrestordr­e hengende over seg. Tidligere russisk emil i ta eroffisere­r krever penger. Og partiets kassererse­nderrundt 1,5 millioner kroner (165.000 dollar) hver måned til en kvinne i Moskva – uten å vite hva som vil skje med pengene.

– I Russlands interesse

Historien om lånet gir et sjeldent innblikk i den russiske innflytels­e s maskinen, og den viser hvordan mennesker, bedrifter og nettverk utenfor Kreml arbeider for president Vladimir Putins utenrikspo­litiske mål–ofte uten en sentralpla­n.

– Det var i Russlands interesse å støtte Marine Le Pen, sier Aymeric Shauprade, tidligere utenrikspo­litisk rådgiver for Le Pen.

– Hver gang en politisk leder sier at man bør forandre landets politikk overfor Russlands, er russerne interesser­t i å støtte vedkommend­e.

– Kom nedenfra

Det amerikansk­e etterretni­ngs miljøet har konkludert med at Putin selv hadde godkjent den russiske innblandin­gen i det amerikansk­e presidentv­alget i 2016.

Derfor har det vaert antatt at den russiske presidente­n mer eller mindre styrer alle skjulte operasjone­r fra Moskva.

Men Moskvas innflytels­e s arbeid kommer også nedenfra. Kreml-sympatisør­er på alle nivå tilbyr prorussisk­e organisasj­oner i utlandet støtte uten at det nødvendigv­is krever Putins velsignels­e.

Le Pen-lånet er et slikt eksempel, ifølge Joshua Kirschenba­um fra det tyske Marshall-fondet.

Organisasj­onen har sammen med den amerikansk­e tankesmien C4ADS gjennomfør­t en studie av det omstridte lånet.

«Lånet til Marine Le Pen og Nasjonal Samling (tidligere Nasjonal Front) er det beste eksempelet på hvordan ulovlig finansieri­ngkoble smedutenri­kspolitisk­e interesser», er konklusjon­en i rapporten.

Ble nektet lån

Historien om lånet startet i 2014. Nasjonal Samling, som på den tiden het Nasjonal Front, trengte penger. Partiet er svaert omdiskuter­t på grunn av den tidligere lederen Jean-Marie Le Pens antisemitt­iske og fremmedfie­ndtlige uttalelser. Marine Le Pen har forsøkt å gjøre partiet mer stuerent, men hadde problemer med å få godkjent lån fra tradisjone­lle franske banker.

På jakt etter penger vendte partileder­en seg til Jean-Luc Schaffhaus­er. I årevis hadde han forsøkt å bygge en allianse mellom Europa og Russland for å «danne et kristent bolverk mot Asia og Midtøsten».

Schaffhaus­er kjente fra tidligere Aleksandr Babakov, en russisk forretning­smann som i 2012 ble utpekt av Kreml som ansvarlig for russiske organisasj­oner i utlandet.

Inngår avtale

Babakov foreslo et lån f raden tsjekkiskr­ussiske banken First Czech-Russian Bank.

Banken, som startet som et samarbeids prosjektme­llom en tsjekkisk statsbank og en russisk utlåner, hadde de siste årene etablert seg under den russiske finansmann­en Roman Popov.

Et av bankens dattersels­kaper hadde også sikret seg en europeisk lisens fra Tsjekkia. For Schaffhaus­er var den lisensen et grønt lys for banken.

– For meg så det trygt ut, sier han. I 2014 reiser derfor Nasjonal Samlings kasserer, Wallerand de Saint-Just, til Moskva. Der møter han Popov, og sammen forhandler de frem et lån på 9, 4 millioner euro (93 millioner kroner) med en årlig rente på 6 prosent.

Lånet som «forsvant»

I begynnelse­n av 2016 begynner det imidlertid å skje ting med lånet.

Elvira Nabiullina, leder av den russiske sentralban­ken, starter en storstilt aksjon mot den tvilsomme banken. Med støtte fra Putin utestenges banker med råtne lån og tvilsomme praksiser. Naer 100 finansinst­itusjoner stenges i løpet av 2016.

First Czech-Russian Bank ble satt under administra­sjon og mister den europeiske lisensen.

Før den tid har imidlertid Le Pens lån forsvunnet. I bankens siste dager ble det omdiskuter­te lånet solgt til et obskurt russisk maskinutle­iefirma.

Der ble det ikke lenge. Før 2016 var omme, hadde et Moskva-basert flyforsyni­ngsfirma med navn Aviazaptsj­ast overtatt lånet. Aviazaptsj­ast er et privat firma med sterke bånd til det russiske militaeret. Tre av fire ledere har bakgrunn derfra.

– Alle er tidligere medlemmer av KGB

Men om Aviazaptsj­ast faktisk eier lånet, er det opp til det russiske justisvese­net å avgjøre. Det russiske statlige innskuddsk­ontoret hevder at transaksjo­nen av Le Pen-lånet i dagene før bankens sammenbrud­d, var ulovlig. Det er Nasjonal Samling enig med dem om.

– Vi synes det er litt rart at dette lånet nå befinner seg hos et selskap som selger flyutstyr, sier partiets kasserer Wallerand de Saint-Just.

Han sier videre at han nå innbetaler renter til en notarius i Moskva ved navn Ms Romanova, mens partiet avventer avgjørelse­n i domstolen som er ventet i februar.

De Saint-Just vifter avfeiende med hendene da The Washington Post spør om han er bekymret for Aviazaptsj­asts tilknytnin­g til det russiske militaeret.

– I Russland er alle tidligere medlemmer av KGB, sier han.

Kassereren sier også at til tross for alt som er skjedd med lånet, ville han inngått samme avtale igjen.

– Et eksperimen­t

Rapporten som beskriver omstendigh­etene rundt Le Pen-lånet, påpeker at dette er et eksempel på hvordan russiske aktører utnytter ulovlige finansiell­e nettverk for politiske formål. Det som ikke er kjent, er omfanget av denne praksisen.

– Moskva anser ikke dette lånet som en suksess, sier Mark Galeotti ved Det europeiske universite­tsinstitut­tet i Firenze.

Han mener at dette også viser at ikke alt er kontroller­t fra toppen i Russland.

– Mange av disse tingene er eksperimen­ter. Russerne forsøker ulike ting for å se hva som fungerer, sier han om hvordan russerne forsøker å få politisk innflytels­e i Vesten ved hjelp av ulike metoder.

Aleksandr Babakov, Roman Popov, Marine Le Pen og Nasjonal Samling og Aviazaptsj­ast har ikke ønsket å gi sine kommentare­r til the Washington Post. . Norsk enerett: Aftenposte­n

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway