Oslo er blitt miljø­ho­ved­stad. Hvor­dan fø­les det, dere?

To for­kla­rin­ger på hva en euro­pe­isk miljø­ho­ved­stad egent­lig er.

Aftenposten - - Forside - å Kom­men­tar Andreas Slett­holm Oslo-kom­men­ta­tor

Så le­ver vi Oslo-bor­ge­re plut­se­lig i en euro­pe­isk miljø­ho­ved­stad, dere.

Gjen­nom na­er 350 ar­ran­ge­men­ter i lø­pet av 2019 skal by­ens bor­ge­re in­spi­re­res til økt kli­ma­inn­sats. Ymse har fått plass i pro­gram­met. Det blir lit­te­ra­er klima­mes­se i Kam­pen kir­ke, mens lade­an­legg­pro­du­sen­ter skal fortelle hvor­for man bør kjø­pe lade­an­legg. Og den­ne hel­gen spar­kes det hele i gang med stor­slått fes­ti­vi­tas, pro­mi­nen­te gjes­ter og åp­nings­se­re­mo­ni.

Di­lem­ma om penge­bruk Opp­merk­som­he­ten så langt har stort sett ret­tet seg mot de 118 mil­lio­ne­ne de rødgrøn­ne har be­vil­get til mar­ke­rin­gen. Her står by­rå­det i et di­lem­ma. Blå­ser de av for mye på over­då­di­ge el­ler rare ting, blir de raskt an­kla­get for slø­sing.

Sam­ti­dig er selve for­må­let å øke be­visst­he­ten rundt ba­ere­kraf­tig og miljø­venn­lig by­ut­vik­ling. Da må jo folk få med seg ut­mer­kel­sen.

At bare hver fjer­de Oslo-bor­ger viss­te at byen skul­le bli euro­pe­isk miljø­ho­ved­stad i fjor, er sånn sett et ar­gu­ment for å bruke pen­ger på sa­ken.

Også de bor­ger­li­ge vil­le

For by­rå­det er ut­mer­kel­sen en åpen­bar fja­er i miljø­hat­ten. Sta­tu­sen som miljø­ho­ved­stad vil nok bli nevnt i høs­tens valg­kamp, for å si det slik.

Men også det bor­ger­li­ge by­rå­det søk­te om sta­tu­sen både i 2009 og 2014. Kri­tik­ken fra op­po­si­sjo­nen om over­dre­ven penge­bruk er be­ti­me­lig. Men det kan nok va­ere de had­de sett an­ner­le­des på sa­ken om de styr­te.

Så hvor­for er det et tverr­po­li­tisk øns­ke at Oslo på død og liv skal va­ere Euro­pas miljø­ho­ved­stad? Miljø­by­råd Guri Mel­by (V) be­grun­net søk­na­den i 2014 med at «vi øns­ker å pushe oss selv til å bli bed­re», og at ut­mer­kel­sen vil kun­ne va­ere «en brekk­stang til å få fat­tet vik­ti­ge be­slut­nin­ger».

Ka­pi­tal for mer ak­tiv miljø­po­li­tikk

Det er alt­så snakk om en form for ka­pi­tal som kan bru­kes til å dri­ve frem mer ak­tiv miljø­po­li­tikk. Kårin­ger og pri­ser er i bunn og grunn et mid­del for å øke opp­merk­som­he­ten om og verd­set­tel­sen av noe, i det­te til­fel­let miljø­venn­lig by­ut­vik­ling.

Om folk opp­fat­ter ut­mer­kel­sen som at­trak­tiv, kan den bi­dra til å rett­fer­dig­gjø­re til­tak som i ut­gangs­punk­tet ikke er po­pu­la­ere.

Fa­ren er imid­ler­tid at pre­sti­sjen over­dri­ves. Ver­dens øyne er ikke ret­tet mot Oslo i år. På­stan­de­ne om stor in­ter­na­sjo­nal medie­opp­merk­som­het og økt tu­ris­me er tvil­som­me.

Som en test kan jo le­se­ren selv for­sø­ke å nev­ne noen av de tre fore­gå­en­de miljø­ho­ved­ste­de­ne (svar ne­derst i sa­ken).

Ut­mer­kel­sen er høyt­hen­gen­de, men først og fremst blant dem som job­ber med miljø­venn­lig by­ut­vik­ling – po­li­tis­ke og kom­mu­na­le ap­pa­ra­ter i de re­spek­ti­ve by­ene.

For­sø­ker å på­vir­ke opi­nio­nen

Kon­kur­ran­sen er skarp, men sa­ker om den in­ter­na­sjo­na­le hyl­les­ten Oslo mot­tar for sitt miljø­ar­beid skal le­ses med en kly­pe salt. Den­ne kom­mer nem­lig ofte fra ak­tø­rer som job­ber med å pro­mo­te­re og hyl­le miljø­venn­lig by­ut­vik­ling rundt om i ver­den. De er gjer­ne rau­se med god­or­de­ne.

Sje­fen for klima­by­nett­ver­ket C40 ut­rop­te for ek­sem­pel Oslos klima­pla­ner til «ver­dens bes­te» over­for NRK i høst. C40 har tid­li­ge­re skapt lig­nen­de over­skrif­ter om blant and­re by­ene Kø­ben­havn, Auck­land i New Zea­land og Mel­bour­ne i Aust­ra­lia.

Både C40 og miljø­ho­ved­stad-pri­sen er me­to­der for byer med of­fen­siv klima­po­li­tikk til å pres­se hver­and­re, men vel så mye å for­sø­ke å på­vir­ke opi­nio­nen på hjemme­bane.

Lo­kal mot­stand

For mind­re be­lyst er det at am­bi­siø­se by­ers pla­ner ofte mø­ter kraf­tig lo­kal mot- stand. I bel­gis­ke Gent måt­te ord­fø­re­ren gå med skudd­sik­ker vest etter å ha lan­sert bil­frie pla­ner. Pa­ris’ for­bud mot eld­re bi­ler og kjøre­for­bud langs Sei­nen har skapt sto­re pro­tes­ter, ikke minst fra pend­ler­kom­mu­ne­ne uten­for.

I Kø­ben­havn har pla­ner om å øke pri­sen på be­boer­par­ke­ring til 10.000 kro­ner satt sin­ne­ne i kok. Også Mad­rids ra­di­ka­le be­slut­ning om kun å til­la­te null­ut­slipps­bi­ler i sen­trums­kjer­nen har skapt gjen­kjen­ne­li­ge re­ak­sjo­ner: Na­e­rings­dri­ven­de sier de ikke har råd til å skif­te kjøre­tøy. Vare­le­ve­rin­gen vil gå helt i stå.

Støtte­grup­pe og brekk­stang

Miljø­po­li­tikk og bil­re­strik­sjo­ner er alt­så nep­pe mer kon­tro­ver­si­elt i Oslo enn and­re ste­der. Men det er en trøst for by­ens po­li­ti­ke­re at de ikke er ale­ne om å møte mot­stand. Euro­pe­isk miljø­ho­ved­stad-ord­nin­gen er også en slags in­ter­na­sjo­nal støtte­grup­pe for miljø­be­viss­te po­li­ti­ke­re.

For­hå­pent­lig­vis kan mar­ke­rin­gen by på litt gøy – det er man­ge pub­li­kums­ret­te­de ar­ran­ge­men­ter som ser lo­ven­de ut. Om be­folk­nin­gen fak­tisk blir mer in­spi­rert og klima­be­visst av å bo i en miljø­ho­ved­stad? Det er spar­somt med uav­hen­gig forsk­ning om sa­ken. Men myn­dig­he­te­ne i tid­li­ge­re miljø­ho­ved­ste­der rap­por­te­rer stort sett om fa­bel­ak­ti­ge re­sul­ta­ter.

Det skul­le ikke for­und­re meg om også Oslos myn­dig­he­ter vil gjø­re det sam­me. Hvis ikke, for­klud­res jo både brekk­stan­gog støtte­grup­pe-ef­fek­ten. (Svar på quizen: De tre sis­te euro­pe­is­ke miljø­ho­ved­ste­de­ne er Ljub­ljana (2016), Es­sen (2017) og Nij­me­gen (2018)).

Så le­ver vi Oslo­bor­ge­re plut­se­lig i en euro­pe­isk miljø­ho­ved­stad, dere

TEG­NING: IN­GE GRØDUM

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.