Hvor­dan mis­te etter­ma­e­let man for­tje­ner som kunst­ner? å

Svar: Va­er kvin­ne, kom fra Oslo, lag kunst for barn, og skaff deg en uten­landsk kon­kur­rent.

Aftenposten - - På En Søndag - Kris­tin Stor­rus­ten Kul­tur­jour­na­list

An­ne-Cath. Vest­lys bø­ker sel­ger fort­satt, og det er kom­met nye Kner­ten- og Mor­mor-fil­mer. Al­le­re­de i 1990 var mer enn to mil­lio­ner bø­ker dis­tri­bu­ert. Vest­ly ble rid­der av 1. klas­se av St. Olavs Or­den og fikk AE­res-Bra­ge, for å nev­ne noe.

Li­ke­vel – i fjor hen­tet Eg­ners ar­vin­ger inn 5–6 gan­ger stør­re royal­ty­inn­tek­ter.

Jeg har hørt An­ne-Cath. Vest­ly om­talt som gam­mel­dags, kje­de­lig og «in­gen­ting mot Astrid Lind­gren» – hvis jeg i det hele tatt hø­rer hen­ne om­talt.

Sånn kan vi ikke ha det. Ja, hun er stor, men hun skul­le va­ert stør­re. Hvor­for er det ikke slik?

In­gen or­dent­lig bio­gra­fi

Det er ikke blitt skre­vet en skik­ke­lig vok­sen­bio­gra­fi over Vest­ly. Ove Røs­baks bio­gra­fi over Alf Prøy­sen er 374 si­der lang, An­ders He­gers Eg­ner-bio­gra­fi er på 514 si­der.

Vest­ly skrev selv to små selv­bio­gra­fi­er, i 1990 og 2000. De er ikke sa­er­lig gode. De­ri lig­ger en av nøk­le­ne til å for­stå hvor­for Vest­ly ned­vur­de­res: Hun fort­sat­te å skri­ve. Hun har en im­po­ne­ren­de lang bi­blio­gra­fi, men bør ikke ka­no­ni­se­res på bak­grunn av hele.

Li­ke­vel: Når hun er god, da er hun

god.

På lag med bar­net

En van­lig an­kla­ge mot Vest­ly, er at hun idyl­li­se­rer. De kri­ti­ker­ne har ikke sett at min fem­åring brøt ut i gråt på bus­sen.

– Stak­kars Lille­bror! sa hun.

Vi måt­te høre vi­de­re sam­men. Kner­ten har lekt laste­bil­sjå­før, og ble igjen på pla­net da laste­bi­len kjør­te! Lille­brors enes­te håp for å se beste­ven­nen igjen, er at bu­tikk­man­nen i nabo­byg­da skal gå ut på trap­pen om fire ti­mer og kla­re å stan­se laste­bil og knert.

Øst­lands­for­fat­te­ren

For ti år si­den var det plan­lagt et Vest­ly-sen­ter på Norsk Folke­mu­se­um, selv om fa­mi­li­en helst øns­ket seg Bø­ler. I 2020 skal det fak­tisk åp­nes Vest­ly-fa­mi­lie­park og -mu­se­um. I Lyng­dal.

«Det vir­ker kan­skje litt rart, men An­ne-Cath. Vest­ly var hele Nor­ges mor­mor. Fa­mi­lie­par­ken kun­ne der­for lig­get hvor som helst,» sa pro­sjekt­an­svar­lig Kier­s­ten Kauffman den­ne må­ne­den.

Tenk om de prøv­de det­te på kunst­ne­re fra and­re ste­der enn Oslo. «Vi leg­ger Gun­nar Staa­le­sens mu­se­um i Mo i Ra­na, for han er fak­tisk lest og els­ket i hele Nor­ge.»

Sam­men­lig­nin­gen med Lind­gren

An­ne-Cath. Vest­ly har hatt alt å tape på hele ti­den å sam­men­lig­nes med Astrid Lind­gren. De er kvin­ne­li­ge barne­bok­for­fat­te­re på om­trent sam­me tid, men skri­ver tross alt for­skjel­li­ge bø­ker.

Der hvor Astrid Lind­gren ble iva­re­tatt av noen av Sve­ri­ges bes­te film­ska­pe­re fra 70-tal­let og ut­over, le­ver­te ikke norsk barne­film­in­du­stri det sam­me. Mor­mor-fil­me­ne fra 90-tal­let er tøy­se­te dår­li­ge. I film­kon­kur­ran­sen vin­ner Lind­gren su­ve­rent.

Men jeg kan ikke for­stå at for­di Lind­gren er geni­al, skul­le det gjø­re Vest­ly noe dår­li­ge­re. Kan vi ha bare én kvin­ne­lig barne­bok­for­fat­ter om gan­gen?

Får i alle fall noen kvad­rat­me­ter i Oslo

Oslo har hel­dig­vis ikke kas­tet Vest­ly full­sten­dig over bord. Uten­for Oslos nye ho­ved­bi­blio­tek skal An­ne-Cath. Vest­lys plass lig­ge nes­te år. Der skal jeg stå om 50 år med demo­pla­ka­ten som kre­ver ka­no­ni­se­ring av Ma­ja Lun­de og Li­sa Ai­sa­to.

Selv om de har red­det bok­høs­ten 2018 ale­ne, vil de nok hus­kes som vok­sen­for­fat­ter og il­lust­ra­tør, og folk kom­mer til å si at de sy­nes J.K. Row­ling er bed­re.

Vel. Den­ne byen er stor nok for dem alle.

Ar­tik­kel­for­fat­ter gis ut på Gyl­den­dal, sam­me for­lag som An­ne-Cath. Vest­ly.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.