Brexit en stor­men­de suk­sess for nabo­lan­det

Mens Stor­bri­tan­nia står til knaer­ne i kaos og brexit-pro­ble­mer, ven­der smar­tin­ge­ne hjem til Ir­land, be­drif­te­ne står i kø og lan­det åp­ner nye am­bas­sa­der.

Aftenposten - - Forside - Ei­rin Hurum Af­ten­pos­tens europa­kor­re­spon­dent

Ir­land kun­ne valgt å gjø­re som strut­sen. Gjem­me ho­det i san­den og for­bli der til brexit-kri­sen var over. Men det lig­ner ikke det øl­drik­ken­de og mu­sikk­els­ken­de fol­ket på den grøn­ne øya.

I ste­det har Ir­land, som er og skal for­bli EU-med­lem, valgt en of­fen­siv stra­te­gi. I fle­re må­ne­der har den irs­ke re­gje­rin­gen kjørt kam­pan­jen «Get­ting Ire­land Brexit Re­ady». Det ser ut til å ha vir­ket. Nå er det kø for å kom­me til Ir­land.

Her kan bri­te­ne sluk­ke sor­ge­ne

Etter brexitav­stem­nin­gen i 2016 kun­ne bri­te­ne få ser­vert et eget øl på ba­re­ne i Dub­lin, hu­mo­ris­tisk kalt «Big Mista­ke». Nå tren­ger bri­te­ne in­gen lokke­mid­ler. I ste­det øns­ker sta­dig fle­re, av egen fri vil­je, å emi­gre­re til Ir­land. El­ler i det mins­te skaf­fe seg et irsk pass.

I 2018 økte an­tal­let bri­tis­ke stats­bor­ge­re som søk­te om irsk pass med 22 pro­sent. Iføl­ge det irs­ke uten­riks­de­par­te­men­tet mot­tok de 100.000 søk­na­der om irsk pass fra bri­te­ne.

An­tal­let søk­na­der er dob­let si­den et fler­tall av bri­te­ne sa ja til å for­la­te EU i folke­av­stem­nin­gen i 2016.

Fi­nans­sel­ska­pe­ne føl­ger etter

Det var ikke gitt av de sto­re in­ter­na­sjo­na­le fi­nans­in­sti­tu­sjo­ne­ne skul­le vel­ge Dub­lin, frem­for for ek­sem­pel Pa­ris el­ler Frank­furt, som sine fore­truk­ne ho­ved­kvar­te­rer om Lon­dons City skul­le bli en usik­ker havn etter brexit.

Men iføl­ge Fi­nan­ci­al Ti­mes lig­ger nå over 100 søk­na­der på bor­det fra sto­re multi­na­sjo­na­le sel­ska­per, in­ves­te­rings­ban­ker el­ler fi­nans­in­sti­tu­sjo­ner som tren­ger en spe­si­ell auto­ri­sa­sjon for å dri­ve sin virk­som­het fra Dub­lin.

I til­legg er sta­dig fle­re ad­vo­kat- og råd­giv­nings­sel­ska­per på vei til Dub­lin. Det sam­me gjel­der for sto­re in­ter­na­sjo­na­le lege­mid­del­sel­ska­per, iføl­ge FT.

Al­le­re­de en tek­no­lo­gi-hub

Ir­land har al­le­re­de en rek­ke av ver­dens størs­te IT- og tek­no­logi­sel­ska­per in­nen­for lan­dets gren­ser.

En eks­tremt lav sel­skaps­skatt og en ung og vel­ut­dan­net ar­beids­styr­ke vir­ket som flue­pa­pir på sto­re in­ter­na­sjo­na­le sel­ska­per som vil­le vokse i Euro­pa.

... men så sprakk bob­len

Både In­tel, Dell, Micro­soft og Goog­le la sitt euro­pe­is­ke ho­ved­kvar­ter til Ir­land. Med dis­se kom penge­fol­ke­ne, in­ves­te­rings­sel­ska­pe­ne og en van­vit­tig bygge­boom. Det sis­te tak­ket va­ere re­kord­lave ren­ter. Det­te var på be­gyn­nel­sen av 2000-tal­let.

Penge­flyt­te­re, ei­en­doms­in­ves­to­rer og en­tre­pre­nø­rer ble Ir­lands ny­rike eli­te. Også de fles­te irer tok del i fes­ten. Det var kjøpe­fest, låne­fest og bo­lig­fest.

Så sprakk bob­len. Det ble bo­lig­krakk, bygge­krakk, bankkrakk og masse­ar­beids­le­dig­het.

Kel­tisk ti­ger til­ba­ke

Nå er den «kel­tis­ke ti­ge­ren», som Ir­land ble kalt i sine vel­makts­da­ger, til­ba­ke. Ir­land kan nå fris­te med en even­tyr­lig øko­no­misk vekst: Irsk øko­no­mi var blant Euro­pas ster­kes­te i fjor, med en vekst på 7,5 pro­sent. I år er veks­ten for­ven­tet å bli 5 pro­sent.

Ir­land – en ny stor­makt?

Selv­til­li­ten er til­ba­ke hos ire­ne. Nå vil de også set­te spor in­ter­na­sjo­nalt. Ir­land plan­leg­ger å åpne nye am­bas­sa­der og kon­su­la­ter i alle ver­dens­de­ler, fra La­tin-Ame­ri­ka, Asia, Midt­østen og til New Zea­land.

Iføl­ge irsk UD er det­te den størs­te di­plo­ma­tis­ke of­fen­si­ven si­den Ir­land ble uav­hen­gig av Stor­bri­tan­nia i 1921.

– Det er et ele­ment av en brexit-stra­te­gi i det­te. Vi må sør­ge for at sek­to­rer som har va­ert sterkt av­hen­gig av det bri­tis­ke mar­ke­det, får en mu­lig­het til å eks­pan­de­re i nye mar­ke­der, sier Si­mon Co­ve­ney, Ir­lands vise­stats- og uten­riks­mi­nis­ter.

De unge flyt­ter hjem

Da den øko­no­mis­ke kri­sen i Ir­land var på sitt ver­ste i 2011, for­lot over 100.000 av Ir­lands bes­te hjer­ner hjem­lan­det. Ung­dom emi­grer­te i et om­fang som man knapt had­de sett tid­li­ge­re.

Nå opp­le­ver Ir­land at de smar­tes­te ung­dom­me­ne kom­mer til­ba­ke. «Now the brains are coming back», skri­ver The Irish Ti­mes. For førs­te gang på ni år er det fle­re som flyt­ter til Ir­land enn ut av lan­det. I fjor re­tur­ner­te 90.300 til Ir­land, en øk­ning på 6,7 pro­sent.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.