I en se­ku­la­er stat bør folk fi­nan­siere sine egne tros- og livs­syns­sam­funn

826 tros- og livs­syns­sam­funn får stats­støt­te i Nor­ge. Søk­na­den fra Hel­ge Lurås kan un­der­gra­ve den dum­snil­le ord­nin­gen.

Aftenposten - - Forside - Kom­men­tar In­gunn Økland Kom­men­ta­tor

Ja­vel, et stunt. Det var min førs­te re­ak­sjon da jeg i rom­ju­len les­te at Hel­ge Lurås har stif­tet et livs­syns­sam­funn. I Af­ten­pos­ten for­tal­te Lurås at han plan­leg­ger å søke of­fent­li­ge mid­ler til det så­kal­te Yt­rings­fri­hets­for­bun­det (YFO). Han ute­luk­ker ikke at frem­ti­di­ge inn­tek­ter kan gå til nett­avi­sen Re­sett, der Lurås selv er re­dak­tør.

Hvis det­te er et stunt, så kan må­let va­ere å av­slø­re hvor sje­ne­rø­se – for ikke å si dum­snil­le – nors­ke po­li­ti­ke­re er over­for tros- og livs­syns­sam­funn. Men også hvis ini­tia­ti­vet er al­vor­lig ment, kan det un­der­gra­ve ord­nin­gen. Et lite mil­jø med en po­li­tisk agen­da skal alt­så kun­ne håve inn pen­ger bare for­di man kal­ler sin agen­da for et livs­syn?

Små og få krav

Ja, så en­kelt er det i grun­nen. Som i man­ge and­re sek­to­rer hand­ler det om selv­frem­stil­ling og søk­nads­skri­ving. Man­ge kunst­ne­re er blitt kløp­pe­re til å ut­for­me søk­na­der som pas­ser for Kul­tur­rå­det, kom­mu­na­le eta­ter og and­re penge­bin­ger. Det fin­nes til og med pri­va­te aktører som til­byr hjelp til søk­nads­skri­vin­gen. Førs­te bud er å opp­fyl­le de for­mel­le kra­ve­ne.

Kra­ve­ne til tros- og livs­syns­sam­funn er få og små. Man må gans­ke en­kelt gjø­re rede for or­ga­ni­sa­sjons­num­mer, virk­som­het og over­be­vis­ning samt me­to­de for med­lems­re­gist­re­ring.

En­kel­te sø­ke­re får av­slag, men den lis­ten be­står ho­ved­sa­ke­lig av ini­tia­tiv­ta­ge­re som kan mis­ten­kes for trol­ling. Det drei­er seg ek­sem­pel­vis om Church of the Fly­ing spa­get­ti Mons­ter og Church of the Lat­ter Day Du­de.

826 tros- og livs­syns­sam­funn

Støtte­ord­nin­gen er po­pu­la­er og har de sis­te tre åre­ne va­ert i kraf­tig vekst. I 2015 had­de vi i Nor­ge 749 stats­støt­te­de tros- og livs­syns­sam­funn, i 2018 var an­tal­let 826. God­kjen­te sam­funn mot­tar i over­kant av 1000 kro­ner pr. med­lem.

Hva står de for, alle sam­men? Hva tror de på? Noen har en nett­side med spred­te opp­lys­nin­ger, and­re er det vans­ke­lig å skaf­fe in­for­ma­sjon om.

Re­gje­rin­gen øns­ker å skjer­pe kra­ve­ne og har ut­ar­bei­det et nytt lov­for­slag. Det var ute på hø­ring i fjor og skal til be­hand­ling i Stor­tin­get i lø­pet av 2019.

I lov­for­sla­get he­ter det at livs­syns­sam­funn ikke pri­ma­ert kan va­ere et vir­tu­elt fel­les­skap, man må ha fy­sis­ke sam­men­koms­ter. For­må­let kan ikke va­ere po­li­tisk, hu­ma­ni­ta­ert el­ler kul­tu­relt. Med livs­syn me­nes «et sam­men­hen­gen­de sett av opp­fat­nin­ger om men­nes­kets plass i til­va­er­el­sen og sen­tra­le etis­ke spørs­mål». Det trek­kes også en gren­se mot or­ga­ni­sa­sjo­ner som pri­ma­ert frem­mer hel­se og selv­ut­vik­ling.

Et sva­re strev

Frem­ti­dens saks­be­hand­le­re skal få et sva­re strev med å av­gjø­re hvil­ke sam­funn som opp­fyl­ler kri­te­ri­ene der­som lo­ven blir ved­tatt. Hvem kan egent­lig påta seg å de­fi­ne­re hva som er et sam­men­hen­gen­de sett av opp­fat­nin­ger om men­nes­kets plass i til­va­er­el­sen? Løs­nin­gen blir an­ta­ge­lig et sett med stan­dard­for­mu­le­rin­ger som sam­fun­net må pas­se på å bru­ke i søk­nad og selv­pre­sen­ta­sjon.

I til­fel­let Yt­rings­fri­hets­for­bun­det er det ty­de­lig at pre­sen­ta­sjo­nen for­søks­vis tar høy­de for både gjel­den­de re­gel­verk og kra­ve­ne i det nye lov­for­sla­get. YFO har en in­for­ma­tiv nett­side som for­tel­ler om ved­tek­ter, struk­tur og for­mål. For­bun­det har al­le­re­de 2000 med­lem­mer, skal ar­ran­ge­re sam­men­koms­ter og dele ut en egen yt­rings­fri­hets­pris.

Pre­si­dent Hel­ge Lurås har klo­ke­lig valgt å ned­tone den inn­vand­rings­kri­tis­ke lin­jen man­ge for­bin­der med ham og Re­sett. I ste­det he­ter det at YFO skal «kjem­pe mot to­ta­li­ta­ere tenden­ser, po­li­tisk kor­rekt­het og and­re an­grep på de re­el­le, li­be­ra­le ver­di­ene som ble byg­get opp i Euro­pas his­to­rie». Nett­si­den har pyn­te­li­ge for­mu­le­rin­ger om hu­ma­nis­me og yt­rings­fri­het.

Pri­ma­ert po­li­tisk?

Spørs­må­let er om sta­tens saks­be­hand­le­re li­ke­vel vil mene at YFO pri­ma­ert har et po­li­tisk for­mål. Et sprin­gen­de punkt vil an­ta­ge­lig va­ere for­hol­det mel­lom YFO og Re­sett. Lurås kan gjø­re det vans­ke­lig for seg selv der­som han fast­hol­der in­ten­sjo­nen om å vi­dere­føre of­fent­li­ge mid­ler fra stif­tel­se til nett­avis.

Even­tu­elt kan Re­sett kor­ri­ge­res i ret­ning av et med­lems­blad for YFO. Den be­hø­ver ikke å bli po­li­tikk­fri sone av den grunn. Ek­sem­pel­vis dri­ver Hu­man-Etisk For­bund (HEF) nett­avi­sen Fri tan­ke, som sta­dig fron­ter po­li­tis­ke sa­ker og syns­punk­ter. YFO har fel­les­trekk med både HEF og Hu­ma­nist­for­bun­det, som beg­ge er vel­etab­ler­te mot­ta­ge­re av of­fent­lig støt­te.

Brekk­stang for de­batt

Om det er et stunt el­ler al­vor­lig ment, uan­sett kan YFO bli en brekk­stang for kri­tisk de­batt om den stat­li­ge støt­ten til tros- og livs­syns­sam­funn. Inn­vil­gel­se av of­fent­li­ge mid­ler vil av­slø­re hvor lett det er å mel­ke ord­nin­gen. Får YFO nei, vil man med god grunn kun­ne tol­ke det som for­doms­fullt mot en be­stemt po­li­tisk ori­en­te­ring.

I et stør­re per­spek­tiv frem­står den­ne støtte­ord­nin­gen som en etter­lev­ning fra en tid da re­li­gion og sam­funn var to si­der av sam­me sak. I en se­ku­la­er stat bør folk fi­nan­siere sine egne tros- og livs­syns­sam­funn, om nav­net er Freds­fyrs­ten, Yt­rings­fri­hets­for­bun­det, Al-Hu­da Islamsk sen­ter, Hu­man-Etisk For­bund el­ler Den nors­ke kir­ke.

Den­ne støtte­ord­nin­gen frem­står som en etter­lev­ning fra en tid da re­li­gion og sam­funn var to si­der av sam­me sak

ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.