Go­de grun­ner til å va­ere skep­tisk til Sol­bergs øns­ke om fle­re barn

Aftenposten - - Forside - Es­pen Gam­lund, pro­fes­sor i fi­lo­so­fi, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen

Frukt­bar­he­ten har sun­ket i Nor­ge de sis­te åre­ne. I 2017 ble det født 56.633 barn her til lands. Det er 2300 faer­re enn året før og det la­ves­te tal­let som no­en gang er re­gist­rert. Der­som vi skal hol­de tritt med frem­ti­dens demo­gra­fis­ke end­rin­ger, sa­er­lig med en stør­re eldre­be­folk­ning, må vi til­syne­la­ten­de opp­rett­hol­de høy frukt­bar­het i be­folk­nin­gen. Stats­mi­nis­ter Er­na Sol­berg øns­ker der­for at kvin­ner fø­der fle­re barn slik at vi hol­der folke­tal­let oppe.

Sol­berg øns­ker kort sagt at kvin­ner fø­der fle­re barn som et ledd i å opp­rett­hol­de vel­ferds­sta­ten. Hun frem­set­ter der­med et kon­se­kvens­etisk ar­gu­ment som ute­luk­ken­de vekt­leg­ger sam­funns­nyt­ten ved at det fø­des fle­re barn. Et slikt sam­funns­øko­no­misk regne­styk­ke over­ser imid­ler­tid and­re vik­ti­ge etis­ke hen­syn knyt­tet til re­pro­duk­sjon. Her er ni grun­ner til å va­ere skep­tisk til stats­mi­nis­te­rens opp­ford­ring om å få fle­re barn:

1. Val­get om å få barn el­ler ikke er kan­skje den vik­tigs­te be­slut­nin­gen vi men­nes­ker tar i lø­pet av li­vet. Val­get er livs­for­and­ren­de og ir­re­ver­si­belt. Det kan ikke sam­men­lig­nes med and­re valg vi gjør, og det fin­nes in­gen angre­rett. Man bør der­for ten­ke seg godt om før man vel­ger å set­te barn til ver­den. Stats­mi­nis­te­rens pre­fe­ran­ser bør i hvert fall ikke sty­re det val­get.

2. Med stats­mi­nis­te­rens opp­ford­ring re­du­se­res kvin­ner til føde­ma­ski­ner som skal red­de vel­ferds­sta­ten. Det ut­tryk­ker et pro­ble­ma­tisk syn på kvin­ner og de­res stil­ling i sam­fun­net. Og selv om det er kvin­ner som fø­der, er jo man­nen høyst del­ak­tig i å ska­pe barn. Man kan der­for spør­re hvor det ble av man­nen i Sol­bergs tale om den pro­ble­ma­tis­ke frukt­bar­he­ten.

3. Med den fore­slåt­te po­li­tik­ken gjø­res også barn til brik­ker i et stør­re demo­gra- fisk spill hvor re­pro­duk­sjon blir et mid­del til å løse vik­ti­ge sam­funns­ut­ford­rin­ger. Der­med tas det ikke hen­syn til de en­kel­te barn som fø­des på grunn av de­res nytte­ver­di. In­gen av oss som le­ver i dag, har bedt om å bli født. Det val­get ble tatt av våre for­eld­re. Er­na Sol­berg sy­nes na­er­mest å ta for gitt at alle barn som fø­des i Nor­ge, får et liv som er verdt å leve. Men det­te er slett ikke så åpen­bart som man skul­le tro.

4. Man­ge barn opp­le­ver nem­lig om­sorgs­svikt fra sine for­eld­re. De som vur­de­rer å få barn, bør va­ere skik­ket til å va­ere for­eld­re. Hvis man først vel­ger å få barn, så har man en mo­ralsk plikt til å til­eg­ne seg den kunn­skap som er nød­ven­dig for å ta vare på bar­net, for ikke å på­fø­re en uskyl­dig tredje­part al­vor­lig ska­de. Der­som man ikke er vil­li­ge til, el­ler in­ter­es­ser­te i, å va­ere an­svar­li­ge og vel­in­for­mer­te for­eld­re, har man en mo­ralsk plikt til å unn­la­te å få barn. Der­for bør ikke alle bli for­eld­re.

5. Det er ikke nød­ven­dig­vis slik at la­ve­re fød­sels­tall tru­er vel­ferds­sta­tens ek­sis­tens­grunn­lag. Det fin­nes man­ge barn i ver­den uten for­eld­re, og det fin­nes man­ge voks­ne som ikke kan få egne barn. Det er med and­re ord man­ge som vil­le tjent på at fle­re barn kom til Nor­ge. For øv­rig må vi se på mu­lig­he­te­ne for å øke sys­sel­set­tin­gen blant unge inn­vand­re­re, sa­er­lig blant inn­vand­rer­kvin­ner her til lands. Sam­let vil dis­se til­ta­ke­ne kun­ne bøte på den re­du­ser­te frukt­bar­he­ten.

6. Det er ikke alle som kan vel­ge å få barn. Man­ge kvin­ner og menn øns­ker seg barn, men har in­gen å få barn med. Det er med and­re ord man­ge som vil, men som ikke kan føl­ge stats­mi­nis­te­rens opp­ford­ring. Det gjør utvil­somt vondt for dem det gjel­der.

7. Man­ge kvin­ner og menn har le­gi­ti­me grun­ner til ikke å få barn. De øns­ker seg kan­skje et liv uten de for­plik­tel­ser som for­eldre­skap brin­ger med seg. De som ikke øns­ker å få barn, bør ikke føle et press til å re­pro­du­se­re. Fri­vil­lig barn­løs­het bør re­spek­te­res.

8. Re­gje­rin­gen fø­rer i dag en po­li­tikk som gjør det vans­ke­lig å få barn:

For det førs­te opp­le­ver man­ge at bar­se­l­om­sor­gen ikke er god nok. Med tan­ke på at kvin­ner lø­per en ikke ube­ty­de­lig ri­si­ko, både helse­mes­sig og øko­no­misk, ved å få barn, er det vik­tig at de opp­le­ver å bli tatt godt vare på av helse­ve­se­net.

For det and­re er det i dag ikke til­latt med tid­lig fos­ter­dia­gnos­tikk. Det in­ne­ba­erer at kvin­ner nek­tes in­for­ma­sjon om fos­te­ret de ba­erer i ma­gen. Man­ge øns­ker å vite om de får et friskt barn, og det får de alt­så ikke med da­gens re­gel­verk.

Det er ikke nød­ven­dig­vis slik at la­ve­re fød­sels­tall tru­er vel­ferds­sta­tens ek­sis­tens­grunn­lag

For det tred­je gir den fers­ke end­rin­gen i ord­nin­gen med for­eldre­per­mi­sjon for­eld­re re­du­sert valg­fri­het med hen­syn til hvor­dan de vil for­de­le for­eldre­per­mi­sjo­nen.

Sam­let sett fø­rer re­gje­rin­gen en fa­mi­lie­po­li­tikk som ikke leg­ger til ret­te for at kvin­ner skal øns­ke å få fle­re barn.

9. I en tid hvor ver­den gjen­nom­går sto­re og ras­ke for­and­rin­ger, med klima­end­rin­ger og usta­bi­li­tet, er man­ge engste­li­ge for å set­te barn til ver­den.

Trus­se­len fra glo­ba­le klima­end­rin­ger gir oss dess­uten grun­ner til ikke å få så man­ge barn i fremtiden. Den trus­se­len er også langt mer al­vor­lig enn de sam­funns­øko­no­mis­ke kost­na­de­ne for­bun­det med re­du­sert frukt­bar­het.

I val­get mel­lom on­der bør vi prio­ri­te­re å red­de kli­ma­et gjen­nom å set­te faer­re barn til ver­den frem­for å tro at vi skal red­de vel­ferds­sta­ten gjen­nom å føde fle­re barn.

Sam­let sett er det alt­så man­ge og vik­ti­ge etis­ke hen­syn som det bør tas stil­ling til i spørs­mål om re­pro­duk­sjon. Det bør ikke va­ere en mål­set­ting at flest mu­lig kvin­ner fø­der fle­re barn.

Til det er val­get om å få barn for vik­tig.

Med stats­mi­nis­te­rens opp­ford­ring re­du­se­res kvin­ner til føde­ma­ski­ner som skal red­de vel­ferds­sta­ten, skri­ver kro­nikk­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.