Psy­ko­logi­forsk­ning gjel­der bare for no­en få men­nes­ker

Sterk kri­tikk av all­menn­gyl­dig­he­ten til forsk­ning i psy­ko­lo­gi.

Aftenposten - - Viten - Ni­na Kris­ti­an­sen , re­dak­tør, Forsk­ning.no

Psy­ko­lo­gi er po­pu­la­ert. Vi er fa­sci­nert av den­ne vi­ten­ska­pen som gir inn­blikk i men­neske­sin­net. Hvor­for ten­ker og hand­ler vi som vi gjør? Hva er guns­tig ad­ferd på jobb og i par­for­hold? Hvor­dan kan syk­dom og ska­der på sin­net le­ges? Men nå får psy­ko­logi­forsk­nin­gen al­vor­li­ge skudd for bau­gen.

100 stu­di­er på nytt

Det førs­te sto­re skud­det kom for tre år si­den, da no­en psy­ko­logi­fors­ke­re gjor­de 100 stu­di­er på nytt for å sjek­ke om re­sul­ta­te­ne ble de sam­me. Det ble de ikke: Bare 39 stu­di­er fikk sam­me re­sul­tat and­re gang. Det­te ut­løs­te har­de, fag­li­ge de­bat­ter. Ikke nøy­ak­tig nok gjen­ta­gel­se av stu­die­ne, me­ner no­en. Mye av den psy­ko­lo­gis­ke forsk­nin­gen hol­der ikke mål, me­ner and­re.

Nå kom­mer ny kri­tikk, også den­ne gan­gen fra fa­gets egne.

Et spe­sial­num­mer av tids­skrif­tet PNAS er viet til en an­nen type svak­het i psy­ko­logi­forsk­nin­gen. Kri­tik­ken går ut på at fors­ke­re gjen­nom fa­gets his­to­rie har stu­dert en viss type men­nes­ker, som de så ut­gir for å re­pre­sen­te­re alle. Det gjør at forsk­nin­gen slett ikke kan si noe all­menn­gyl­dig om det men­nes­ke­li­ge sinn og ad­ferd, iføl­ge kri­ti­ker­ne.

Euro­pa og USA do­mi­ne­rer

Nit­ti pro­sent av del­ta­ger­ne i psy­ko­logi­stu­di­er kom­mer fra Euro­pa og USA, men de ut­gjør bare 18 pro­sent av ver­dens be­folk­ning, iføl­ge en av kri­ti­ker­ne, Michael D. Gur­ven, i et skriv fra Uni­ver­sity of Ca­li­for­nia San­ta Bar­ba­ra. Han pe­ker på at fors­ke­re i psy­ko­lo­gi dess­uten hen­ter inn stu­den­ter som del­ta­ge­re i stu­die­ne sine. Dis­se hvi­te, ur­ba­ne ung­dom­me­ne er ikke en­gang re­pre­sen­ta­ti­ve for be­folk­nin­gen i sitt eget land, me­ner Gur­ven.

Tre opp­tel­lin­ger fra 2008, 2014 og 2017 vi­ser sam­me tendens. Ikke bare er det en sva­ert li­ten an­del av ver­dens be­folk­ning som ut­gjør det men­nes­ke­li­ge ma­te­ria­let i psy­ko­logi­forsk­nin­gen, det er også en li­ten an­del av den vest­li­ge be­folk­nin­gen. Tre psy­ko­logi­fors­ke­re skri­ver i sin ar­tik­kel i PNAS at pro­ble­met dess­ver­re ikke stop­per der. Da de gikk gjen­nom et ut­valg psy­ko­logi­stu­di­er i sin opp­tel­ling, fant de at mer enn 72 pro­sent mang­let in­for­ma­sjon om ut­val­get av del­ta­ge­re. Mer enn 80 pro­sent av stu­die­ne had­de in­gen ana­ly­se av kjønns- el­ler kul­tur­for­skjel­ler og hva sli­ke for­skjel­ler kun­ne bety for re­sul­ta­te­ne og ge­ne­ra­li­se­rin­gen av dem.

Vest­li­ge, rike de­mo­kra­ti­er

Kunn­ska­pen om men­nes­ket som kom­mer ut av psy­ko­logi­forsk­ning, er der­med bare gyl­dig for no­en av dem som bor i vest­li­ge, rike de­mo­kra­ti­er. Men fors­ker­ne frem­stil­ler for ofte re­sul­ta­te­ne sine som inn­sikt i alle men­nes­kers tan­ker og ad­ferd, hev­der kri­ti­ker­ne i PNAS.

Fle­re av dem vil for­kas­te mye av den tid­li­ge­re forsk­nin­gen, for­di re­sul­ta­te­ne ikke er gyl­di­ge på tvers av land, be­folk­nings­grup­per, sam­funns­lag og kul­tu­rer.

Psy­ko­logi­pro­fes­sor Hei­di Kel­ler opp­ford­rer i sin ar­tik­kel: Fors­ke­re i psy­ko­lo­gi må ta inn­over seg mang­fol­det i men­nes­ke­he­ten. Først når de tar mang­fol­det på al­vor, blir forsk­nin­gen bed­re og kan bru­kes til å bed­re folks liv.

ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK/ NTB SCANPIX

Fors­ke­re har stu­dert for få ty­per men­nes­ker, ly­der kri­tik­ken mot psy­ko­logi­fa­get.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.