Uklokt av Helge André Njåstad
Stortingsrepresentanter må søke å opptre som forbilder. De må ikke utnytte alle muligheter for en ekstra krone.
Frps stortingsrepresentant Helge André Njåstad reiser hyppig rundt i landet og møter mennesker som gir ham nyttig innsikt. Det er bra at stortingsrepresentanter tar turen ut i landet og har lav terskel for å møte velgere og andre.
NRKs avsløringer av Njåstads reisemønster utløser imidlertid spørsmål om hans reiser alltid er utløst av et ønske om å møte velgere, eller om velgermøtene snarere er utløst av hans ønske om å reise.
NRK viser frem et påfallende mønster i Njåstads reisevirksomhet. Han tar inn på relativt fine hoteller sammen med familiemedlemmer og kombinerer oppholdene med et møte med lokale representanter for naeringslivet. Det gjør at han kan føre kostnader knyttet til reisen som reiseregning og få refundert utgifter fra Stortinget.
Ingenting tyder på at Njåstad har brutt davaerende regler for reiseregninger på Stortinget. Men selv om regler ikke brytes, er det mulig å opptre langt klokere enn Njåstad nå har gjort.
Stortingsrepresentanter må søke å opptre som forbilder. De må ikke utnytte alle muligheter for en ekstra krone. Det må saerlig gjelde når kronene er skattefinansiert.
Er man, som Njåstad, i tillegg opptatt av nøysom offentlig pengebruk, bør det vaere et selvstendig poeng å tenke gjennom om utgiftene man fører, er nødvendige. Det er for eksempel merkelig, og på grensen til regelbrudd, å føre full diett hvis man er på et hotellopphold hovedsakelig i privat regi. Det er også betenkelig hvis reisene motiveres av et ønske om å besøke et bestemt hotell med familien, for så å finne på politiske møter som kan passe med det ønsket. Da kan prioriteringene mellom alle som har nytte av å møte et medlem av finanskomiteen, bli styrt av feil forhold.
Som Aftenposten har avdekket gjennom en serie av saker, har Stortinget hatt et for lemfeldig forhold til refusjoner av blant annet reiseutgifter. Reglene er nå blitt endret, og kravene til dokumentasjon er styrket.
Det er helt nødvendig at stortingsrepresentantene har lav terskel for å reise ut i landet, og de skal selvsagt refunderes for kostnader knyttet til det. Ordningen må heller ikke bli så byråkratisk at den hever terskelen for reiser.
Men et tillitsbasert system krever at ingen misbruker tilliten. Det må aldri oppstå tvil om representantenes motivasjon for å reise på Stortingets regning, for eksempel. Avsløringene de siste månedene blir forhåpentligvis en vekker i så måte. Vårt politiske system fortjener politikere som ikke misbruker gode ordninger.