Kapitalist med dårlig smak eller nasjonsbygger?

[Lillian Vambheim er redaktør for A-magasinet]

Er det mulig å eie så mye at man ikke selv aner hvor mye det er? Det er mange som har bygget landet, men en hallingdøl har preget Norges utvikling på sin egen måte. Ikke på utpreget estetisk vis, kanskje, men desto mer har han påvirket forbruksvanene våre.

Siden han i 1950 kjøpte sin første bygård i handlegaten Karl Johan i Oslo, er Olav Thon blitt den enkeltpersonen som eier flest kvadratmeter i landet. For flertallet av oss er det lett å holde oversikten over hva vi eier. En leilighet eller et hus, og de heldige har kanskje en hytte. Punktum. Men da vi ba Thon om å få oversikt over eiendomsmassen hans, viste det seg at det ikke var like enkelt.

Vi måtte rett og slett kartlegge den selv. I dagens hovedsak har vi regnet ut at det grovt sett dreier seg om 5 millioner kvadratmeter – i Norge. Meningene om mannen og bygningsmassen han etterlater seg, er mange. Noen kaller ham en kynisk kapitalist som gjør Norge styggere, mens andre hyller ham som nasjonsbygger. På folkemunne kalles han kong Olav. Men det er ikke mye overklasse og ekstravaganse over mannen privat, selv om gulvflatene han eier, tilsvarer 282 utgaver av Slottet som troner øverst på Karl Johan – gaten der det hele startet – og huser en ekte konge.

Thon har dyrket motsetningen mellom sin forretningsdrift og sin personlige livsstil. Han har tilrettelagt for alt fra naeringsbygg, hoteller og kjøpesentre i byer og utkantstrøk, som har gitt økt privatbilisme og kjøpepress. Men selv foretrekker han naturen og kjøper seg aldri en dyr caffe latte. Det er ikke lett å få svar på hva som har drevet ham i alle disse årene, men mannen uten arvinger etterlater oss en arv som vil prege hverdagen vår fremover.

lillian@aftenposten.no