Høyt over hverdagen

Toppturer er blitt folkesport.

Jølster, Sogn og Fjordane

Jeg har ventet lenge. Men en dag ligger det et hvitt lag der oppe på toppene. Jeg går i boden og henter skiene fra mørket. Jeg skal gå opp der solen skinner og snøen ligger.

TOPPTURBØLGEN. Trenden har skyllet over landet i noen år. Mens det før kun var noen få ivrige sjeler som spente på seg fjellski eller telemarkski og tegnet spor i fjellsidene, er randonnee nå naermest blitt en folkesport. Sportsbutikkene melder om eksplosjon i salg av toppturutstyr, og fjell som tidligere bare fikk besøk på sommeren, er blitt helårsattraksjoner.

Slik er det også med Tindefjellet, et karakteristisk fjell over enden av Jølstravatnet i vest. Det er liksom mitt fjell, det har stått der høyreist og støtt gjennom oppveksten, like bak huset. Vinterstid har det likevel vaert fremmed. Inntil nå.

OPPOVER. Nede i skogen er det kaldt, men dunjakken legges motvillig i sekken. All erfaring tilsier at det fort blir varmt når vi begynner å gå. Snøen er hard og skarp. Men det skjer noe idet skogen tynnes ut – underlaget blir et mykt teppe. Selv om pulsen stiger i bakkene, som blir stadig brattere, er det en kjaerkommen letthet i snøen.

Når fjellet kler seg i hvitt, endrer det karakter. Det blir litt større, litt mer alvorlig, det forlanger en annen type respekt. Vi går med noen ekstra meter mellom oss opp den bratteste kneika ved det såkalte Gygraklovet, for å belaste underlaget minst mulig. Spenningen i kroppen øker mens jeg tråkker meg taktfast og bestemt oppover skråningen. Det er ingen overhengende fare for at noe skal skje, men du kan aldri vaere helt sikker.

BAKSIDEN AV MEDALJEN. Snøskred utløses av skigåere hvert eneste år. I 90 prosent av tilfellene der folk omkommer, er det den omkomne eller andre i turgruppen som har utløst skredet.

Espen Nordahl driver guideselskapet Midnight Sun Mountain Guides i Tromsø og har skredkurs som kjerneaktivitet. Nordahl tror kunnskap er det viktigste for å unngå skredulykker. Han anbefaler å gå rolig til verks før man begynner med toppturer vinterstid.

– Folk har så dårlig tid og går inn i aktiviteten med en gang. Gå på toppturkurs og skredkurs, det finnes tilbud overalt. Bruk venner som har erfaring og ha åpen kommunikasjon med turkameratene underveis på turen. Med tryggheten blir gleden ved å vaere ute større.

Nordahl var ute allerede tidlig i oktober, han er ikke fremmed for å baere skiene på ryggen for å finne snø. Alle de positive sidene med denne turformen gjør at toppene lokker.

– Det er hele opplevelsen, oppturen, det å kjenne at kroppen fungerer, se utsikten, vaere på toppen sammen med gode venner, gjøre seg klar for nedturen. Nedkjøringen blir gjerne trukket frem som det sentrale, men den er bare en del av det hele, sier Espen Nordahl.

ENKLE GLEDER. Det kan for eksempel vaere så enkelt som å kjenne solen i ansiktet like under toppen av Tindefjellet en dag i starten av januar. Den varmer ikke stort, men du verden så mye den varmer likevel. Og som parodien på en solhungrig nordmann blir jeg stående med øynene lukket og halsen strukket så langt som det går, mens lyskrystallene danser på netthinnen.

Tåken har lagt seg som et lokk over skyggelandet der nede. De høyeste toppene stikker opp som nunataker gjennom isen. Og på en av disse står vi, i det som kjennes som et eget univers, hvor hverdagen ikke finnes.

a-magasinet@aftenposten.no

Det er hele opplevelsen, oppturen, det å kjenne at kroppen fungerer, se utsikten, vaere på toppen sammen med gode venner, gjøre seg klar for nedturen.

Espen Nordahl