sunn og klima­venn­lig

Koke­bø­ker som gjør deg

Aftenposten - - Forside - Anmeldelse Hil­de Øst­by

Da jeg førs­te gang ble ve­ge­ta­ria­ner for nes­ten 25 år si­den, opp­sto det nes­ten all­tid mis­for­stå­el­ser. Folk an­tok at jeg had­de dyp­pet hele ho­det i ideo­lo­gi­er fra 70-tal­let, og at jeg mest sann­syn­lig til­brak­te fri­ti­den min med å kas­te ma­ling på kvin­ner i pels­kå­per. Og at jeg fore­trakk vond mat, for ek­sem­pel over­drev­ne meng­der rå­kost og kina­kål.

Men den enk­le grun­nen til at jeg ble veg­gis, var bare at jeg lik­te grønn­sa­ker best, og føl­te meg mest vel når jeg ikke spis­te kjøtt. Det var ren ego­is­me, selv om det var vel­dig hyg­ge­lig å spa­re liv­e­ne til en­del dyr på vei­en.

Jeg els­ker dyr.

Hjemme­strik­ke­de un­der­buk­ser

Jeg har va­ert kjøtt­eter i pe­rio­der, mest for­di det til ti­der har va­ert gans­ke an­stren­gen­de å va­ere ve­ge­ta­ria­ner og for­di det etter hvert fin­nes mye bra øko­lo­gisk kjøtt fra godt be­hand­le­de dyr å få tak i.

De sis­te åre­ne er jeg lyk­ke­lig til­ba­ke på grønn­saks­vog­na. Til­sam­men har jeg va­ert ve­ge­ta­ria­ner i over ti år. Og når jeg nå sier at jeg er ve­ge­ta­ria­ner i sel­skaps­li­vet el­ler på res­tau­rant, er det in­gen som leer et øyen­lokk el­ler slår en ner­vøs vits. Fak­tisk er jeg plut­se­lig blitt tren­dy.

Det er et mye stør­re ut­bud enn før, og det er langt let­te­re å va­ere ve­ge­ta­ria­ner i dag. Og noe har skjedd med den ideo­lo­gis­ke over­byg­nin­gen til ve­ge­tar­ma­ten: Den er ikke len­ger for­bun­det med hjemme­strik­ke­de un­der­buk­ser og langt, uflidd hår. Nå opp­fat­tes ikke grønn­saks­ma­ten som hip­pie el­ler fa­na­tisk.

Ve­ge­ta­ria­ner som klima­til­tak

Og nå har jeg et helt nytt trumf­kort i er­met. Hvor­for jeg med enda bed­re sam­vit­tig­het enn før kan si at jeg er ve­ge­ta­ria­ner: kli­ma­et. Kli­ma­kri­sen har gjort de grønn­saks­spi­sen­de av oss til de mest for­nuf­ti­ge.

Fors­ker Joseph Poore ved Uni­ver­si­te­tet i Ox­ford me­ner at å slut­te å spi­se kjøtt og mei­eri­pro­duk­ter er det som i størst grad kan re­du­se­re klima­av­tryk­ket vårt.

Hvis 30 pro­sent av klima­ut­slip­pe­ne er knyt­tet til mat­pro­duk­sjon, er det vik­tig om vi spi­ser den ma­ten som gjør minst ska­de på pla­ne­ten og som det kre­ver minst res­sur­ser å pro­du­se­re: grønn­sa­ker.

Hvor­dan jeg skal for­hol­de meg til at in­sek­ter snart blir den mest klima­venn­li­ge ma­ten, or­ker jeg ikke å ten­ke på ak­ku­rat nå. Pro­ses­sert kjøtt er også kreft­frem­kal­len­de, for­tel­ler WHO, det er selv­føl­ge­lig sun­ne­re å spi­se grønn­sa­ker.

Jeg tror fort­satt at det som gjør meg mest mo­ti­vert for å hol­de meg grønn, er at det er godt.

Og nå la­ger me­ster­kok­ke­ne ny­de­lig ve­ge­tar­mat. Som mo­der­ne ve­ge­ta­ria­ner spi­ser jeg avan­ser­te grønn­saks­ret­ter og er pas­se mett i ma­gen og glad og lys­tig hele da­gen, som Thor­bjørn Eg­ner vil­le sagt det. Jeg kan rett og slett gas­se meg grønn.

Fi­re nye og en gam­mel kjen­ning

Nå har jeg tes­tet fi­re ve­ge­tar­koke­bø­ker som kom ut i høst, og som er del av den nye, grøn­ne bøl­gen. Men jeg kun­ne ikke dy meg, og hen­falt i til­legg til min gode, gam­le føl­ge­svenn på kjøk­ke­net, Ja­mie Oli­ver, som i høst kom ut med bo­ken Ja­mie Cooks Ita­ly.

Jeg els­ker den.

Her pre­sen­te­rer han vel­sma­ken­de opp­skrif­ter han har sam­let inn fra beste­mød­re over hele Ita­lia, og det er mat med mas­se smak.

Grun­nen til at jeg bru­ker Ja­mie Oli­vers bø­ker mye, er at sva­ert man­ge av opp­skrif­te­ne hans er ve­ge­ta­ris­ke el­ler let­te å gjø­re ve­ge­ta­ris­ke. De er vel­sma­ken­de, noen gan­ger over­ras­ken­de, og som re­gel vel­dig let­te å lage. Noe av det bes­te og mest over­då­di­ge jeg har spist i det sis­te, hen­tet jeg fra den­ne bo­ken: risotto­gra­teng med flaske­gress­kar, alt­så, en risot­to som er bakt i ov­nen med ost og gress­kar og med en ny­de­lig, gyl­len skor­pe på top­pen.

God, gam­mel­dags mine­st­rone­sup­pe med en vri blir hel­ler ikke feil.

Bøn­ner på jule­kvel­den

Grønn­saks­koke­boka av Tom Vic­tor Gaus­dal og Sti­an Flo­er laerte meg en helt fan­tas­tisk bøn­necassou­let med tør­ket trakt­kan­ta­rell, kokt med vin og laur­ba­er. Med den­ne ret­ten ble det klart for meg at jeg har fått en ny beste­venn på kjøk­ke­net.

Grønn­saks­koke­boka ble kå­ret til Bes­te nors­ke koke­bok i fjor, og etter at første­inn­tryk­ket av bo­ken had­de skapt av­skrek­ket pa­nikk – med sine ele­gant an­ret­te­de og fik­se ku­li­na­ris­ke per­ler, per­fekt lys­satt og vak­kert fo­to­gra­fert – opp­da­get jeg at den slett ikke var vans­ke­lig å føl­ge i det hele tatt. Den bare så sånn ut.

Jeg får na­tur­lig nok ikke tes­tet opp­skrif­ter som «dam­pet dun­kjev­le med hol­lan­da­i­se og sprø løk» el­ler «strand­stjerne­sa­lat» med det førs­te, etter­som in­gre­di­en­se­ne må pluk­kes i den nors­ke, frie og ak­ku­rat nå ned­snød­de na­tur. Men grønn­saks­la­sag­ne uten pas­ta, blom­kål med ri­s­te­de has­sel­nøt­ter, to­ma­trisot­to, bakt gul­rot og pas­ti­nakk og ter­te med fem løk er blitt la­get fle­re gan­ger, rett og slett for­di det var for godt til å la va­ere.

Gaus­dal og Flo­ers bok er vir­ke­lig i sa­er­klas­se. Den er en ny, ab­so­lutt fa­vo­ritt. Den er lett å bru­ke, og for­fat­ter­ne skri­ver

Tom Vic­tor Gaus­dal og Sti­an Flo­ers bok er vir­ke­lig i sa­er­klas­se. Sma­ke­ne er ny­de­li­ge.

An­mel­der Hil­de Øst­by på kjøk­ke­net sitt på Vå­ler­en­ga. ALLE FOTO: MAG­NUS K. BJØRKE

An­mel­de­ren har tes­tet fem ve­ge­tar­koke­bø­ker. Grønn­saks­koke­boka er hen­nes fa­vo­ritt.

I Grønn­saks­koke­boka an­be­fa­ler kok­ke­ne Tom Vic­tor Gaus­dal og Sti­an Flo­er å ka­ra­mel­li­se­re gul­røt­ter med pas­ti­nakk.

The­re­se Elgquists ve­ge­ta­ris­ke koke­bok Grøn­ne mål­ti­der hand­ler nes­ten ute­luk­ken­de om avan­ser­te sa­la­ter.

Vår an­mel­der an­be­fa­ler en av Ja­mie Oli­vers ve­ge­tar­r­isot­to­er.

Pi­stasj­nøt­ter kan bru­kes til å lage for ek­sem­pel pi­stasjpe­sto.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.