sunn og klimavennlig
Kokebøker som gjør deg
Da jeg første gang ble vegetarianer for nesten 25 år siden, oppsto det nesten alltid misforståelser. Folk antok at jeg hadde dyppet hele hodet i ideologier fra 70-tallet, og at jeg mest sannsynlig tilbrakte fritiden min med å kaste maling på kvinner i pelskåper. Og at jeg foretrakk vond mat, for eksempel overdrevne mengder råkost og kinakål.
Men den enkle grunnen til at jeg ble veggis, var bare at jeg likte grønnsaker best, og følte meg mest vel når jeg ikke spiste kjøtt. Det var ren egoisme, selv om det var veldig hyggelig å spare livene til endel dyr på veien.
Jeg elsker dyr.
Hjemmestrikkede underbukser
Jeg har vaert kjøtteter i perioder, mest fordi det til tider har vaert ganske anstrengende å vaere vegetarianer og fordi det etter hvert finnes mye bra økologisk kjøtt fra godt behandlede dyr å få tak i.
De siste årene er jeg lykkelig tilbake på grønnsaksvogna. Tilsammen har jeg vaert vegetarianer i over ti år. Og når jeg nå sier at jeg er vegetarianer i selskapslivet eller på restaurant, er det ingen som leer et øyenlokk eller slår en nervøs vits. Faktisk er jeg plutselig blitt trendy.
Det er et mye større utbud enn før, og det er langt lettere å vaere vegetarianer i dag. Og noe har skjedd med den ideologiske overbygningen til vegetarmaten: Den er ikke lenger forbundet med hjemmestrikkede underbukser og langt, uflidd hår. Nå oppfattes ikke grønnsaksmaten som hippie eller fanatisk.
Vegetarianer som klimatiltak
Og nå har jeg et helt nytt trumfkort i ermet. Hvorfor jeg med enda bedre samvittighet enn før kan si at jeg er vegetarianer: klimaet. Klimakrisen har gjort de grønnsaksspisende av oss til de mest fornuftige.
Forsker Joseph Poore ved Universitetet i Oxford mener at å slutte å spise kjøtt og meieriprodukter er det som i størst grad kan redusere klimaavtrykket vårt.
Hvis 30 prosent av klimautslippene er knyttet til matproduksjon, er det viktig om vi spiser den maten som gjør minst skade på planeten og som det krever minst ressurser å produsere: grønnsaker.
Hvordan jeg skal forholde meg til at insekter snart blir den mest klimavennlige maten, orker jeg ikke å tenke på akkurat nå. Prosessert kjøtt er også kreftfremkallende, forteller WHO, det er selvfølgelig sunnere å spise grønnsaker.
Jeg tror fortsatt at det som gjør meg mest motivert for å holde meg grønn, er at det er godt.
Og nå lager mesterkokkene nydelig vegetarmat. Som moderne vegetarianer spiser jeg avanserte grønnsaksretter og er passe mett i magen og glad og lystig hele dagen, som Thorbjørn Egner ville sagt det. Jeg kan rett og slett gasse meg grønn.
Fire nye og en gammel kjenning
Nå har jeg testet fire vegetarkokebøker som kom ut i høst, og som er del av den nye, grønne bølgen. Men jeg kunne ikke dy meg, og henfalt i tillegg til min gode, gamle følgesvenn på kjøkkenet, Jamie Oliver, som i høst kom ut med boken Jamie Cooks Italy.
Jeg elsker den.
Her presenterer han velsmakende oppskrifter han har samlet inn fra bestemødre over hele Italia, og det er mat med masse smak.
Grunnen til at jeg bruker Jamie Olivers bøker mye, er at svaert mange av oppskriftene hans er vegetariske eller lette å gjøre vegetariske. De er velsmakende, noen ganger overraskende, og som regel veldig lette å lage. Noe av det beste og mest overdådige jeg har spist i det siste, hentet jeg fra denne boken: risottograteng med flaskegresskar, altså, en risotto som er bakt i ovnen med ost og gresskar og med en nydelig, gyllen skorpe på toppen.
God, gammeldags minestronesuppe med en vri blir heller ikke feil.
Bønner på julekvelden
Grønnsakskokeboka av Tom Victor Gausdal og Stian Floer laerte meg en helt fantastisk bønnecassoulet med tørket traktkantarell, kokt med vin og laurbaer. Med denne retten ble det klart for meg at jeg har fått en ny bestevenn på kjøkkenet.
Grønnsakskokeboka ble kåret til Beste norske kokebok i fjor, og etter at førsteinntrykket av boken hadde skapt avskrekket panikk – med sine elegant anrettede og fikse kulinariske perler, perfekt lyssatt og vakkert fotografert – oppdaget jeg at den slett ikke var vanskelig å følge i det hele tatt. Den bare så sånn ut.
Jeg får naturlig nok ikke testet oppskrifter som «dampet dunkjevle med hollandaise og sprø løk» eller «strandstjernesalat» med det første, ettersom ingrediensene må plukkes i den norske, frie og akkurat nå nedsnødde natur. Men grønnsakslasagne uten pasta, blomkål med ristede hasselnøtter, tomatrisotto, bakt gulrot og pastinakk og terte med fem løk er blitt laget flere ganger, rett og slett fordi det var for godt til å la vaere.
Gausdal og Floers bok er virkelig i saerklasse. Den er en ny, absolutt favoritt. Den er lett å bruke, og forfatterne skriver
Tom Victor Gausdal og Stian Floers bok er virkelig i saerklasse. Smakene er nydelige.