– «Svenske tilstander» har tatt over for «helt Texas»
– Begrepet svenske tilstander har tatt over for «helt Texas», sier forfatter David Lie. Tiden i Biskopsgården i Göteborg har satt sine spor.
Jeg bodde 15 år i Oslo, og jeg kan aldri huske at jeg var redd. I Biskopsgården ble jeg etter hvert engstelig, sier David Lie som er aktuell med romanen Festningsverket.
I en undersøkelse svensk politi har gjort, havnet Biskopsgården i Göteborg på 10. plass over Sveriges farligste bydeler. Her bodde også Lie i en periode av livet sitt. I likhet med romanens hovedperson ville han bare komme seg bort.
– Det er så synd, for alle forstedene i Göteborg ligger jo så fint til. De er naturskjønne og egentlig perfekte steder å bo med små barn. Mange hater de store blokkene, men jeg er ikke allergisk mot betonghusene der de ligger rett ved skogkanten, sier Lie og fortsetter:
– Veldig ofte dreier det seg om fin funkisarkitektur, som de såkalte «bananhusene» i Biskopsgården. Helt nydelige hus, med funksjonelt interiør. Dessverre vedlikeholdes de dårlig, på grensen til ikke i det hele tatt.
Bagateller kan utløse en hendelse
Det er ikke først og fremst arkitekturen som har ført til at Biskopsgården på Hisingen i Göteborg har fått et dårlig rykte. Forstaden er blitt et av bildene på mislykket integrering og svenske tilstander.
– Begrepet svenske tilstander har tatt over for «helt Texas», humrer han.
– Det er ikke like ille som det blir fremstilt i norske medier, men situasjonen er problematisk og ugunstig, ingen tvil om det. Disse ungdommene bedriver grov vold, de har skytevåpen, og ofte er det bare bagateller som utløser en hendelse. Når det er sagt, skal man passe seg for å generalisere. De fleste som bor i disse bydelene er ikke gjengkriminelle, men helt vanlige folk som blir offer for omstendighetene. Når man samtidig ikke har ressursene til å komme seg unna, gir det en klaustrofobisk følelse, fortsetter han.
– Først var det mest skyting på kvelden
Lie er ikke i tvil om at Göteborg er en segregert by. Selv ble han aldri vitne til skuddveksling, men han kunne ikke unngå å høre om det og bli preget av det.
– Jeg sjekket Göteborgs-Posten hver morgen for å se om det hadde vaert nye skyteepisoder, sier han.
– Først var det mest skyting på kvelden. Jeg husker at samboeren min og jeg sa at snart kom det til å skje på dagtid også. Kun kort tid etterpå kunne vi lese om en far med to barn som ble fanget i skuddlinjen midt på torget en fredag ettermiddag. De sto helt stille der. Heldigvis gikk det bra. Det var da jeg virkelig begynte å bli redd, og det var veldig uvant.
Norsk presse og kommentatorer har skrevet mye om den svenske berøringsangsten. Det ble bråk da Karl Ove Knausgård i et essay kritiserte et svensk debattklima med både lav takhøyde og berøringsangst.
– I den svenske offentligheten, i medier og blant politikere, snakker man ikke så åpent om utfordringene. Men det er et folkedyp i Sverige også, og der florerer det en del mørke følelser og rett på sak-prat. Jeg tror det hemmede og politisk korrekte debattklimaet skaper en hel del journalist- og politikerforakt.
– Er det innvandring som er årsaken til det valgkaoset vi ser i Sverige i dag?
– Vanskelig å si, jeg er ingen ekspert, tross alt, men jeg tror det gikk litt galt for Sverige under den store bølgen av syriske flyktningene. Når man vegrer seg for å snakke åpent om problemene, så gavner det partier som Sverigedemokraterna. Jeg liker jo Sveriges vilje til å ville redde folk, men de greier ikke å følge opp, sukker Lie, som ikke mener at innvandringsstopp er noe svar.
– Jeg etterlyser bare en bedre oppfølging av den i utgangspunktet gode viljen Sverige viser fra offentlig hold når det gjelder flyktninger og innvandrere.
Klassereise i revers
Lie forteller at deler av romanen er direkte selvbiografisk. Tiden i bydelen har satt sine spor og ble en slags trigger til romanen, som han beskriver som en slags omvendt klassereise.
– Min hovedperson er en middelklassegutt med mastergrad i idéhistorie som han ikke har brukt til noe fornuftig. Han er langt fra Knausgårds alfahann og har ingen autoritet på noen områder. Han har tatt klassereisen i revers, og i Biskopsgården føler han at han omsider har falt helt ned på bunnen sosialt sett. Dette skaper et ubehag i ham, men også en skyldfølelse over nettopp dette ubehaget.
– Det er litt av en identitetskrise du beskriver?
– Ja, han har mislykkes i rollen som den moderne mannen. Han vil det beste, er etter beste evne ihuga feminist og sosialist, men er og blir arbeidsledig med dårlige fremtidsutsikter i det nye landet. Han har dessuten to små barn han er desperat etter å gi alt, noe han slett ikke er sikker på at han vil greie.
Boligkø og stadig flytting
– Du har jo kommet unna nå, men hvordan havnet du i høyblokken?
– Samboeren min er svensk, så på et tidspunkt ble det til at vi flyttet til Göteborg, hvor hun vokste opp. Og om du ikke vil kjøpe bolig her, men isteden leie, må du stå i boligkø i lange tider, og da havner man i første omgang i de billigste og minst attraktive områdene. Så må man jobbe seg gradvis naermere målet, med stadig flytting til mer gunstige boliger på leiemarkedet, sier Lie.
Nå føler han seg tryggere på nytt bosted i en blandet bydel, uten nevneverdig voldskriminalitet.