Det mest trøblete kommentarfeltet lever i beste – eller verste – velgående
Det er et paradoks at det er de kommentarfeltene som redaksjonene tross alt har best kontroll med, som nå stenges ned.
Nest mest leste sak i Aftenposten denne uken: Nettavisen stenger kommentarfeltene med umiddelbar virkning. Redaktør Gunnar Stavrums begrunnelse er grei: For mange bruker tid på sjikane og å skjelle hverandre ut fremfor å diskutere sak.
Betyr det at den offentlige debatten her i landet nå blir bedre, nå som både Dagbladet og Nettavisen har stengt ned muligheten for å kommentere i bunnen av sine artikler?
Nei, det er ikke sikkert. Det mest trøblete kommentarfeltet lever nemlig fortsatt i beste – eller verste – velgående, og det lar seg dessverre ikke så godt styre av redaksjoner. Vi snakker selvsagt om Facebook-kommentarfeltene.
Vi kan starte med det åpenbare: På Aftenpostens Facebook-side trenger du ikke på noen måte lese artikkelen før du skriver i kommentarfeltet. Nei, du trenger ikke engang gå inn på artikkelen. Leser man et vanlig kommentarfelt på Facebook, kommer det klart frem at ganske få av dem som kommenterer, har lest saken de skriver om. Det er et dårlig utgangspunkt for et konstruktivt ordskifte.
Det Facebook ikke lar oss gjøre
På Aftenposten.no har vi fortsatt kommentarfelter på utvalgte saker – og selvsagt på alle debattsaker. Vi bruker mye tid og penger på å gjøre kommentarfeltene mest mulig relevante og gode, og de følges tett gjennom hele døgnet.
En del vurderinger må gjøres fra sak til sak. Blant annet: Er det grunn til å tro at kommentarfelt gjør denne saken bedre eller tilfører saken vesentlige poenger? Hvis svaret er nei, publiserer vi saken uten kommentarfelt. Bør kommentarfeltet stenges på natten, da det erfaringsmessig er større risiko for usaklige kommentarer? Saker som i stor grad handler om enkeltpersoner er dårlig egnet for åpent kommentarfelt. Det samme er saker om ulykker eller kriminalsaker, der det kan komme spekulasjoner vi ikke ønsker.
Men Facebook fratar oss mange av disse valgene når vi legger ut saker på Aftenpostens Facebook-side. Vi kan ikke publisere saker der uten kommentarfelt. Vi kan ikke stenge kommentarfeltet over natten. Hvis Facebook-debatten skulle spore av, kan vi heller ikke stenge den. Alternativet er da å slette hele innlegget, men da forsvinner jo også alle gode bidrag.
Bommer
Derfor bommer Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås litt når han i Nettavisen oppfordrer norske medier til å finne løsninger for å redigere sine Facebook-sider.
Ja, vi tar selvsagt ansvaret for det som publiseres på våre Facebook-sider og kan gjøre en bedre jobb med å svare og følge opp.
Men det er en utfordring at Facebook ligger minst ti år bak når det gjelder å legge til rette for medier som ønsker å følge opp kommentarfeltene. Facebook er selvsagt ikke laget spesielt for mediene, men små grep kunne gjort kommentarfeltene bedre. Det ville både Facebook og deres brukere ha nytt godt av.
De som bidrar selv
Åmås skal for øvrig ha ros for at han leser og bidrar i kommentarfeltene, både på medienes nettsteder og på Facebook. Det samme gjør skribenter som Bjørn Staerk, Kristian Gundersen, Einar Lie og Øyvind Strømmen.
De gjør det neppe for å redde kommentarfeltene, men fordi kommentarfeltene kan vaere givende for dem som selv gir det en sjanse.
Så kan det hende Åmås og noen av oss andre har vaert for ambisiøse når vi trodde at kommentarfeltene kunne bli en bred offentlig debatt. Men de kan forhåpentlig fortsatt vaere interessante og relevante, også i 2019.