7 av 10 fortsatte svangerskapet til tross for avvik hos fosteret

Det viser data fra 56.000 gravide gjennom 24 år.

Dette er den eneste undersøkelsen i Norge med detaljert oversikt over hvilke diagnoser som ligger til grunn for at fostre blir senabortert, sier professor emeritus Sturla Eik-Nes ved NTNU. Undersøkelsen er nylig oppdatert. Endring av abortlovens omstridte § 2c har vaert spilt inn som et viktig krav for KrF i regjeringsforhandlingene på Gran. Paragrafen åpner for senabort på grunn av «stor fare for alvorlig sykdom hos fosteret».

Data fra 56.312 gravide er vurdert ved det fostermedisinske senteret ved St. Olavs hospital i Trondheim. De gravide kom fra en «normalbefolkning» i Trondheim og åtte omegnskommuner og var inne til rutineultralyd i tidsrommet 1987–2011.

I denne perioden ble 838 fostre diagnostisert med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik.

Av disse valgte 252 kvinner å avbryte svangerskapet.

– Vi har detaljerte, medisinske data om de aborterte fostrene, inkludert funn fra obduksjon, sier Eik-Nes.

– Det er ikke slik at trenden går i retning av at flere velger å avbryte svangerskapet for mindre alvorlig sykdom hos fosteret. Syv av ti velger å fortsette svangerskapet til tross for sykdom eller avvik hos fosteret.

Han mener dette er viktig informasjon å få frem i debatten om abortloven.

Nyere tall analysert

Tallene for 15-årsperioden 1987 til 2001 er offentliggjort tidligere som del av doktorgradsarbeidet til gynekologspesialist Kristin Offerdal. Nylig har hun, sammen med Eik-Nes og leder for utdanningen av jordmødre i ultralyd ved NTNU, førsteamanuensis Eva Tegnander, gått gjennom tall fra 2007 til 2011.

De fant ingen endring i årsakene til at kvinner velger å avbryte svangerskapet. Ni av ti fostre som senaborteres har fremdeles dødelige tilstander eller vil få alvorlig funksjonshemning.

Eik-Nes legger til at det ikke er grunn til å tro at dette har endret seg etter 2011.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvilke avvik eller sykdommer som har gitt grunnlag for abort etter paragraf 2c. Medisinsk fødselsregister (MFR) har kun tall over medfødte misdannelser for å avdekke økt forekomst av dette.

– Vi har ikke statistikk over hvilke diagnoser som er årsak til senabort, sier overlege Kristine Stangenes.

Mange dør i mors liv

Eik-Nes påpeker at noen kvinner satset på å føre svangerskapet videre med veldig alvorlige tilstander, kanskje med et ørlite håp om overlevelse.

Men de fleste som bestemte seg for å gå videre med svangerskapet, hadde ifølge undersøkelsen foster med tilstander av lettere alvorlighetsgrad (6–9, se faktaramme)

Mange blir fulgt tett opp av eksperter på fostermedisin ved overvåking av svangerskapet, inngrep på fosteret i mors liv og spesiell tilrettelegging av fødsel.

– Det som ikke har kommet klart nok frem i debatten, er mangfoldet i diagnosene som kan oppstå i svangerskapet, og at dødeligheten er stor før fødsel, påpeker Eik-Nes.

– Det er lite kjent at blant fostre med Downs syndrom blir bare 60 av 100 født levende, mens 40 prosent dør.

Han advarer mot å erstatte «alvorlig sykdom» i § 2c med en formulering om «ikke levedyktighet» som grunn for senabort.

– Det vil representere en omlegging det blir vanskelig for fostermedisinere å arbeide etter, mener han.

Økning av Downs syndrom som senabort-årsak

I perioden 1987–2001 ble det tilsammen abortert 20 fostre med Downs syndrom i Trondheimsområdet – 12, 3 prosent av senabortene. I siste femårsperiode, 2007 −2011, ble 13 abortert (14,6 prosent av senabortene).

– Disse lokale tallene fra Trøndelag sier oss lite, sier Eik-Nes.

– All vurdering av trender for Downs syndrom krever analyser av en stor populasjon, gjerne nasjonale tall.

Risikoen for at fosteret har Downs syndrom øker med morens alder.

– Alderen for gravide har gått betydelig opp siste 20 år. Politikere som er opptatt av å kommentere fødsler og aborter av Downs syndrom, bør sette seg grundig inn i dette litt komplekse fenomenet, sier EikNes.

– Vi tok valget. Det var hjerterått.

– Jeg trodde jeg skulle greie å stå i det – å takle å få et barn med kromosomavvik.

– Men da vi fikk beskjeden, bestemte vi oss for å ta abort. Det var et hjerterått valg å ta. Likevel var det riktig for oss, sier den 33 år gamle sykepleieren.

Paret tok tidlig-ultralyd på en privat klinikk i uke 11 for å se om alt var som det skulle. De fikk sjokk da det ble avdekket at barnet høyst sannsynlig hadde Downs syndrom. Morkakeprøve senere ga visshet.

I et innlegg i Aftenposten fortalte hun om hvor skamfull hun følte seg.

– Men vi ville ikke få et sykt barn bare