Omkamp om vassdragene

70 prosent av norsk vannkraft får nye miljøregler innen 2022, blant annet for å ta vare på fisken. Det kan bety årlig tap av strømproduksjon tilsvarende forbuket i Drammen på tre år.

LAKS ELLER STRØM 70 prosent av Norges vassdrag får nye miljøregler. Det kan bety et årlig strømtap tilsvarende det Drammen bruker på tre år.

Vøringsfossen ligger i vinterdvale. Knapt en synlig vanndråpe kastes ut i det tørrlagte juvet. I begynnelsen av 1970-årene fikk Statkraft konsesjon til å regulere fossen, men måtte la 12 kubikkmeter vann i sekundet fosse fritt for turistene i sommermånedene. Vannet som skapte den enorme fossen, samles i det kunstige Sysenmagasinet.

Nå skal vilkårene revurderes. Spørsmålet er blant annet om det skal slippes mer vann ut fra Sysenmagasinet på vinterstid til glede for laksen i elven under fossen. Det kan bety mindre strøm fra turbinene.

Dette vassdraget som ender i Eidfjord, er ikke det eneste som skal få nye vilkår.

Omkamper om naturinngrep I det stille pågår det nå omkamper om de enorme miljøinngrepene som skjedde da vannkraften ble bygget ut. Dette kalles vilkårsrevisjon (se faktaramme) og betyr at på nytt skal fiskeinteresser, turisme og truede dyrearter veies mot hensynet til sikker kraftforsyning.

Det store spørsmålet er om eierne av kraftverkene må la mer vann renne fritt og dermed tape inntekter fra strøm, eller om det holder med andre tiltak.

– Da disse konsesjonene ble gitt for over 50 år siden, var man opptatt av å bygge landet. Hensynet til miljøet var underordnet. Nå kan man si at vi reparerer noe av inngrepene i naturen, forklarer Carsten Jensen i Norges- vassdrags og energidirektorat (NVE) til Aftenposten.

Målet er «å forbedre miljøsituasjonen i regulerte vassdrag.» Men dette skal veies opp mot hovedmålet for konsesjonene som er produksjon av elektrisk kraft, har Oljeog energidepartementet slått fast.

I 2013 lagde NVE og Miljødirektoratet en rapport om vilkårsrevisjonene. I den legger de til grunn en minstevannføring tilsvarende det som pålegges ved nye kraftutbygginger. Det vil føre til at Norge taper mellom 2,6 og 3,4 twh i årlig produksjon.

Til sammenligning er årlig strømforbruk i Drammen 1 twh. Bergen bruker omkring 3,8 twh.

Statkraft er det selskapet som blir mest berørt av at vilkårene endres.

Marianne Holmen, avdelingsleder for konsesjoner i Statkraft, sier at i deres beregninger basert på NVE og Miljødirektoratets rapport om vilkårsrevisjoner, kan krafttapet årlig ligge mellom 2 og 6 TWh regulerbar vannkraft, med et snitt på 4 TWh.

Ansvaret for helheten Statkraft støtter hovedformålet med vilkårsrevisjoner, men er samtidig opptatt av at forvaltningen ser hele kraftproduksjonen i sammenheng. Selskapet er bekymret for tap av regulerbar vannkraft.

Jensen i NVE sier at hvert vassdrag skal vurderes for seg.

– Vår oppgave er å vurdere blant annet forsyningssikkerhet og kraftproduksjon opp mot naturinteresser. Vi legger ikke skjul på at avveining mellom natur og kraftinteressene er en vanskelig avveining, sier Jensen.

En håndfull vilkårsrevisjoner er så langt ferdigstilt. Mange av de største og mest omstridte vassdragene gjenstår.

– For de revisjonene som er ferdig behandlet ligger produksjonstapet i størrelsesorden 1–3 prosent, forklarer Holmen, men legger til at dette kan øke ytterligere når vedtatte vannplaner legges til grunn for vilkårsrevisjonene.

– Men vil ikke denne vilkårsrevisjonen kunne føre til økte strømpriser for forbrukerne?

– Basert på det vi ser nå, ganske tidlig i revisjonene av vilkårene, vil jeg anta at den påvirkningen vil vaere relativt liten. Men det er denne balansen mellom naturhensyn og kraftproduksjon som vi må ivareta hele tiden, sier Jensen.

Rapporten som Miljødirektoratet og NVE laget sammen graderte de 187 vassdragene. 50 vassdrag er gitt høyeste prioritet for vilkårsrevisjon.

Denne konklusjonen er omstridt. Generalsekretaer Christian Steel i Sabima, en paraplyorganisasjon for miljø- og naturorganisasjoner, mener at hensynet til kraftproduksjonen veier tyngst.

– Vi er svaert bekymret for at naturhensyn underordnes, noe vi ikke kan akseptere, sier Steel.

Jensen fra NVE sier at det er lett å kritisere en slik liste eller rapport.

– Men det viktige er at hvert vassdrag skal vurderes for seg på bakgrunn av de innspillene vi får, og de vurderingene som vi selv gjør, sier Jensen.

Innspill fra natur-, naeringsinteressenter og lokale myndigheter kan endre prioriteringen.

– De 50 vassdragene vi har på listen er de som vi da vurderte at vi får mest miljø for pengene. Listen er ingen fasit, men et utgangspunkt, sier Jensen.

Andre tiltak for fisk Men det er ikke bare økt vannføring som kan få fisken tilbake. Det kan gjøres tiltak som å bygge laksetrapper, skape kunstige kulper for fisken, eller man kan flytte vannmengde fra sommer til vinter.

For få år siden økte Statkraft vintervannføringen i Bjoreio med én kubikkmeter i sekundet mot å kutte i sommervannføringen. Krafttapet gjennom et år, ble det samme.

– Ved å kutte sommervannføringen fra 12 kubikkmeter til 11 og sende en kubikkmeter mer om dagen om vinteren, er nok til å sikre 90 prosent av gytegropene, sier Rolf Jenssen, senior spesialist miljø i Statkraft.

Sommerturistene som kommer for å se Vøringsfossen merker ikke forskjell. Det gjør forhåpentligvis laksen.

Fylkesmannen i Hordaland mener fortsatt at laksestammen er for liten. Det er bare sjøørret det er lov å fiske i denne elven – ennå.