So­sia­le medi­ers skygge­side er et sort hull

Aftenposten - - Forside - å Kommentar Joa­cim Lund, kom­men­ta­tor

Si­li­con Val­ley-ve­te­ran ber alle sten­ge so­sia­le medi­er-kon­to­ene sine. Nå.

Slett alle kon­to­ene dine nå.

I en ny bok er dét den utve­ty­di­ge opp­ford­rin­gen fra en av Si­li­con Val­leys mest inn­fly­tel­ses­rike pio­né­rer, han som an­gi­ve­lig kom opp med vir­tu­al rea­li­ty-be­gre­pet i sin tid, Ja­ron La­ni­er.

Det er for­res­ten ikke bare La­ni­er som an­be­fa­ler det. Fryk­ten for so­sia­le medi­er kom­mer fra over­ras­ken­de hold.

«Enorm skyld­fø­lel­se». Man­ge sat­te kaf­fen i hal­sen da Sean Par­ker, Face­bo­oks tid­li­ge­re topp­sjef, for et års tid si­den be­skrev hvor­dan Face­bo­oks for­ret­nings­mo­dell ble til.

«Det hand­let bare om hvor­dan vi skul­le kla­re å kap­re mest mu­lig av ti­den og opp­merk­som­he­ten din,» for­klar­te han, inn­røm­met å ha ut­nyt­tet «en svak­het i den men­nes­ke­li­ge psy­ken» og ut­tryk­te dyp be­kym­ring for våre barns hjer­ner.

Om­trent sam­ti­dig sa Cha­math Pali­hapiti­ya, tid­li­ge­re sen­tral i Face­bo­oks av­de­ling for bru­ker­vekst, i en fore­les­ning på Stan­ford Bu­si­ness school at «de dopa­min­drev­ne til­bake­mel­dings-hams­ter­hju­le­ne vi skap­te øde­leg­ger sam­fun­net».

«Jeg har en enorm skyld­fø­lel­se,» la han til.

Beg­ge har første­hånds­er­fa­ring. In­gen av dem – hel­ler ikke La­ni­er – er tek­no­lo­giskep­ti­ke­re. In­gen er imot mo­bil­te­le­fo­ner, in­ter­nett el­ler so­sia­le medi­er.

De me­ner at for­ret­nings­mo­del­len er uetisk.

Vane­dan­nen­de Iføl­ge La­ni­er er for­ret­nings­mo­del­len som Face­bo­ok og Goog­le fron­ter like en­kel som den er far­lig: Re­klame­fi­nan­sier­te gra­tis­tje­nes­ter. «Re­kla­me» er nem­lig ikke hva det en gang var. Ikke «gra­tis» hel­ler.

«Det som tid­li­ge­re ble kalt re­kla­me, er blitt kon­ti­nu­er­lig over­vå­king, ana­ly­se og ma­ni­pu­le­ring av ad­ferd,» skri­ver La­ni­er.

Inn­sik­ten i bru­ker­nes tids­bruk, nett­verk, handle­møns­ter og an­nen in­for­ma­sjon gir sel­ska­pe­ne de bes­te for­ut­set­nin­ge­ne for å se mønst­re i bru­ker­nes ad­ferd og ma­ni­pu­le­re dem uten at de for­står det selv. Dét er eks­tremt ver­di­fullt for an­non­sø­re­ne. Og for kref­ter som har som mål å svekke de­mo­kra­tis­ke pro­ses­ser og de­sta­bi­li­se­re na­sjo­nal el­ler in­ter­na­sjo­nal po­li­tikk. Cam­brid­ge Ana­ly­ti­cas rol­le i Trumps valg­kamp er et ek­sem­pel på det. Rus­sisk pro­pa­gan­da i Ukrai­na et an­net. Vol­den mot ro­hin­g­ya­ene i My­an­mar et tred­je.

Vir­ke­lig­he­ten er øde­lagt Platt­for­me­nes stra­te­gi er å bru­ke vir­tu­el­le be­løn­nin­ger for å på­vir­ke be­løn­nings­sen­te­ret i hjer­nen, slik Par­ker og Pali­hapiti­ya på­pe­ker. Stein­al­der­hjer­nen skil­ler ikke mel­lom vir­ke­li­ge og vir­tu­el­le be­løn­nin­ger. Der­med kan dis­se tje­nes­te­ne by på noe vir­ke­lig­he­ten ikke kan, og bru­ker­ne blir hek­tet.

Jeg har selv tatt meg i å gå ut av Face­bo­ok i ett se­kund og inn igjen det nes­te – fle­re gan­ger på rad. Ut og inn og ut og inn. Helt zom­bie. Og mens jeg er der in­ne, me­ner La­ni­er, øde­leg­ger jeg både meg selv og res­ten av men­nes­ke­he­ten.

Tre tris­te ting

Av­hen­gig­het får sjel­den frem det bes­te i folk, og når alle stir­rer på te­le­fo­ne­ne sine, hind­rer det na­tur­lig kom­mu­ni­ka­sjon. Det er én ting. En an­nen er at so­sia­le medi­er, som jo mar­keds­fø­rer seg som sam­len­de og de­mo­kra­ti­se­ren­de, i vir­ke­lig­he­ten svek­ker yt­rings­fri­he­ten.

Pro­vo­se­ren­de ad­ferd ska­per mer en­ga­sje­ment enn venn­lig­het, og løf­tes der­for frem, hev­der La­ni­er. Norsk forsk­ning pe­ker på noe av det samme.

«En fun­ge­ren­de of­fent­lig­het er sann­hets­sø­ken­de, den byg­ger på ut­veks­ling av ra­sjo­nel­le ar­gu­men­ter, og den er åpen for kri­tisk me­nings­bryt­ning,» skri­ver Arn­finn H. Midt­bøen i den Fritt Ord-fi­nan­sier­te rap­por­ten Of­fent­lig­he­tens gren­ser fra Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning. Rap­por­ten vi­ser at trus­ler og hate­ful­le yt­rin­ger er et pro­blem, men langt­fra det enes­te. Frykt for å bli mis­for­stått, lat­ter­lig­gjort el­ler frem­stå som ra­sis­tisk får en uro­vek­ken­de stor an­del av be­folk­nin­gen til å av­stå fra ord­skif­tet.

Det tred­je sør­ge­li­ge er at «sann­he­ten» på dis­se platt­for­me­ne de­fi­ne­res på må­ter bru­ker­ne ikke for­står. Av rus­sis­ke troll­fab­rik­ker, pro­pa­ganda­kam­pan­jer, hem­me­li­ge al­go­rit­mer, hor­der av fals­ke pro­fi­ler og an­nen løgn og fan­te­ri.

Det er et ri­si­ka­belt eks­pe­ri­ment, me­ner La­ni­er, når men­nes­ke­he­ten opp­le­ver ver­den gjen­nom en pro­pa­ganda­ma­skin.

Det er selv­sagt mye po­si­tivt med Face­bo­ok og Goog­le. Spørs­må­let er om det opp­vei­er for alt det ne­ga­ti­ve.

Kan­skje vil det gjø­re det i frem­ti­den.

Vid­un­der­li­ge nye ver­den Ak­ku­rat nå kjem­per kjem­pe­ne for å for­bed­re om­døm­met, som etter det sis­te årets skan­da­ler er på et bunnivå.

So­sia­le medi­ers skygge­side er et sort hull. De fles­te ser det. Li­ke­vel tvi­ler jeg på at sa­er­lig man­ge vil føl­ge La­ni­ers opp­ford­ring om å slet­te kon­to­ene sine. Alle and­re er jo der. Alt skjer der. For man­ge opp­le­ves å slet­te Face­bo­ok-kon­to­en som sy­no­nymt med å slet­te ven­ner, fa­mi­lie, kol­le­ger og kar­rie­re.

Unn­ta­ket er de unge. De har for­latt Face­bo­ok al­le­re­de.

Ja­ron La­ni­er kan frem­stå som tek­no­lo­giskep­ti­ker, men en skal ikke skue hun­den på hå­re­ne.FOTO: MICHAEL PROBST, AP / NTB SCANPIX

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.