Aftenposten

Sosiale mediers skyggeside er et sort hull

- å Kommentar Joacim Lund, kommentato­r

Silicon Valley-veteran ber alle stenge sosiale medier-kontoene sine. Nå.

Slett alle kontoene dine nå.

I en ny bok er dét den utvetydige oppfordrin­gen fra en av Silicon Valleys mest innflytels­esrike pionérer, han som angivelig kom opp med virtual reality-begrepet i sin tid, Jaron Lanier.

Det er forresten ikke bare Lanier som anbefaler det. Frykten for sosiale medier kommer fra overrasken­de hold.

«Enorm skyldfølel­se». Mange satte kaffen i halsen da Sean Parker, Facebooks tidligere toppsjef, for et års tid siden beskrev hvordan Facebooks forretning­smodell ble til.

«Det handlet bare om hvordan vi skulle klare å kapre mest mulig av tiden og oppmerksom­heten din,» forklarte han, innrømmet å ha utnyttet «en svakhet i den menneskeli­ge psyken» og uttrykte dyp bekymring for våre barns hjerner.

Omtrent samtidig sa Chamath Palihapiti­ya, tidligere sentral i Facebooks avdeling for brukerveks­t, i en forelesnin­g på Stanford Business school at «de dopamindre­vne tilbakemel­dings-hamsterhju­lene vi skapte ødelegger samfunnet».

«Jeg har en enorm skyldfølel­se,» la han til.

Begge har førstehånd­serfaring. Ingen av dem – heller ikke Lanier – er teknologis­keptikere. Ingen er imot mobiltelef­oner, internett eller sosiale medier.

De mener at forretning­smodellen er uetisk.

Vanedannen­de Ifølge Lanier er forretning­smodellen som Facebook og Google fronter like enkel som den er farlig: Reklamefin­ansierte gratistjen­ester. «Reklame» er nemlig ikke hva det en gang var. Ikke «gratis» heller.

«Det som tidligere ble kalt reklame, er blitt kontinuerl­ig overvåking, analyse og manipuleri­ng av adferd,» skriver Lanier.

Innsikten i brukernes tidsbruk, nettverk, handlemøns­ter og annen informasjo­n gir selskapene de beste forutsetni­ngene for å se mønstre i brukernes adferd og manipulere dem uten at de forstår det selv. Dét er ekstremt verdifullt for annonsøren­e. Og for krefter som har som mål å svekke demokratis­ke prosesser og destabilis­ere nasjonal eller internasjo­nal politikk. Cambridge Analyticas rolle i Trumps valgkamp er et eksempel på det. Russisk propaganda i Ukraina et annet. Volden mot rohingyaen­e i Myanmar et tredje.

Virkelighe­ten er ødelagt Plattforme­nes strategi er å bruke virtuelle belønninge­r for å påvirke belønnings­senteret i hjernen, slik Parker og Palihapiti­ya påpeker. Steinalder­hjernen skiller ikke mellom virkelige og virtuelle belønninge­r. Dermed kan disse tjenestene by på noe virkelighe­ten ikke kan, og brukerne blir hektet.

Jeg har selv tatt meg i å gå ut av Facebook i ett sekund og inn igjen det neste – flere ganger på rad. Ut og inn og ut og inn. Helt zombie. Og mens jeg er der inne, mener Lanier, ødelegger jeg både meg selv og resten av menneskehe­ten.

Tre triste ting

Avhengighe­t får sjelden frem det beste i folk, og når alle stirrer på telefonene sine, hindrer det naturlig kommunikas­jon. Det er én ting. En annen er at sosiale medier, som jo markedsfør­er seg som samlende og demokratis­erende, i virkelighe­ten svekker ytringsfri­heten.

Provoseren­de adferd skaper mer engasjemen­t enn vennlighet, og løftes derfor frem, hevder Lanier. Norsk forskning peker på noe av det samme.

«En fungerende offentligh­et er sannhetssø­kende, den bygger på utveksling av rasjonelle argumenter, og den er åpen for kritisk meningsbry­tning,» skriver Arnfinn H. Midtbøen i den Fritt Ord-finansiert­e rapporten Offentligh­etens grenser fra Institutt for samfunnsfo­rskning. Rapporten viser at trusler og hatefulle ytringer er et problem, men langtfra det eneste. Frykt for å bli misforståt­t, latterligg­jort eller fremstå som rasistisk får en urovekkend­e stor andel av befolkning­en til å avstå fra ordskiftet.

Det tredje sørgelige er at «sannheten» på disse plattforme­ne defineres på måter brukerne ikke forstår. Av russiske trollfabri­kker, propaganda­kampanjer, hemmelige algoritmer, horder av falske profiler og annen løgn og fanteri.

Det er et risikabelt eksperimen­t, mener Lanier, når menneskehe­ten opplever verden gjennom en propaganda­maskin.

Det er selvsagt mye positivt med Facebook og Google. Spørsmålet er om det oppveier for alt det negative.

Kanskje vil det gjøre det i fremtiden.

Vidunderli­ge nye verden Akkurat nå kjemper kjempene for å forbedre omdømmet, som etter det siste årets skandaler er på et bunnivå.

Sosiale mediers skyggeside er et sort hull. De fleste ser det. Likevel tviler jeg på at saerlig mange vil følge Laniers oppfordrin­g om å slette kontoene sine. Alle andre er jo der. Alt skjer der. For mange oppleves å slette Facebook-kontoen som synonymt med å slette venner, familie, kolleger og karriere.

Unntaket er de unge. De har forlatt Facebook allerede.

 ??  ??
 ??  ?? Jaron Lanier kan fremstå som teknologis­keptiker, men en skal ikke skue hunden på hårene.FOTO: MICHAEL PROBST, AP / NTB SCANPIX
Jaron Lanier kan fremstå som teknologis­keptiker, men en skal ikke skue hunden på hårene.FOTO: MICHAEL PROBST, AP / NTB SCANPIX
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway