Derfor er Venezuelas økonomi en katastrofe
Det er størrelsen på fryktet inflasjon i Venezuela i år Her er årsaken til den største økonomiske katastrofen i moderne tid.
De siste årene har
Venezuela drevet et eksperiment for å se hva som skjer når en regjering erklaerer krig mot alle former for ekspertise.
De siste årene har Venezuela drevet et eksperiment for å se hva som skjer når en regjering erklaerer krig mot alle former for ekspertise. Resultatet er blitt klart synlig de siste fem årene: En av de største økonomiske katastrofer i moderne historie.
Trass i at landet har de største oljereservene i verden, er Venezuelas økonomi krympet med 47 prosent siden slutten av 2013. For å sette det i perspektiv er dette dobbelt så ille som Hellas under eurokrisen, og hvis trenden fortsetter, vil Venezuelas situasjon bli verre enn Zimbabwe under hyperinflasjonen, eller til og med Ukraina i årene etter kommunismens fall.
Verdens høyeste inflasjon
Det vil si at foruten land som er rammet av borgerkrig, er Venezuela på nippet til å lide større økonomisk skade enn noen andre i senere år.
Men det som gjør saken enda verre, er at Venezuela også har den verste inflasjonen i verden i dag.
Det internasjonale pengefondet (IMF) gjetter at den vil nå opp i 10 millioner prosent innen utgangen av dette året, men dette er ikke mer enn som så: en gjetning. Vårt beste anslag er at inflasjonen «bare» er rundt 112 000 prosent, uten at det gir noen saerlig trøst.
Priskontrollen som myndighetene har brukt for å forsøke å benekte denne realiteten, har bare ført til mangel på mat og medisiner, lange køer og voldshandlinger.
Det er en økonomisk krise som er blitt til en humanitaer krise, som i sin tur har utløst en migrantkrise. Rundt tre millioner mennesker, eller 10 prosent av hele befolkningen, har dratt til naboland som Colombia.
Hvordan kunne et land som burde ha vaert så rikt ende opp som så fattig? Vanligvis får man to svar på dette, og ingen av dem er riktige.
Det første er at dette bare handler om olje. Venezuelas økonomi er tross alt helt avhengig av den, så det virker ikke akkurat som noen overraskelse at den ene bryter sammen når den andre også har gjort det. Det eneste problemet med denne forklaringen er at, så riktig den enn er, så er den ikke riktig nok. Bare se på SaudiArabia. Dette landet er ikke mindre avhengig av olje, men det har greid å vokse 11 prosent de siste fem årene. Så det må vaere noe annet som foregår i Venezuela.
Sosialisme-forklaringen
Og hvis du lytter til den konservative nyhetskanalen Fox News, kjenner du den angivelige forklaringen: sosialisme. Det har seg slik, ifølge New Yorks tidligere borgermester Michael Bloomberg, at «radikal omfordeling» uvegerlig har tatt livet av Venezuelas «gullgås».
Men hvis dette var tilfellet, hvorfor har et land som – igjen Saudi-Arabia – vaert i stand til å bruke mye av oljepengene sine på folket uten å ha blitt rammet av samme skjebne?
Eller hvordan kan et land som Danmark ha økt skattene langt mer enn Venezuela noen gang har forsøkt, og likevel oppnådd sunn vekst? Svaret er naturligvis at det heller ikke er sosialismen som har skylden.
Sparket flinke, hyret lojale
Det som egentlig er skjedd, er at lave oljepriser har avslørt omfanget av den venezuelanske regjeringens feilgrep. Disse hadde ikke noe å gjøre med for høy skattlegging, men alt å gjøre med for dårlig økonomisk styring.
Kortversjonen av forklaringen er at regjeringen tok over den ene sektoren etter den andre – stål, gruvedrift, landbruk – bare for å nevne noen få. De kvittet seg med folk som var dyktige i jobben, slik at de kunne sette inn nye som var dyktige til å opptre lojalt.
Dette førte til en forutsigbar uthuling av produksjonen. Ting som man før lagde hjemme, måtte plutselig kjøpes fra utlandet.
Regjeringen kunne i det minste dekke over hvor stor del av økonomien som var blitt undergravet på denne måten, så lenge en høy oljepris ga dem pengene de behøvde til å kjøpe ting.
Men den greide aldri å skjule det så godt som den burde, fordi også oljeindustrien ble uthulet. Avdøde president Chavez´ etterfølgere hadde nemlig sparket de fleste av de erfarne ingeniørene som hadde streiket mot regimet og tvunget bort utenlandske selskaper som faktisk visste hva de drev med.
Alt i alt behandlet regimet det statseide oljeselskapet som en sparegris de kunne ta penger ut av, uten noen gang å måtte legge på noe igjen, selv da oljeproduksjonen sank på grunn av manglende investeringer.
Det er grunnen til at myndighetene måtte hente frem seddelpressen for å betale for saker og ting. Selv da oljeprisen var notert med tresifrede tall, og nå når den er sunket drastisk, må de virkelig sette fart på pressen.
Den beste måten å se for seg chavista-regimet er som en ekstremt kortsynt mafia. I stedet for å kreve beskyttelsespenger av naeringslivet – «fin fabrikk du har der, synd om noe skulle skje den» – har regjeringen simpelthen plyndret bedriftene inntil det ikke var noe mer å ta.
Den forsøkte å late som om dette ikke skjedde, ved å bruke noen av oljepengene sine til å gi folk boliger og helsestell.
Når det ikke var nok – trykket de i stedet opp pengene de behøvde. Men til slutt kunne de ikke engang gjøre det når inntektene forsvant. Regjeringen måtte trykke så mye penger at de ble verdiløse.
Trass i alt dette finnes det ingen garanti for at chavista-regimet kommer til å miste grepet om makten. Langt ifra. De militaere står på deres side mot opposisjonen. Hvorfor?
Jo, fordi like skadelige som Chavez’ arvtagere har vaert for økonomien, like nyttige har de vaert for seg selv og deres kompiser. Det handler ikke bare om rikdommen de har ekspropriert.
Tjener på nedturen
De har opprettet et system der de kan tjene penger på selve nedbrytingen av systemet. For noen av dem innebaerer det bruk av statsmaskineriet til narkotikahandel. For andre dreier det seg om bruk av regimets fortrinnsrett til dollar for å gjøre risikofri profitt i valutamarkedene. Men uansett har historien vaert den samme: Økonomisk ruin fungerer helt fint for dem.Noe som, når du tenker etter, kan innebaere det verste av alt: At dette eksperimentet i menneskelig elendighet kan komme til å fortsette lenge.
Norsk enerett: Aftenposten