Når bør staten bruke opp pengene sine?

Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.

Norge, som andre europeiske land, står overfor en historisk utfordring. Eldrebølgen vil, i raskt tempo, gjøre velferdsstaten mye dyrere de neste 10–15 årene.

Noen, senest professor i økonomisk historie, Einar Lie, tror det må skatteøkninger og økte egenandeler til.

Men Norge er annerledes. Vi kan komme mye bedre ut av det enn andre land. Der andre land har gjeld, har vi penger på bok.

En krone her og en krone der

Andre land har også forsøkt å bygge opp fond. Men så har de lurt seg selv, selv rike oljeland. De har nemlig samtidig lånt penger.

Derfor er det så oppsiktsvekkende at Erna Solbergs utvidede regjering er villig til å prøve samme oppskrift.

Vi skal fortsatt bruke penger fra Oljefondet. Men vi må da også kunne låne litt ved siden av, mener hun.

I hvert fall til å betale for store ekstraordinaere utgifter, som byggingen av et nytt regjeringskvartal, til anslagsvis 15 milliarder kroner og til å erstatte fregatten Helge Ingstad, til 4 milliarder kroner.

Det viktigste er signalvirkningen. Men det første som i så fall skjer, er at det blir vanskeligere å følge med i statens pengebruk.

Det enkle blir vanskelig

Hittil har det vaert nokså enkelt. I fjor oppsummerte mediene budsjettet omtrent slik:

«Regjeringen forslår å bruke 231 milliarder kroner av Oljefondet i 2019, 10 milliarder mer enn i 2018.»

Da visste vi hvor mye som manglet på at statens vanlige inntekter dekket utgiftene.

Men hvis vi også skal låne ved siden, må det korrigeres og regnes.

Det får meg til å tenke på Alf Prøysens eventyr om geitekillingen som hadde laert å telle. Den talte først seg selv.

«Én, sa geitekillingen.»

Så kom det en kalv forbi.

«Skal jeg telle deg også?

Hvis det ikke gjør vondt så, sa kalven». Det er dette er striden dreier seg. Erna Solberg er redd at det skal gjøre vondt at hennes pengebruk blir telt.

Hun kunne ha sagt: Vi står overfor så store utgifter at vi de kommende årene må bruke mer oljepenger, mer enn handlingsregelen foreskriver.

Men politisk ville det gjøre vondt. Derfor vil hun ty til annen, mer usynlig pengekilde i tillegg til Oljefondet – nemlig statlige låneopptak.

Oppsiktsvekkende bokføring

Store, ekstraordinaere utgifter skal ikke lenger regnes som utgifter. De skal i stedet gjemmes «under streken» blant statlige utlån. Og statlige utlån, finansieres ikke av Oljefondet, men ved at staten selv låner inn penger.

Statsministeren synes å ha glemt eller fortrengt at regjeringen selv har varslet at reglene som hun ønsker å bryte, nå skal slås fast i lovform. Dette står svart på hvitt i stortingsmeldingen om ny lov for Norges Bank.

Det skal bli lovbrudd å låne penger for å dekke statlige utgifter. Pengebruken må synliggjøres ved å ta pengene fra Oljefondet.

Det gjelder å hindre at vi lurer oss selv.

Tynn begrunnelse

Solberg hevdet i intervju med NTB mandag at forslaget skyldes «en ekstraordinaer og unik situasjon som Norge aldri tidligere har opplevd».

Virkelig?

15 + 4 milliarder som ventelig vil bli fordelt med 3–5 budsjetter? Altså 4–6 milliarder kroner i året. Hold det opp mot et statsbudsjett med årlige utgifter på drøye 1300 milliarder.

Det som derimot er unikt både for Solberg og Norge er at Oljefondet ikke lenger vokser i eksplosiv fart. Det siste året har fondet stått praktisk talt stille.

Og slik vil det fortsette. Både fondet og de årlige overføringene til statsbudsjettet – hvis handlingsregelen overholdes – vil vokse i musefart.

Men samtidig vil veksten i statens utgifter virkelig ta av i årene som kommer; det har regjeringen forklart i nokså dramatiske ordelag i Perspektivmeldingen.

Solbergs umulige oppgave

Det er nesten ikke mulig å overvurdere den politiske utfordringen regjeringen Solberg står overfor. Forventningene blant velgerne er fremdeles skyhøye, men mulighetene for å innfri dem blir gradvis mye dårligere enn tidligere.

I et forsøk på slå tilbake mot sine kritikere, avslører statsministeren hvor bekymret hun selv er. Det kan, ifølge Solberg, bli nødvendig å utsette investeringer i nye sykehus. Og regjeringskvartalet kan bli stående som «et dødt landskap og et monument over terrorhandlingen».

Hvis vi skal tro henne, er de eneste pengene hun kan finne for å hindre dette, lån.

I realiteten er det jevngodt med å spise av Oljefondet. Og da blir det i hvert fall skatteøkninger.

Men neppe før etter valget i 2021.

Det siste året har Oljefondet stått praktisk talt stille. Og slik vil det fortsette.

”