Trump ble fort seg selv
I kaoset rundt Trump er det lett å glemme at han tilfredsstiller mange velgeres ønsker og mildner deres frykt.
Tidlig i sin «State of the Union»tale kom president Donald Trump med en setning av en type de fleste politikere lirer av seg, men sjelden blir sitert på: – Vi må avvise hevnens, motstandens og gjengjeldelsens politikk. I stedet må vi omfavne det store potensialet i samarbeid og kompromiss for vårt felles beste.
Når Trump sier slikt, klinger det litt som hvis Hege Storhaug skulle kreve mer liberale regler for familiegjenforening for muslimske flyktninger.
Trump ble da også fort seg selv.
Det er sjelden lett å oversette godt engelsk til godt norsk. Én av Trumps nøkkelformuleringer illustrerer det: «If there is going to be peace and legislation, there cannot be war and investigation.»
Direkte oversatt: «Hvis det skal bli fred og nye lover, kan det ikke også vaere krig og etterforskning.»
Med andre ord: Hvis Trump skal bidra til noe bra, kan han ikke samtidig vaere under etterforskning for samrøre med Russland.
Trumps presidentskap er så spesielt, at det ikke er lett å se annet enn skandaler, etterforskning og splittende utspill. Et eksempel på det siste er hans trusler om å innføre unntakstilstand for å bygge en mur mot Mexico.
Men det siste er også politikk Trump kan tjene på. Riktignok er langt under halvparten av amerikanerne enige med ham om muren. Flertallet mener at den enten ikke er viktig, eller ikke trengs overhodet.
På den annen side har muren stort flertall blant republikanske velgere. Det er dem Trump skal mobilisere.
Innvandring er viktig Dessuten ligger innvandring jevnt som nummer én eller to blant sakene amerikanske velgere, saerlig de republikanske, ser som største problem.
USA har cirka 11 millioner illegale immigranter, og som jeg har hørt amerikanere si flere ganger: Nesten ingen kommer sjøveien eller fra Canada.
Sterkere kontroll av grensen mot Mexico kunne vaert et naturlig emne for et bredt kompromiss i Kongressen. Det trengs ingen bokstavelig mur.
Trump tenker ikke slik, selv om han i talen prøvde å gi inntrykk av det. Han kalkulerer i stedet med at monoman kamp for denne muren, gjør ham til en helt i kampen mot illegal innvandring og for USAs sikkerhet i nettopp velgergruppene han trenger for å bli gjenvalgt.
Handelspolitikk skaper usikkerhet Trump kan vinne valget på mer enn innvandring, hvis han overlever skandalene og Russland-granskingen. Den store skattereformen og utnevning av konservative dommere tilfredsstiller konservative. Gode tall for sysselsetting og vekst kan tilfredsstille de fleste.
Handelspolitikken slår begge veier. Tollmurer gagner enkelte bedrifter i statene han må vinne, men skader mange andre. Summen er i utgangspunktet negativ: Det er få jobber i stålindustrien som nyter godt av toll på stål, men mange ansatte i industrier som nå må betale mer for stål.
Her skremmer han også konservative. Foreløpig oppholder han dem med snakk om den «fantastiske» handelsavtalen han forhandler med Kina, og som skal løse problemene. Mange tror han ikke kommer noen vei. På den annen side er kineserne under press av reduserte veksttall, så det kan ikke utelukkes.
Får poeng hos kritikere Trumps tøffere politikk overfor Kina er også et punkt der han scorer poeng hos andre enn kjernevelgere. I fjor høst snakket jeg selv med høyst Trump-kritiske forskere ved Chicago Council on Global Affairs, som sa at «det var på høy tid» å ta av silkehanskene overfor Kina.
I den grad utenrikspolitikk får betydning ved valget, har Trump også andre mulige ess i ermet. Samtalene med NordKorea har ikke brakt noe konkret, men prosessen kan tolkes som ambisjoner, og hvem vet hva de ender i.
Trump har også bidratt til at USAs allierte i Europa bruker mer på forsvar, selv om NATOs mål om at hvert land skal bruke minst to prosent av BNP ble knesatt under forgjengeren, Barack Obama.
Mer upopulaer i 2016 Trump er uvanlig lite populaer. Hans «approval rating» ligger på cirka 37 prosent, mens gjennomsnittet for tidligere presidenter på samme tidspunkt var 56. Den eneste i nyere tid som lå nede på Trumps nivå midtveis i første periode, var Ronald Reagan i 1983.
Reagan ble ikke bare gjenvalgt, han endte som en av USAs mest populaere presidenter. Det siste blir Trump aldri, men han kan bli gjenvalgt. Presidentvalget vil jo handle om hvem som klarer å mobilisere de viktigste gruppene i de såkalte vippestatene, ikke hvem som får flest stemmer totalt. Like før valget i 2016 var Trumps popularitet enda lavere enn nå, ifølge målingene.
Det tradisjonelle tilsvaret til den sittende presidentens tale om rikets tilstand, en såkalt State of the Union-tale, har tradisjonelt vaert en mulighet for opposisjonspolitikere til å vise seg frem.
Trumps tale var forsonende i sin helhet, men med tidvis klar dissonans, skriver flere amerikanske medier etter talen.
Samtidig som Trump snakket om samhold og å finne løsninger på tvers av politiske skillelinjer, kom han også med skarpe uttalelser om innvandrere og den mye omtalte muren mot Mexico.
Skrev svaret på forhånd
I sitt motsvar natt til i går hevdet Stacey Abrams (45) at det republikanske partiet «ignorerer det virkelige liv eller simpelthen ikke forstår det» i det som omtales som et skarpt tilsvar til Trumps tale.
– USA blir sterkere av tilstedevaerelsen av innvandrere, ikke murer, sa hun.
Ifølge The Washington Post så ikke Abrams talen til Trump og skrev hele sitt tilsvar på forhånd.
Stengt stat et «stunt»
Stengningen av staten var den lengste i amerikansk historie, men avtalen mellom Trump-administrasjonen og Kongressen er bare midlertidig: Den 15. februar kan staten igjen bli stengt.
I løpet av sin 11 minutter lange tale omtalte hun stengningen av staten som et «stunt» fra Trump.
– Stengningen var et stunt som var konstruert av presidenten, som trosset enhver forståelse av rettferdighet og lot ikke bare det amerikanske folk i stikken, men også våre verdier, sa Abrams.
Videre sa Abrams at hun mener det er «en skam» å bruke levebrødet til folk som en del av et politisk spill. Hun viste til at folk som ikke fikk lønn, måtte få mat fra frivillige.
Demokratisk stjerneskudd
Abrams er blitt en markant figur i partiet etter at hun nesten ble valgt til guvernør i Georgia i november. Georgia har tradisjonelt vaert en republikansk stat, men er i rask demografisk endring.
I natt var hun utpekt til å svare på Trumps State of the Union-tale om rikets tilstand, der hun fremhevet temaer som innvandring, helseforsikring, klimaendringer, handel og våpenlover, ifølge Politico, som skriver at hun har en stigende stjerne i partiet.
Hun posisjonerer seg nå for en mulig plass i Senatet i 2020 etter tapet i guvernørvalget i fjor, skriver The Washington Post. Partiledelsen skal ha valgt henne til oppgaven med å tale Trump imot natt til i går nettopp fordi de ønsker at hun stiller til valg.
Arbeiderbakgrunn og høy gjeld
Abrams har, som flere andre demokratiske politikere de siste årene, vaert opptatt av å vise frem sin mangfoldige bakgrunn for å vaere representativ for marginaliserte grupper: Dersom hun hadde vunnet guvernørvalget, hadde hun blitt den første svarte kvinnelige guvernøren i USAs historie.
Hun har også snakket mye om hvordan familien hennes har svingt frem og tilbake mellom å vaere lavere middelklasse og arbeiderklasse i hennes oppvekst.
Under valgkampen i Georgia i fjor kom det frem at hun hadde en gjeld på 200.000 dollar, rundt 1,6 millioner norske kroner, til tross for at hun er advokat utdannet ved eliteuniversitetet Yale.
Hun pekte på følger av sin arbeiderklassebakgrunn som en del av forklaringen: Hun tok opp høye lån for å studere og fikk også høy kredittkortgjeld i løpet av denne tiden, noe hun erkjenner delvis var på grunn av dårlig vurderingsevne.
I stedet for at gjelden og bakgrunnen skal diskvalifisere henne som en folkevalgt, mener hun at det gjør henne til en del av folket. Hun viser til at flere enn tre av fire amerikanere lever med gjeld, skrev hun i et innlegg i Fortune i fjor.