Økonomien ble plutselig bedre da Putin sparket statistikksjef
President Vladimir Putin har gitt ordre om et økonomisk gjennombrudd for å løfte Russland opp blant verdens største økonomier.
President Vladimir Putin har gitt ordre om å løfte Russland opp blant verdens største økonomier. Nå hevder flere fagøkonomer at russiske myndigheter trikser med tallene.
Den russiske presidenten har gitt regjeringen beskjed om at den skal sikre en økonomisk vekst som er høyere enn verdensgjennomsnittet, altså rundt 3,5 til 4 prosent i året. På den måten skal Russland bli en av verdens fem største økonomier.
Russland har hatt flere år med økonomisk nedgang eller stagnasjon, og ekspertene regner med at 2019 blir det sjette året med reallønnsnedgang. Det har gjort Putin historisk upopulaer, og for første gang klandres han for økonomiske vansker.
Statistisk lyspunkt
Fjoråret var også tungt for russerne, men nå har det statlige statistikkbyrået Rosstat revidert tallene. På tampen av året rap- porterte byrået at veksten for 2018 ville bli 1,8 prosent, men nå er den plutselig på 2,3. Det er den raskeste veksten siden 2012, melder RBK.
Revisjonen har ført til kraftig kritikk fra fagøkonomer. Flere hevder at myndighetene trikser med tallene for å få situasjonen til å se bedre ut enn den virkelig er. Andre fremholder at årsaken til det kraftige tallhoppet, er udugelighet.
Lagt inn under regjeringen
Departementet for økonomisk utvikling har flere ganger kritisert Rosstat for dårlig statistikk, og for to år siden ble byrået lagt inn under departementet. På en pressekonferanse rett før jul ble Putin spurt om hvorfor den økonomiske statistikken ser så mye bedre ut enn det vanlige russere
Jeg tror ikke noe på disse tallene. Veksten i fjor var mye lavere. Aleksej Vedjev. tidligere viseøkonomiminister
opplever i sine liv, og om man i det hele tatt kan stole på den offentlige statistikken.
Presidenten innrømmet at statistikken ikke var perfekt og trengte forbedringer.
Fire dager senere – på julaften – fikk Rosstat-sjefen sparken. Under ny ledelse er det kommet jevnlige revideringer av de økonomiske resultatene de siste årene, og hver gang er veksten blitt høyere enn tidligere rapportert.
Vanlig å revidere tallene
Statistikkbyråer internasjonalt reviderer jevnlig sine tall, men fagøkonomer har reagert på at oppdateringene kun har skjedd i positiv retning og at økningen for fjoråret ble svaert kraftig.
Ifølge tallene er det en boom i byggebransjen, mens andre indikatorer – slik
som forbruket av sement og andre byggevarer – tyder på stagnasjon.
– Jeg tror ikke noe på disse tallene. Veksten i fjor var mye lavere, og folk føler på kroppen at vi er inne i en stagnasjon. Russerne vil ikke la seg lure, sier tidligere viseøkonomiminister, Aleksej Vedjev, til TVkanalen Dozjd.
Kjempeprosjekt i nord
Den økte veksten i byggebransjen skal vaere fordi Rosstat la inn en investering i gassektoren på Jamal-halvøya til flere hundre milliarder kroner i tredje kvartal i fjor, til tross for at prosjektet har pågått over flere år.
– Statistikken gir et stadig dårligere bilde av hvordan økonomien faktisk er. Det er ikke noe fra bedriftene eller den økonomiske aktiviteten som skulle tyde på at vi har en så sterk økonomisk vekst, hevder sjeføkonomen Vladimir Tikomirov overfor nyhetstjenesten Bloomberg.
Politisk press eller inkompetanse?
En forklaring kan vaere at det er politisk press for å vise frem bedre tall, fremholder Kirill Tremasov, tidligere ansvarlig for statistikk i Departementet for økonomisk utvikling.
– En vel så god forklaring kan vaere dårlig håndverk, og det er egentlig tristere fordi det viser at Rosstat ikke fungerer så bra, sier han til TV-kanalen Dozjd.
Flere andre økonomer tror at statistikkbyrået ikke har trikset med tallene, men at de mange revideringene skyldes gjentatte feil. – Dette er ikke nødvendigvis bevisst manipulering, men Rosstat må bli mindre lukket og forklare hvordan man har kommet frem til disse tallene, sier økonomiprofessor Oleg Sjibanov til avisen Vedomosti.
Til tross for stormen av kritikk, har ingen fra Rosstat uttalt seg i debatten.
Behov for reformer
Både statsminister Dmitrij Medvedev og sentralbanken har fremholdt at det er nødvendig med strukturelle reformer hvis økonomien skal vokse mer enn 2 prosent i året.
Høyere oljepris og lavere rubelkurs gjorde at mange russiske selskaper tjente godt i fjor.
Det førte til økt kapitalflukt. Årsaken skal vaere at stor usikkerhet om fremtiden – ikke minst på grunn av Vestens sanksjo- ner – gjør at selskapene ikke bruker overskuddene til å investere i Russland.
Nasjonale prosjekter
For å kompensere for dette – og øke den økonomiske veksten – planlegger Putin å øke de statlige investeringene de neste fem årene. Bare i år skal det brukes over 800 milliarder kroner for å ruste opp infrastrukturen, såkalte nasjonale prosjekter, ifølge avisen Vedomosti.
Landets mange milliardaerer – de såkalte oligarkene – har også fått klar beskjed om at de bør øke sine investeringer, noe flere har signalisert at de vil gjøre.