Aftenposten

Kritisk til TikTok

Redd Barna ber foreldre lage felles regler for klassens bruk av TikTok. Skuespille­r Ane Dahl Torp ber om solidarite­t med de umodne barna.

- Per Kristian Bjørkeng

Aftenposte­n har nylig skrevet om appen TikTok, som ble verdens mest nedlastede på App Store i fjor og har hele 500 millioner aktive brukere. I Norge begynner spesielt mange jenter å bruke den allerede i 8-9-årsalderen.

Hensikten med appen er å legge ut ofte morsomme videoer av seg selv og å få likerklikk og fans. En fersk undersøkel­se fra Medietilsy­net viser at 50 prosent av norske 9-åringer nå er på sosiale medier.

Paradoksal­t nok er det lettere å eksponere seg for langt flere fremmede på TikTok enn på Snapchat, selv om mange foreldre ser ut til å vaere mer liberale med tilgangen til TikTok.

Må ha tillatelse

Nye regler sier at de har rett til å vaere på sosiale medier på egen hånd fra de er 13 år. Før dette må de ha foreldrene­s tillatelse. Medietilsy­net la nylig frem tall som viste at 77 prosent av barna får vaere på sosiale medier fordi de selv ønsker det.

Skuespille­r Ane Dahl Torp er blant dem som er saerdeles skeptisk til presset barn blir utsatt for på sosiale medier. Hun har barn på seks og ni år.

Nylig holdt hun et svaert engasjert innlegg under Medietilsy­nets årlige arrangemen­t for å barn og digitale medier. En venn av henne fortalte at den 11-årige datteren hennes hadde fått 20.000 likerklikk på TikTok. Torp etterlyser strengere grenser fra myndighete­ne.

– Hvis jeg synes at min datter på ni er veldig moden, kan jeg faktisk la henne vaere på sosiale medier og samtidig følge alle ekspertråd. Men hva med å vise solidarite­t med dem som ikke er så modne. Foreldre flest vil jo ikke la sine barn vaere utenfor hvis alle andre er innenfor, sa Dahl Torp under møtet og fikk spontan applaus.

Barn flest får lov

Tre av fire barn i alderen 9–12 år er nå på sosiale medier. De aller fleste av disse går det selvsagt bra med. Rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna peker på det dominerend­e funnet i forskning de siste årene: De barna som har risikoadfe­rd på nett, er oftest sårbare på andre områder. Det gjelder ikke bare nettovergr­ep, men også problemene som forårsakes av for intenst fokus på å tiltrekke seg stadig flere likerklikk.

– De som har det godt i klassen og er i gode relasjoner, vil naturlig vaere mest interesser­t i sine naermeste venner. De har ikke så stort behov for å mestre konkurrans­en om likes, påpeker Hegg.

Organisasj­onen har nå konkludert med at det som ser ut til å hjelpe, er at foreldre organisere­r seg klassevis, og at de forsøker å ha en felles holdning til når de ulike mediene tillates. Redd Barna har utformet egne debattkort og oppgaver til foreldremø­ter. Det er ifølge Hegg enormt behov blant FAU-representa­nter for informasjo­n om hvordan foreldre skal følge opp barns nettbruk.

– Hver for seg er foreldrene sjanseløse og klarer ikke si nei, sier Kaja Hegg .

For mye press?

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforst­yrrelser, har økt fra 5 til 7 prosent på fem år. I de samme fem årene er smarttelef­onen og de sosiale mediene blitt svaert dominerend­e i både denne og yngre aldersgrup­per.

Psykolog Rune Flaaten Bjørk holder på med en doktorgrad med vekt på barns emosjonell­e utvikling. Han har selv døtre på 10 og 13 som har vaert aktive på TikTok en stund. Bjørk påpeker at depresjons­tallene ikke kan gi noe definitivt svar på hva symptomene skyldes.

– Vi finner en link mellom depresjon og sosiale medier, men vi vet ikke om det er de sosiale mediene som er den underligge­nde årsaken til symptomene. Vi foreldre vil veldig gjerne ha klare svar fra forskninge­n, men realiteten er at vi må leve med en usikkerhet rundt dette. Vi har ikke et bevisbaser­t svar å støtte oss på, og det er ikke sikkert at vi vil få det, sier Bjørk.

Vil ikke moralisere

Psykologen mener det er dumt å vaere moralisere­nde overfor dem som sier ja til barnas ønsker om å få legge ut bilder på sosiale medier.

– Familier er forskjelli­ge. Noen har kanskje mange andre og viktigere kamper å kjempe i hjemmet enn denne. Prinsipiel­t er jeg helt enig i at det er lurt å ha felles kjøreregle­r i klassen, men utfordring­en er at det ikke er like lett for alle familier å følge opp reglene. Felles regler er litt ambisiøst, synes han.

 ??  ?? Ane Dahl Torp
Ane Dahl Torp
 ??  ??
 ?? Foto: Trygve Indrelid/NTB/ Medietilsy­net ?? – Hva med å vise solidarite­t med de barna som ikke er så modne, foreslo skuespille­r Ane Dahl Torp (i midten), omgitt av direktør Mari Velsand i Medietilsy­net og direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsyn­et.
Foto: Trygve Indrelid/NTB/ Medietilsy­net – Hva med å vise solidarite­t med de barna som ikke er så modne, foreslo skuespille­r Ane Dahl Torp (i midten), omgitt av direktør Mari Velsand i Medietilsy­net og direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsyn­et.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway