NATO stiller strenge krav til Norge
Bygg en troverdig haer. Erstatt fregatten KNM Helge Ingstad. Kjøp egne tankfly. Dette er blant kravene NATO i Europa nå stiller til Norge.
NATOs konkrete krav blir kjent nøyaktig en måned etter at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen gikk ut og sa at Norges forsvar er for lite. Kravene fremmes gjennom han som både er forsvarssjefens og den norske regjeringens militaere sendemann til NATO i Brussel.
Normalt har viseadmiral Ketil Olsen (59) som oppgave å ivareta Norges interesser i NATO. Nå er det NATO som gjennom Olsen stiller krav som toppoffiseren etter planen brettet ut under et foredrag i Oslo Militaere Samfund i går kveld.
Aftenposten intervjuet ham i forkant av foredraget.
– Norge hadde lite igjen å slåss med – Ketil Olsen, du er nå tydelig på hva som er NATOs forventninger til Norge?
– Ja. Det er viktig å formidle hvordan NATO oppfatter Norge og hva NATO forventer.
– Folkelig sagt er budskapet at Norge må skjerpe seg?
– Det NATO er bekymret for, er Forsvarets manglende utholdenhet, noe som ble dokumentert under øvelsen Trident Juncture i Norge sist høst. Det meste av det Norge hadde (av militaer kapasitet, red. anm.) gikk med til å motta NATO-forsterkninger. Vi hadde lite igjen til å slåss med. Vi er nødt til å bli mer robuste, vise troverdighet utad og også gi befolkningen en trygghet.
– Det hører til sjeldenhetene at rollen som du har i Brussel, målbaerer så klare forventninger offentlig. Hvorfor skjer det nå?
– Både Norge og NATO driver forsvarsplanlegging for fire år av gangen. Da ser man på behovene, og hva som er det faktiske behovet.
Må øke antall kampbataljoner Sist uke skrev Aftenposten at regjeringen avviklet en norsk haeravdeling fem uker før forsvarssjefen kom med siste krisevarsel. Haerens stående kampbataljoner reduseres fra tre til to.
NATO vil ha en utvikling i stikk motsatt retning.
– NATO er opptatt av at antall kampbataljoner må økes. Norge må ha kapasitet til både å kunne ta vare på seg selv og samtidig delta på NATO-oppdrag i utlandet, sier Ketil Olsen.
– NATO stiller krav om at Norge må bygge opp en troverdig haer?
– Jeg vil strekke det lenger. Norge må ha et troverdig forsvar. Dette kravet gjelder ikke bare Norge, sier han.
Tankfly, fregatt og andre fartøyer Ifølge viseadmiralen gir NATO klar beskjed om at den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad må erstattes. Forsvarsalliansen stiller også krav om at Norge må anskaffe egne tankfly til flåten av F-35 kampfly.
Tankfly gir kampflyene mulighet til å oppholde seg i et viktig område uten å måtte fly tilbake til en base for å tanke.
I mars i fjor beskrev Aftenposten hvordan russiske fly som ifølge Etterretningstjenesten simulerte angrep på norske mål, utmanøvrerte norske kampfly. De sendte sine fly i to bølger. Norske fly som møtte bølge én rakk ikke tilbake etter nødvendig tanking for å møte bølge to.
I dag teller Norge på knappene om det skal kjøpes tankfly.
– NATO lurer også på om fire ubåter, som Norge skal bestille, er nok, og er skeptisk til at Norge skroter MTB-båtene, som er mindre enn fregattene, men som er raskere og har flere av de samme våpnene?
– Ja, med tanke på det å oppfylle kravene om å vaere på rett sted, til rett tid og med nok mengde kampkraft lurer NATO på om fire ubåter er nok. Og MTB-båtene er igjen en etterspurt ressurs i NATO, sier Olsen.
– Si noen få ord om hva hverdagen din går ut på?
– Som medlem av NATOs militaerkomité legger jeg frem norske militaere standpunkter og sørger for at de når NATO. Samtidig tar jeg med meg det som skjer i NATO tilbake til Norge, sier Ketil Olsen.
– Hva er forskjellen på din rolle og rollen som Norges ambassadør ved NATO-hovedkvarteret har?
– I flere andre NATO-land er delegasjonene, inkludert militaere representanter, underlagt ambassadøren. Norge er opptatt av å kunne gi rene militaere råd, som ikke blander politikk og forsvar.
Det NATO er bekymret for, er Forsvarets manglende utholdenhet
Ketil Olsen, viseadmiral