Fikk grusom straff for sin kamp mot korrupsjon
Skritt for skritt blir Ukraina mer demokratisk og mindre korrupt. Milliardaerer og sentrale politikere kjemper med nebb og klør mot utviklingen.
Kort tid etter at Kateryna Handzjuk (33) hadde anklaget embetsmenn i hjembyen Kherson sør i Ukraina for å vaere korrupte, helte en fremmed mann en liter svovelsyre over henne.
fjor sommer advarte Kateryna Handzjuk (33) mot korrupte embetsmenn i hjembyen Kherson sør i Ukraina. I sosiale medier skrev hun om hvordan korrupsjon foregikk, blant annet om hvordan en politiker forlangte penger under bordet fra dem som fikk offentlige kontrakter. «Hvem skal stoppe dem»? skrev hun. Personene som hun navnga, avviste påstandene. Likevel skal hun ha mottatt mange trusler, og noen begynte å følge etter henne, ifølge venner og familie.
Historien om Handzjuk skulle etter hvert bli langt verre, men den startet ikke der.
Voldelige demonstrasjoner
For fem år siden deltok Handzjuk i de store demonstrasjonene mot president Viktor Janukovitsj. En annen som deltok, var Artem Sytnik. Han husker det godt. Skuddene. Skrikene. Alt blodet.
20. februar 2014 var han på Uavhengighetsplassen i Kiev. I flere uker hadde det vaert demonstrasjoner mot den prorussiske presidenten. Den dagen var den mest voldelige. På hustak lå skarpskyttere fra spesialstyrkene Berkut og skjøt mot demonstrantene. Enkelte skal også ha skutt tilbake. I løpet av protestene døde 103 demonstranter og 13 politimenn.
Sytnik fikk senere en sentral rolle med å rydde opp i Ukraina.
– Vi demonstrerte for mer demokrati og mindre korrupsjon. Disse menneskene kan ikke ha dødd forgjeves, sier han.
Kruttrøyken hadde knapt lagt seg før Janukovitsj flyktet til Russland. Ukraina fikk nye makthavere. Like etter annekterte Russland Krim, og det brøt ut en krig i Øst-Ukraina. Ukrainas økonomi sank som en stein.
Den nye presidenten, Petro Porosjenko, startet et ambisiøst reformprogram. Nå skulle Ukraina bli som Vest-Europa.
Hva er oppnådd?
Siden 2014 har Ukraina gjennomført langt flere og dyptgripende reformer enn de foregående 25 årene, konkluderer Carnegie-forskeren Thomas de Waal i en rapport.
Aftenposten har intervjuet flere ukrainske politikere, forskere og embetsmenn – i tillegg til internasjonale eksperter. De fremholder at Ukraina er blitt mer demokratisk og mindre korrupt, men at landet fortsatt har store utfordringer.
– Det viktigste er at politikerne er blitt redde for befolkningen. Myndighetene blir tvunget til å ta hensyn til folkemeningen. Det hindrer autoritaere tendenser, sier Volodymyr Fesenko, sjef for Penta, senteret for politiske studier.
I Ukraina har veien til rikdom ofte gått via politikken. Rike forretningsmenn – kalt oligarker – har kjøpt seg politisk innflytelse. Denne makten har de brukt til å få sugerør ned i statskassen, få forretningsfordeler eller etablere monopoler.
I 2013 – under president Janukovitsj – var Ukraina Europas mest korrupte land. Det luksuriøse palasset som Janukovitsj privatiserte til seg selv, var et symbol på dette. Der hadde han zoologisk hage, park med fontener, kunstige innsjøer og en gigantisk samling veteranbiler.
Ville rydde opp
Etter regimeskiftet var det enighet om å rydde opp. Vestlige långivere krevde det.
Frivillige organisasjoner engasjerte seg i kampen. De store mediene opprettet journalistiske gravegrupper som jevnlig har kommet med avsløringer. Antikorrupsjonsinstitusjoner ble etablert: en spesiell påtalemyndighet og det nasjonale antikorrupsjonspolitiet NABU.
Sjef for NABU ble Artem Sytnik, han som demonstrerte i 2014. Mens det tidligere ikke var mulig å etterforske korrupsjonssaker på høyt nivå, har NABU innledet straffesak mot flere titalls personer.
– Vi har gjort store fremskritt. Vi har stilt høyt plasserte politikere til ansvar, men det misliker den politiske eliten, mener Sytnik.
NABU ble opprettet i lykkerusen etter revolusjonen, men så oppdaget politikerne at institusjonen var svaert effektiv og ikke kunne styres, sier Penta-sjef Fesenko.
Arrestasjonen av skattesjefen, en av presidentens allierte, fikk alarmklokkene til å ringe.
– Porosjenko ble redd. Han fryktet flere angrep på sine folk, og han har derfor forsøkt å få kontroll over NABU, sier Fesenko.
Reformene innebaerer at oligarkene, politikere og embetsmenn mister makt og penger. Mange motarbeider endringene, sier Fesenko.
Blokkerer straffesakene
NABU-sjefen er konstant under angrep. Presidenten foreslo en lov som ville gjøre det enklere å sparke ham, og det ble utnevnt en revisjonsgruppe som skulle granske Sytnik. Dessuten ble det innledet straffesak mot kona hans.
– Disse forsøkene er blitt stoppet på
Vi har sett en kraftig økning i angrep på aktivister som avslører korrupsjon Serhij Lesjtsjenko, liberal ukrainsk politiker
grunn av press fra vestlige land, saerlig USA, sier Fesenko.
NABU etterforsker sakene ferdig, men så stopper det. Den saerskilte påtalemyndigheten tar ikke ut tiltale. Ifølge kritikerne er lederen der en av Porosjenkos allierte.
Statsadvokaten ble filmet da han overleverte gradert etterforskningsmateriale til personer som ble etterforsket for korrupsjon. Likevel fikk han beholde jobben.
– Den voldsomme motstanden viser at det vi gjør, virker. Den politiske eliten kjemper mot oss, men vi har sterk støtte fra befolkningen, frivillige organisasjoner og Vesten, sier Sytnik.
– Hvilken støtte har du fra presidenten og regjeringen?
– Befolkningen, frivillige organisasjoner og Vesten støtter oss. Mer vil jeg ikke si.
Den liberale politikeren Serhij Lesjtsjenko hevder at presidenten egentlig ikke ønsker å reformere Ukraina fordi han har tjent seg søkkrik på det gamle systemet.
– Porosjenko og de andre oligarkene forsøker å bevare systemet slik det er, mens vi forsøker å knuse det.
Ukrainas nåvaerende statsminister Volodymyr Hrojsman avviser kritikken.
– Vi kan ikke styre antikorrupsjonsorganene, men de vet godt at de har vår fulle støtte, sier han.
For å hindre at straffesakene stoppet opp i rettsvesenet, ble det foreslått å opprette en antikorrupsjonsdomstol. Vesten og USA har presset på.
Porosjenko nektet fordi det ville vaere en ydmykelse for Ukraina. Ingen andre europeiske land har en slik domstol, og Vesten har krevd vetorett over dommere som blir utnevnt.
Etter langvarig tautrekking ble domstolen likevel vedtatt i fjor. Avgjørende skal ha vaert at Det internasjonale pengefondet (IMF) ikke ville utbetale nye lån før domstolen kom på plass.
Avviser kritikken Statsministeren avviser at myndighetene ikke ønsket denne domstolen.
– Før 2015–2016 fantes ikke denne infrastrukturen. Noe fikk vi på plass raskt, noe tok lengre tid. Faktum er at vi nå har et godt system for å gjøre noe med korrupsjonen.