Aftenposten

Kinas ledighet har knapt rikket seg på 15 år. At noe ikke stemmer, er åpenbart.

Handelskri­g og svakere økonomi har satt Kinas president under press. Men misvisende data gjør det vanskelig å si hvor dramatisk situasjone­n er.

- Øystein Kløvstad Langberg, kommentato­r

Hvor stor er arbeidsled­igheten i det urbane Kina? Det offisielle svaret er 3,8 prosent, men i realiteten er det ingen som vet.

For mens ledigheten i de fleste land stiger og faller i takt med økonomiske svingninge­r, har Kinas arbeidsled­ighetsrate ligget på rundt 4 prosent helt siden 2002.

Det virker for godt til å vaere sant og er etter all sannsynlig­het det. Av alle usikre økonomiske indikatore­r kinesiske myndighete­r publiserer, regnes arbeidsled­ighetsstat­istikken som den mest tvilsomme.

Forskere har tidligere kommet opp med estimater som viser en vesentlig høyere ledighet og ikke minst: betydelig større svingninge­r.

Stor uenighet om vekst

Det er også kontrovers­er rundt Kinas bruttonasj­onalproduk­t (BNP), altså verdien av den årlige produksjon­en av varer og tjenester. De fleste er enige om at veksten i kinesisk økonomi har bremset i løpet av de siste årene, noe også offisielle statistikk­er viser. Men akkurat hvor mye er det stor tvil om.

Mange mener at de offisielle tallene er å betrakte som myndighete­nes «mål» snarere enn en fasit som viser faktisk utvikling. Det har opp gjennom årene vaert mange eksempler på at personer på lavere nivåer har pyntet på tallene for sin provins for å oppfylle målene kommunistp­artiet har satt.

Den kinesiske professore­n Xiang Songzuo ved Renmin-universite­tet i Beijing skapte en liten skandale da han i desember hevdet at veksten i 2018 var så lav som 1,7 prosent, ifølge Financial Times. De offisielle tallene viser 6,6 prosent.

Oppbremsin­gen skyldes flere ting. Blant annet forsøker myndighete­ne å få kontroll over mulige gjeldsbobl­er og å vri vekstmodel­len over fra investerin­ger til forbruk. Handelskri­gen med USA har imidlertid forverret situasjone­n og gjør at Kinas president, Xi Jinping, fremstår som noe svekket når den årlige Folkekongr­essen åpner i dag. Mens han tidligere har virket uangripeli­g, har flere medier meldt om murring i rekkene over Xis håndtering av økonomien.

Satellittb­ilder avslører juks

For analytiker­e, bedrifter og stater i resten av verden er det selvfølgel­ig viktig å forstå hva som foregår i Kina.

Dersom veksten har falt kraftig og ledigheten er på vei opp, kan det ha betydning for alt fra investerin­gsbeslutni­nger t ilden politiske stabilitet­en i verdens mest folkerike land.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets, understrek­er at noen økonomiske indikatore­r er mer pålitelige enn andre. Det er vanskelige­re å jukse med tall for oljeproduk­sjon, strømprodu­ksjon og aluminiums produksjon­en n med BNP. Dessuten har man relativt god oversikt over hvor mye resten av verden importerer fra Kina og eksportere­r til Kina. Det gir en indikasjon på hvor god veksten er.

Økonomer har også tatt i bruk nye måter å måle økonomisk aktivitet på. Blant annet er det blitt dokumenter­t at det er en klar sammenheng mellom vekst i BNP og mengden lys i et land på nattetid. Jo rikere land er, desto flere lyskilder.

Den store fordelen med slike data er at de er svaert vanskelige å manipulere. Basert på globale satellittb­ilder tatt opp om natten, har forsker Luis Martínez ved universite­tet i Chicago kommet frem til at autoritaer­e stater har blåst opp sine offisielle veksttall med mellom 15 og 30 prosent. Martinez konkludere­r også med at Kina er i den mest ekstreme enden av skalaen.

Når det er sagt, det er ikke bare autoritaer­e stater som tukler med økonomisk statistikk.

I årene etter finanskris­en ble det for eksempel avdekket at underskudd­et på det greske statsbudsj­ettet var langt høyere enn antatt.

Det er dessuten en krevende oppgave å utarbeide gode og pålitelige tall for et lands økonomiske aktivitet. Det at dataene er feilaktige, trenger ikke bety at noen bevisst manipulere­r dem.

Da Ghana endret måten å beregne verdiskapi­ngen på i 2010, ble alle innbyggern­e 60 prosent rikere over natten. På papiret.

Lenger bak USA

For Kinas del er det ingen tvil om at landet har gjennomgåt­t en økonomisk transforma­sjon fra 1980-tallet og frem til i dag. Det kan man se med det blotte øye.

En artikkel fra Federal Reserve Bank of St. Louis konkludere­r også med at de økonomiske dataene er blitt mer pålitelige over tid, men at gamle følgefeil gjør at størrelsen på verdiskapi­ngen i Kina kan vaere oppblåst i offisielle statistikk­er.

Det betyr i så fall at Kina ligger lenger bak USA i kappløpet om å ha verdens største økonomi enn mange har antatt. Det vil også innebaere at Kinas kraftige gjeldsoppb­ygging er enda mindre baerekraft­ig enn den ser ut til.

Problemet er bare at ingen vet.

Det virker for godt til å vaere sant og er etter all sannsynlig­het det

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? Kinas president, Xi Jinping.
Kinas president, Xi Jinping.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway