Kinas ledighet har knapt rikket seg på 15 år. At noe ikke stemmer, er åpenbart.
Handelskrig og svakere økonomi har satt Kinas president under press. Men misvisende data gjør det vanskelig å si hvor dramatisk situasjonen er.
Hvor stor er arbeidsledigheten i det urbane Kina? Det offisielle svaret er 3,8 prosent, men i realiteten er det ingen som vet.
For mens ledigheten i de fleste land stiger og faller i takt med økonomiske svingninger, har Kinas arbeidsledighetsrate ligget på rundt 4 prosent helt siden 2002.
Det virker for godt til å vaere sant og er etter all sannsynlighet det. Av alle usikre økonomiske indikatorer kinesiske myndigheter publiserer, regnes arbeidsledighetsstatistikken som den mest tvilsomme.
Forskere har tidligere kommet opp med estimater som viser en vesentlig høyere ledighet og ikke minst: betydelig større svingninger.
Stor uenighet om vekst
Det er også kontroverser rundt Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP), altså verdien av den årlige produksjonen av varer og tjenester. De fleste er enige om at veksten i kinesisk økonomi har bremset i løpet av de siste årene, noe også offisielle statistikker viser. Men akkurat hvor mye er det stor tvil om.
Mange mener at de offisielle tallene er å betrakte som myndighetenes «mål» snarere enn en fasit som viser faktisk utvikling. Det har opp gjennom årene vaert mange eksempler på at personer på lavere nivåer har pyntet på tallene for sin provins for å oppfylle målene kommunistpartiet har satt.
Den kinesiske professoren Xiang Songzuo ved Renmin-universitetet i Beijing skapte en liten skandale da han i desember hevdet at veksten i 2018 var så lav som 1,7 prosent, ifølge Financial Times. De offisielle tallene viser 6,6 prosent.
Oppbremsingen skyldes flere ting. Blant annet forsøker myndighetene å få kontroll over mulige gjeldsbobler og å vri vekstmodellen over fra investeringer til forbruk. Handelskrigen med USA har imidlertid forverret situasjonen og gjør at Kinas president, Xi Jinping, fremstår som noe svekket når den årlige Folkekongressen åpner i dag. Mens han tidligere har virket uangripelig, har flere medier meldt om murring i rekkene over Xis håndtering av økonomien.
Satellittbilder avslører juks
For analytikere, bedrifter og stater i resten av verden er det selvfølgelig viktig å forstå hva som foregår i Kina.
Dersom veksten har falt kraftig og ledigheten er på vei opp, kan det ha betydning for alt fra investeringsbeslutninger t ilden politiske stabiliteten i verdens mest folkerike land.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets, understreker at noen økonomiske indikatorer er mer pålitelige enn andre. Det er vanskeligere å jukse med tall for oljeproduksjon, strømproduksjon og aluminiums produksjonen n med BNP. Dessuten har man relativt god oversikt over hvor mye resten av verden importerer fra Kina og eksporterer til Kina. Det gir en indikasjon på hvor god veksten er.
Økonomer har også tatt i bruk nye måter å måle økonomisk aktivitet på. Blant annet er det blitt dokumentert at det er en klar sammenheng mellom vekst i BNP og mengden lys i et land på nattetid. Jo rikere land er, desto flere lyskilder.
Den store fordelen med slike data er at de er svaert vanskelige å manipulere. Basert på globale satellittbilder tatt opp om natten, har forsker Luis Martínez ved universitetet i Chicago kommet frem til at autoritaere stater har blåst opp sine offisielle veksttall med mellom 15 og 30 prosent. Martinez konkluderer også med at Kina er i den mest ekstreme enden av skalaen.
Når det er sagt, det er ikke bare autoritaere stater som tukler med økonomisk statistikk.
I årene etter finanskrisen ble det for eksempel avdekket at underskuddet på det greske statsbudsjettet var langt høyere enn antatt.
Det er dessuten en krevende oppgave å utarbeide gode og pålitelige tall for et lands økonomiske aktivitet. Det at dataene er feilaktige, trenger ikke bety at noen bevisst manipulerer dem.
Da Ghana endret måten å beregne verdiskapingen på i 2010, ble alle innbyggerne 60 prosent rikere over natten. På papiret.
Lenger bak USA
For Kinas del er det ingen tvil om at landet har gjennomgått en økonomisk transformasjon fra 1980-tallet og frem til i dag. Det kan man se med det blotte øye.
En artikkel fra Federal Reserve Bank of St. Louis konkluderer også med at de økonomiske dataene er blitt mer pålitelige over tid, men at gamle følgefeil gjør at størrelsen på verdiskapingen i Kina kan vaere oppblåst i offisielle statistikker.
Det betyr i så fall at Kina ligger lenger bak USA i kappløpet om å ha verdens største økonomi enn mange har antatt. Det vil også innebaere at Kinas kraftige gjeldsoppbygging er enda mindre baerekraftig enn den ser ut til.
Problemet er bare at ingen vet.
Det virker for godt til å vaere sant og er etter all sannsynlighet det