Masseprotestene sprer seg
URO. Gule vester-demonstrasjonene som startet i Paris i fjor, har spredt seg i Europa. Eksperter tror protestene vil fortsette. Men kvinnen som startet det hele, er blitt hatobjekt blant sine egne.
Protestene i Frankrike viser hvordan Europa står i fyr. Problemene er nasjonale, men fem trender forener.
– De gule vestene i Frankrike er blitt et symbol på noe større, sier forsker Asimina Michailidou, forsker ved Senter for Europaforskning, ARENA.
– Det er mange faktorer som nå forsterker hverandre. Populisme, polarisering og et politisk sentrum uten kraft og retning, er bare noen av problemene, mener Kristian Steinnes, professor i moderne europeisk historie ved NTNU.
Men den egentlige årsaken stikker enda dypere: En ny, fattig arbeiderklasse og en skviset middelklasse som ikke lenger finner seg i å bli oversett.
Paris gjør seg klar
Foran Triumfbuen gjør de gule vestene seg klare til «15. akt». Det er kodeordet for antall helger protestene har skyllet inn over franske byer.
Det er her, på toppen av paradegaten Champs-Élysées, at Aftenposten skal møte Ingrid Levavasseur. Men i siste liten ombestemmer hun seg. Hun tør ikke. Det som skjedde helgen før, har gjort henne livredd.
Omringet av sine egne
På søndagen under den 14. akt skjer det. Hun blir omringet av sine egne. De skjeller henne ut. Skriker. Overfaller henne. River henne i håret. – Jaevla hore!
Til slutt må hun eskorteres bort fra bermen.
Sinnet mot Ingrid Levavasseur bygget seg opp over tid. Før jul var hun en av de store heltene. Hun var alenemor som ikke fikk endene til å møtes. Hun skrev et innlegg som tok av på Facebook. Deretter tok hun på seg den gule vesten og inntok gatene. Verbalt sterk og en feminin yndling blant mange militante menn.
Hun jobbet som hjelpepleier i en liten by i Normandie. Tjente knappe 150.000 kroner i året. Nå er hun arbeidsledig og vil utdanne seg til ambulansesjåfør. Men bensinprisene gjorde at hun knapt hadde råd til å kjøre frem og tilbake til skolen hver dag.