Gutter på barneskolen vedder om «brystkløft» og kaller jenter «hore»
Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund har fått stor respons etter at de skrev om at jenter blir kalt «hore», «pulbar» og «billig». Nå blir seksuell trakassering i skolen tema på Stortinget.
Tre 9.-klassinger skrev innlegg om manglende fokus på #metoo i skolegården. De mener mange laerere ikke tar nedsettende slengbemerkninger på alvor.
Vi har fått mange reaksjoner. Hittil har alle vaert positive, med unntak av én som lurte på om vi overdrev. Men vi hadde ikke skrevet innlegget hvis det ikke var et reelt problem, sier Ella Fyhn.
Sammen med Ellisiv Aure og Ea Baklund – alle 14 år – skrev hun et innlegg på Aftenpostens Si; D-sider om at #metoo aldri kom til skolegården: «Hver dag får jenter på vår alder slengt nedsettende kommentarer etter seg som «hore», «slut», «billig» og «fitte». Vi får høre at vi er svake og naive, at vi bør operere kroppene våre, og vi får høre om at vi er pulbare eller ikke», skriver de i innlegget.
– Denne måten å snakke til jenter på starter veldig tidlig. To av oss opplevde å bli kalt «hore» allerede på barneskolen, og det er blitt mye verre på ungdomsskolen, sier Ellisiv Aure.
Veddet om kløft
De vet om gutter som veddet om hvor dyp kløft en jente hadde mellom brystene og som stakk fingrene ned i genseren hennes for å kjenne. De vet om jenter som har fått høre at de fortjener å bli voldtatt.
– Dette skjer ikke bare på vår skole, men i mange andre miljøer vi kjenner. De drøyeste tingene skjer nok på sosiale medier. Uansett er det ikke greit, sier Ella Fyhn.
– Hersketeknikk
De tre 9.-klassingene sier at det ikke er greit å bruke nedsettende ord om andre, selv om noen kanskje sier det på fleip.
– Det er en hersketeknikk. Selv om ikke alle tar seg veldig naer av det, så er det kjipt å gå gjennom gangen og høre noen rope det etter deg. Du skal føle deg trygg på skolen og i skolegården, sier Ea Baklund.
– Tas ikke på alvor
De tre jentene mener #metoo-sakene ikke har nådd skolene. De skriver dessuten at ingen voksne hadde funnet seg i få denne typen karakteristikker slengt etter seg på jobben. Jentene mener at laererne bør slå hardere ned på dem som kommer med slike slengbemerkninger.
– Vi sa for eksempel ifra til flere laerere om at noen gutter kalte oss nedsettende ord, men vi ble møtt med reaksjoner som: «Det skjer ikke i mine timer» og «Guttene mener nok ikke noe med det». Vi mener det er et problem at ikke laerere tar den kulturen på alvor, sier Fyhn.
– Det handler også om at det ikke er bra om guttene tar med seg denne kulturen videre i arbeidslivet.
8. mars-appell
Det var da de ikke fikk noen støtte hos laererne at jentene begynte å diskutere manglende #metoo-effekt i skolehverdagen. De tok kontakt med 8. mars-komiteen. Deres parole «Jeg går på skole, ikke kall meg hore – Stopp sexismen i skolegården!» ble valgt til en av hovedparolene. Jentene skal holde en av appellene 8. mars.
Først etter at innlegget deres ble publisert i Aftenposten, er de blitt gratulert av flere laerere. Og nå henger innlegget deres på laerervaerelset.
I tillegg til å ha fått mange reaksjoner og likes på Facebook, ble jentene også intervjuet på TV2-nyhetene i går.
Tas opp i Stortinget
Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) berømmer de tre jentene og tar saken deres til Stortinget. I den muntlige spørretimen i morgen utfordrer hun kunnskapsminister Jan Tore Sanner, Høyre: Vil han løfte #metoo inn i landets skoler?
Hun mener at den årlige Elevundersøkelsen kan brukes for å kartlegge hvor stort dette problemet er.
Selv om ikke alle tar seg veldig naer av det, så er det kjipt å gå g jennom gangen og høre noen rope det etter deg
”
Ea Baklund