Leaving ” Neverland – sterk, men problematisk
Sterk, men problematisk dokumentar om Michael Jackson som overgriper.
En dokumentarfilm kan ta mange former. Noen er observerende som et essay i billedform. Andre er gravende journalistiske prosjekter som evner å opplyse og belyse flere sider av et sakskompleks.
Leaving Neverland faller inn under betegnelsen intervjudokumentar. I Dan Reeds film får to familier involvert med Michael Jackson på 80- og 90-tallet lov til å fortelle om sine opplevelser med kongen av pop. Noen av beskrivelsene er svaert grove.
Løy under ed
Det er få rettssaker som har fått en bredere dekning enn saken mot Michael Jackson. Popstjernen ble anklaget for syv tilfeller av seksuelt overgrep mot barn. I 2005 ble han frifunnet på alle punktene.
Wade Robson vitnet under ed både i 1993 og i 2005 om Michael Jacksons uskyld. I 2013 sto han frem i et TV-intervju og fortalte at han var blitt misbrukt av artisten. Han sendte også inn et søksmål om erstatning. Det ble avvist.
Robson er en av personene som uttaler seg i denne dokumentaren. Den andre er Jimmy Safechuck. De var henholdsvis syv og ti år da misbruket skal ha startet. Historiene de forteller, er omtrent identiske og handler om en bearbeidingsprosess som er mildt sagt skremmende, men dessverre ikke unik.
Beføling av brystvorter
Filmen starter med oppveksten til Robson og Safechuck. Begge familiene tilhørte middelklassen, og mødrene innrømmer at de ble forført av å fly på første klasse, luksushoteller og gaver.
Safechucks mor forteller at Jackson ble som en sønn for henne, en del av familien. Hun
Ingen andre får lov til å uttale seg enn ofrene og deres familier
omtaler ham som øm, snill og sjenerøs. Da de første anklagene kom i 1993, spurte hun sønnen om han hadde opplevd noe. Jimmy så henne inn i øynene og svarte nei.
Regissør Reed veksler hele tiden mellom intervjuobjektene sine og arkivbilder, gamle fotoalbumer, bilder fra Neverland og videoklipp av Jackson. Rent filmatisk er det tradisjonelle og klassiske fortellergrep som brukes. Reed bruker lang tid på å bygge opp detaljer som underbygger Robson og Safechucks troverdighet.
Han lar dem beskrive rom og hus på Neverland som bare Jackson og guttene hadde tilgang til. De forteller også detaljert om overgrepene. Det startet med uskyldige overnattinger med popcorn, film og lek og endte opp med berøring, beføling av brystvorter, kyssing og masturbasjon.
Troverdig, men problematisk
Kanskje ble avhengighetsforholdet mellom de unge guttene og Jackson forsterket av at han var beundret og forgudet av en hel verden. Safechuck sier at Michael Jackson var en mentor, en gud, at det å vaere i hans indre krets, var som å bli opphøyet.
Begge to forteller at de ønsket å dele seng med Jackson, de ville gjøre ham lykkelig. De to fremstår som troverdige fortellere av sin egen historie. Nå skal det sies at filmen viser klipp fra politiavhør med Robson i forbindelse med søksmålet i 1993, og han fremstår svaert troverdig også der.
Selv om historiene deres er like og forteller om kjente mønstre til en overgriper, er det ikke tvil om at filmen også er problematisk. Den forteller bevisst kun én side av sakskomplekset. Det er ingen andre som får lov til å uttale seg enn ofrene og deres familier. Alt annet er hentet fra gamle arkivklipp.
Benekter misbruk
Michael Jackson døde i 2009. Han kan ikke forsvare seg. Likevel burde ikke filmskaperen la anklagene Robson og Safechuck stå alene uten tilsvar. Det burde vaert hentet inn kommentarer fra både aktoratet og forsvaret fra rettssaken mot Jackson.
Det eneste som kommer frem, er at både Brett Barns, som ble Jacksons favorittgutt etter Safechuck, og skuespilleren Macaulay Culkin begge benekter at de ble seksuelt misbruk av Jackson.
Det virker heller ikke som om filmskaperen har forsøkt å hente inn kommentarer fra noen av de andre guttene som var en del av popstjernens krets.
Etter filmen sitter jeg igjen med flere spørsmål
Noen må ha visst
En annen svakhet er at filmskaperen heller ikke har hentet inn noen ekspertstemmer på seksuelt misbruk mot barn. Hadde Reed fått vitenskapelige eksperter til å redegjøre for hvordan seksuelt misbruk i ung alder kan føre til total benektelse om at det har skjedd noe galt, hadde det bare styrket historien.
Hvorfor er ikke det gjort? Ville eksperter ha avslørt historien som løgn?
Etter filmen sitter jeg igjen med flere spørsmål. Jackson omga seg med mange barn opp gjennom årene. Hvorfor er det ikke flere som står frem etter at han døde?
Burde Jacksons store krets av medarbeidere, renholdere, livvakter, advokater og assistenter visst hva som foregikk? Hvorfor har ikke filmskaperen fått noen av dem i tale?
Som en fortelling om hvordan overgrep kan skje rett foran øynene til både mødre og fedre, er Leaving Neverland en skremmende historie. Som dokumentar er den altfor lang.
Det som kommer frem i filmen om Jacksons familiehistorie, forholdet til foreldrene, konene og søsknene er ikke ny informasjon. Ingen av de intervjuede, hverken mødre, fedre eller søsken, har vaert vitne til upassende hendelser og kan ikke bekrefte historiene om overgrep.
Likevel er det en fascinerende film som viser hvordan barn lett blir forført av voksne. Dette båndet blir kanskje enda sterkere når overgriperen lever i en eventyrverden av luksus og berømmelse.