Tilpasser menyen til mat uten plast
I denne husholdningen holder det å kaste plastavfallet syv ganger i året.
Trebarnsfamilien fra Lillehammer satser på en plastfri husholdning og kjøper ikke matvarer med plastemballasje. Nå har de nesten ikke plastavfall å kaste.
I2017 bestemmer trebarnsmor Møyfrid Reinsberg Brenn (43) fra Lillehammer seg for å bli med på den globale utfordringen «Plastic free july».
I en hel måned skal hun unngå engangsplast. Men det stopper ikke der.
Spoler vi halvannet år frem i tid, unngår hun fremdeles bruk av engangsplast. Og det er saerlig én ting hun merker stor forskjell på.
– Tidligere måtte jeg tømme plastsøppelet en til to ganger i uken. Nå produserer vi kun syv baereposer med plast i løpet av et helt år.
For den gjennomsnittlige nordmann er bildet helt annerledes.
I 2017 produserte hver nordmann nemlig 8,3 kilo plast hver.
Sluttet å kjøpe matvarer innpakket i plast
Den største grunnen til at plastavfallet minker hjemme hos Brenn-familien, er at de i stor grad har sluttet å kjøpe matvarer innpakket i plast.
– I starten brukte vi litt tid på å finne ut av hvilke alternativer som finnes. Men nå som vi vet hva vi skal ha, hvor vi får tak i det, og hvordan vi lager de ulike rettene, bruker vi ikke mer tid på å lage plastfrie middager enn vi gjorde tidligere.
Nå blir hele ukesmenyen deres satt opp etter hva de klarer å få tak i uten plast.
– Vi spiser i stor grad det samme som før. Den største forskjellen er at vi lager mer fra bunnen av, og at vi har oppdaget nye grønnsaker vi kan ha i middagsrettene, sier hun.
– En slags skattejakt i butikken
– Hvordan har dere gått frem for å få det til?
– Først så vi på hva vi faktisk kastet i plastavfallet og fant ut at mesteparten var plast knyttet til matvarer. Så begynte vi å tenke over hvordan vi kunne unngå å få disse produktene i hus.
Dermed var skattejakten i gang.
– Det er fullt mulig å få tak i alternativer om man tenker seg litt om og ikke bare handler av gammel vane. Det blir en slags skattejakt i butikken, sier hun.
Ikke et økonomisk spørsmål
Noen av matvarene handler de i en tyrkisk butikk, der er det lettere å finne grønnsaker uten plastinnpakning og nøtter.
Men mesteparten av maten handler de i vanlige dagligvarebutikker. De handler mer i ferskvaredisken enn tidligere og har med seg egne bokser å oppbevare maten i.
For Brenn-familien er ikke plastreduksjonen et økonomisk spørsmål. Det har kun handlet om å bli kvitt plasten.
Vi spiser ofte det samme som før
Møyfrid Reinsberg Brenn
– Det er dyrere å kjøpe mat i ferskvaredisken enn å kjøpe masseproduserte varer som er pakket i plast, men vi kjøper for eksempel ikke yoghurt og rømme lenger. Jeg tror vi bruker like mye penger på mat som vi har gjort før. En behøver ikke å gjøre revolusjonerende grep i hverdagen for å redusere plastforbruket, mener Brenn.
– Det er morsomt å se at det er mulig å få til uten å gjøre store omveltninger i livet. Det handler mye om å bli bevisst på hva man putter i handlekurven. Når man står foran pastaen i butikkhyllen, kjøp den i pappkartong fremfor den i plast!
Ofte kjøper vi engangsproduktene fordi det er lettvint, mener Martin Wagner, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU. – Men vi kan enkelt erstatte dem med gjenbrukbare produkter, som for eksempel de gode gamle keramiske krusene. Tenk etter, er hans råd:
Trenger jeg virkelig en kaffe på veien eller kan jeg vente til jeg er hjemme? Trenger jeg virkelig en ny plastpose eller kan jeg ta med en hjemmefra? Kjøper jeg plastpakkede grønnsaker eller spør jeg om lokale, friske og pakkede?
– Det er de små beslutningene som betyr noe, sier han.
Kjøp mindre, og velg varer bevisst! råder Nadine Schubert, blogger og forfatter av boken Livet uten plast.