Stortingspolitikerne risikerer å tape tillit

I2017 tok flere stortingspolitikere et oppgjør med dyre og eksotiske komitéreiser til utlandet i Dagens Naeringsliv. Og etter milliardsprekken i forbindelse med byggingen av ny stortingsgarasje, ble behovet for å vise moderasjon gjentatt.

Men en gjennomgang Aftenposten har gjort denne uken, viser at det har skjedd fint lite.

Politikerne fortsetter å dra på internasjonale reiser med et høyt kostnads- og komfortnivå, for eksempel ved å fly businessklasse og bo på luksushoteller. Mens det i forrige stortingsperiode ble brukt 29,85 millioner på komitéreiser til utlandet, er det satt av 31 millioner i innevaerende periode (2017–2021). Fra 2014 til 2018 kjøpte nasjonalforsamlingen 609 flybilletter til minst 20.000 kroner pr. stykk.

Stortingspolitikere gjør en viktig jobb og skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår. Reiser, både innenlands og utenlands, har en viktig funksjon. Det finnes også legitime grunner til å fly businessklasse og bo på fine hoteller. Fleksibilitet og sikkerhet er to slike hensyn.

Men det kan fort fremstå som hyklersk når politikere i mediene tar oppgjør med unødvendig pengebruk uten faktisk å gjøre noe med det i praksis. Saerlig i kjølvannet av Stortingets vanstyrte byggeprosjekt, avslørin- g ene om partigruppenes pengebruk og innsparing s reformen i offentligsektorville politikerneva ert tjent med å vise mer moderasjon. I andrevirksomheter er det heltvanlig at overskridelser ett sted får konsekvenser på andre områder.

Stortingspolitikerne må vise at de forvalterfellesskapets midler på en måte som er til beste for dem de er valgt til å representere. Derfor bør det vaere et mål å reise og bo rimeligere når det er mulig. Ekstra dyre billetter og overnatting på eksklusive fem stjerners hoteller bør begrunnes spesielt.

Stortingsgruppene til A p, Høyre, Frp og Sp bør dessuten gi offentligheten innsyn i hvordan de forvalter pengene de har bevilget seg selv, slik de andre fem partiene har gjort. Det er vanskelig å skjønne hvorfor de fire største partiene motsetter seg dette.

Mens tilliten til politikere er på kritisk lave nivåer i mange land, er situasjonen i Norge heldigvis en ganske annen. Det er ikke naturgitt at det forblir sånn. Den høye tilliten bygger blant annet på at avstanden mellom politikere og velgere ikke er for stor.

Dersom mangeopplever at stortingspolitikerne leve rien egen, lukket boble, risikerer de folkevalgte å m istedentilliten folk har til dem.

Mens tilliten til politikere er på kritisk lave nivåer i mange land, er situasjonen i Norge heldigvis en ganske annen. Det er ikke naturgitt at det forblir sånn.

”