Indias beslutning om å angripe i Pakistan var forståelig
Indias statsminister risikerer politisk tilbakeslag, kanskje også full krig. Men hans beslutning om å angripe i Pakistan var forståelig.
For Modi og hans hindunasjonalistiske parti (BJP) gir den nye konflikten med Pakistan større sjanser til å vinne valget
”
En av fordelene med herskere som ikke avvikler frie valg, er at de ikke plutselig går til krig for å øke oppslutningen. Forklarer dette at demokratiske India har startet det som kan bli en alvorlig krig med Pakistan? Ja og nei, mest nei.
India er verdens største demokrati. I vår holdes det valg. Statsminister Narendra Modi begynte å ligge dårlig an. Han ble valgt i 2014 som en tøff leder, en som blant annet skulle rydde opp i terrorismen fra islamistgrupper i grenseområdene mot Pakistan.
Årene gikk. Modi gjorde lite. Som CNNs New Delhi-korrespondent Nikhil Kumar skrev like før jul: «Modi går inn i valgåret og virker svakere enn noen gang.»
Men nå er tøffe Modi her, på et velvalgt tidspunkt. Det er litt uklart hva flyangrepet mot terrorgruppen Jaish-e-Mohammed ( JeM) førte til. Inderne hevder baser ble ødelagt og terrorister drept, pakistanerne at toktet var mislykket.
Uansett, angrepet satte den uavklarte situasjonen i Kashmir på dagsordenen igjen, for det er her og i selve Pakistan terroristene har sin base. Flyangrepet skjedde til og med i Balakot, naboprovinsen til pakistansk Kashmir, altså i selve Pakistan.
Foreløpig ser det ut til at de to landene søker å unngå full krig, men ingen kan vaere sikre.
Hva ellers skulle Modi gjøre?
Er forklaringen altså en kynisk, nasjonalistisk leder som trengte en krig for å vinne valg? Modi er en kynisk, nasjonalistisk leder. Han ser at angrepet øker sjansene til å vinne valget i april og mai.
Men hva annet skulle Modi gjøre? JeM gjennomførte 14. februar et selvmordsangrep i den indiske delen av Kashmir. 46 indiske soldater ble drept. Det var det styggeste angrepet på mange år, og inderne var rasende.
JeM kjemper for at det overveiende muslimske Kashmir, som nå er delt mellom India og Pakistan, skal innlemmes i Den islamske republikken Pakistan, som landet offisielt heter. JeM skal også ha mer fantasifulle mål: Gruppen vil «frigjøre» den muslimske minoriteten i overveiende hinduistiske India.
Forverrer allerede dårlig forhold
Når India dessuten mener at Pakistan gjør noe mellom lite og ingenting for å stanse JeMs aktivitet mot landet, er det vel ikke så rart at Modi slo til.
Dette spiller naturligvis inn i det dårlige forholdet mellom de to regionale stormaktene gjennom alle år, helt tilbake til da de ble skilt fra hverandre i 1947, som følge av oppløsningen av Britisk India. Kampen dem imellom om innflytelse gjelder slett ikke bare Kashmir, men også for eksempel Afghanistan, der Pakistan opererer i allianse med Kina.
For Modi og hans hindunasjonalistiske parti (BJP) gir den nye konflikten med Pakistan større sjanser til å vinne valget, i alle fall slik det umiddelbart ser ut. Rahul Gandhis sekulaere og lett venstreorienterte Kongressparti, Indias tradisjonelle maktsenter, kunne se ut til å ha en sjanse, i allianse med andre.
Vil personifisere det moderne India
Et problem for Modi er at han ikke ønsker å vinne valg som krigersk nasjonalist i åpen konflikt med Pakistan. Modi vil drive en effektiv kamp mot terrorisme, men fremfor alt vil han gjerne vaere det moderne, fremgangsrike Indias ansikt.
– Det umulige er nå mulig, sa Modi på et stort nae ring s liv stoppmøte i hovedstaden New Delhi bare få dager før flyangrepet i nordvest. H ansiktet til kampen mot korrupsjon, der han hevdet at landet står foran et gjennombrudd. Statsministerens skryteliste var lang.
India er da også en suksess på mange måter. Verdens største demokrati har nesten like mange innbyggere som verdens største diktatur, Kina. De ligger henholdsvis rett under og rett over 1,4 milliarder innbyggere. Om få år vil India vaere størst i folketall.
Modi får motbør
Den økonomiske veksten er også blant de høyeste i verden, større i India enn i Kina i 2018, selv om inderne fortsatt har en lang vei å gå før de er på linje med kineserne i samlet verdiskapning (BNP).
Slike saker vil Modi gjerne vinne valget på, ikke på kuler og krutt. Men ferske tall gir ham trøbbel. Nylig ble det for eksempel kjent at veksttakten nå er lavere enn ventet.
Dessuten tyder mye på at den pakistanske versjonen av hva flyangrepet førte til, er den rette. Ingenting tyder foreløpig på at noen terroristbaser ble bombet. I så fall får Modi føling med en annen ulempe i demokratier: De har en fri presse, og den kan vaere nådeløs mot makthaverne. Den kritiske journalistikken er allerede i gang.