Tester ut nye behandlinger av folkesykdommen artrose
Forekomsten av leddsykdommen artrose har naer doblet seg de siste 70 årene.
Artrose er den vanligste av de revmatiske sykdommene. Om lag 13 prosent av befolkningen over 20 år, eller rundt 300.000 pasienter, lever med artrose i Norge i dag. Alder, overvekt, betennelse og skader disponerer for artrose, men ofte finner vi ingen disponerende årsak. Etter andre verdenskrig har forekomsten nesten fordoblet seg, selv om man justerer for økingen av de kjente årsaksfaktorene. Forekomsten av artrose vil sannsynligvis fortsette å øke på grunn av økende levealder, overvekt og inaktivitet.
Smerter og nedsatt funksjon
Leddbrusken ligger som en glatt og elastisk skive over enden av knoklene. Den har ingen nerver eller blodforsyning og dårlig evne til å reparere skader. Rundt leddet er det en leddkapsel, kledd på innsiden av leddhinnen. Artrose vil ofte begynne i en av disse strukturene, for eksempel som en skade i brusken. Bruskcellene og leddhinnen reagerer så med en betennelsesreaksjon. Dette fører til at leddhinnen produserer mer leddvaeske, og betennelsesstoffer som cellene skiller ut, begynner nedbrytingen av leddbrusken.
Etter hvert vil alle delene av leddet bli affisert av sykdommen. Pasienter med artrose får smerter og nedsatt funksjon i leddene. Dette fører til at de ofte er lite aktive, noe som igjen disponerer for andre livsstilssykdommer. Disse pasientenes reduserte livskvalitet kan sammenlignes med det som oppleves med sykdommer som nyresvikt og hjertesvikt. Muskel- og skjelettsykdommer koster samfunnet over 70 milliarder kroner årlig.
Førstelinjebehandling for pasienter med kne- og/eller hofteartrose er i dag informasjon (artroseskole), veiledet trening og vektkontroll. Denne behandlingen skal fortrinnsvis håndteres innen primaerhelsetjenesten. Vi kjenner i dag ikke til noen behandling som kan stoppe eller reversere sykdomsprosessen. Ferske studier viser at injeksjon av en type stamceller som kan isoleres fra beinmarg eller fettvev inn i knaer med artrose, fører til redusert smerte og bedret leddfunksjon de neste et til to årene. Men det er ingen tegn til at denne behandlingen fører til reparasjon av bruskskaden. Dette er veldig kostbar behandling. Andre former for injeksjonsbehandling, som kortisonlignende medisiner, hyaluronsyre og noen typer blodceller, tilbys også. Også disse kan dempe smerter og bedre funksjon, men er ikke påvist å kunne påvirke selve sykdomsprosessen.
De fleste har mild til moderat grad av artrose, og det er kun ca. 10 prosent av pasientene som trenger leddprotese. Noen unge pasienter med isolerte bruskskader kan behandles med nyutviklede kirurgiske metoder, men altfor mange pasienter henvises til kirurgisk behandling for en tilstand som skulle vaert håndtert i primaerhelsetjenesten.
Forsiktig optimistiske
Noen må likevel få innsatt leddprotese. Det utføres over 16.000 slike operasjoner i Norge hvert år, flest i hofter og knaer. Totalprotese brukes når det aller meste av leddbrusken er ødelagt. Disse protesene reduserer smerte og bedrer leddets funksjon, men holder vanligvis ikke i mer enn vel 20 år. Vi er derfor tilbakeholdne med slike operasjoner hos yngre pasienter.
Når vi likevel er forsiktig optimistiske, er det fordi vi håper at to nye behandlingsstrategier skal kunne redusere forekomsten av artrose betydelig. Den første er rettet mot pasienter som har en lokalisert bruskskade i ellers normal brusk. Dette er en vanlig årsak til artrose i knaer og ankler. Vi kan nå lage bruskskiver fra pasientens egne celler, og vi håper at vi, ved å fylle bruskskadene med slike bruskskiver, kan reparere skaden fullstendig og dermed unngå etterfølgende artrose.
Den andre behandlingen håper vi å kunne bruke til pasienter som oppdages i tidlig fase av artrose. Vi har nemlig identifisert en genbit, et mikroRNA, som i laboratorieforsøk ser ut til å motvirke alle de prosessene som ligger bak utviklingen av artrose. Vårt håp er at vi ved å sprøyte denne genbiten inn i knaer med tidlig artrose vil kunne stoppe, kanskje også reversere, sykdomsprosessen.
Starter med dyreforsøk
Man har aldri noen garanti for at resultatene fra laboratorieforsøk kan omsettes til behandlingsresultater. Vi skal teste de to behandlingsmetodene først i dyreforsøk og så, hvis dyreforsøkene gir gode resultater, på pasienter. Det har vaert vanskelig å få finansiering til disse forsøkene. Det er derfor avgjørende for vår mulighet for å finne ut om dette virker, at to av oss, Engebretsen og Brinchmann, sammen med de svenske bruskkirurgene Jon Karlsson og Kristian Samuelsson, nylig vant en nordisk forskerkonkurranse og derfor får tildelt nok midler fra Olav Thon Stiftelsen til at vi kan undersøke dette.
Forekomsten av artrose vil sannsynligvis fortsette å øke på grunn av økende levealder, overvekt og inaktivitet