FORVANDLINGEN
– De snevre rammene for kjønn påfører mange skade
Daniel Mariblanca danser naken i en ny forestilling inspirert av 71 transpersoner fra Norge, Danmark, Sverige og Spania.
Carte Blanche-danseren Mariblanca (37) er transperson og startet sin forvandling i 2016. I dag har han kjønnsidentitet som mann.
I en ny forestilling viet forvandlinger hos mennesker fra forskjellige deler av verden, ønsker han å skape forståelse for hva det vil si å vaere transperson.
Vi møter ham på Dansens Hus der han i helgen setter opp 71 Bodies 1 Dance med dans, fotoutstilling og film. Prosjektet er inspirert av intervjuer med 71 transpersoner fra Norge, Danmark, Spania og Sverige, ham selv inkludert.
– Vår intensjon er å vise hvor forskjellige disse transpersonene er. Vi vil vise den individuelle reisen til mennesker som er villige til å leve livet så fritt som mulig, vise individets skjønnhet og bidra til å gi transpersoner styrke, sier han.
Fikk leke fritt
Daniel Mariblanca vokste opp i Barcelona og sier han fikk stor frihet av sin mor til å leke som han ville, selv om kjønnsreglene var svaert tydelige i samfunnet.
– Jeg spilte fotball i gatene med de andre barna og tenkte aldri på om jeg var gutt eller jente før jeg kom i tenårene, sier han.
– For hva betyr det å vaere gutt eller jente? Barn blir tildelt et kjønn ved fødselen basert på sine kjønnsorganer. Etter min mening har genitaliene ikke noe med kjønnsidentitet å gjøre. Kjønn er en sosial konstruksjon, og mange mennesker er påført stor skade på grunn av disse snevre rammene, sier han.
Daniel Mariblanca forteller at han fikk vaere seg selv uten at kjønn var tema, og at han ikke ble ertet eller plaget.
– I dag er jeg lykkelig gift og har en skjønn kone, smiler han og kikker ned på Akerselva utenfor vinduene.
Da han var yngre, hadde han følelsen av å ha en flytende kjønnsidentitet.
– Jeg skjønte ikke hva det var, visste ingenting om hva det ville si å vaere transperson da jeg var 19–20 år gammel. Å vaere trans var forbundet med noe veldig negativt. Alt jeg visste, var det jeg så i filmer og i mediene, og det var stigmatiserende, sier Daniel Mariblanca med sin mørke, rolige stemme.
Eksperimenterte med identitet
– Jeg eksperimenterte litt med å vaere Daniel, men det var ikke noe jeg snakket høyt om. Det var mer som en fantasi, smiler han.
Da han rundet 30, hadde han funnet likesinnede i det store transmiljøet i Barcelona.
– Jeg møtte så mange forskjellige mennesker. Noen hadde gått gjennom hormonbehandling og kjønnsbekreftende behandlinger, andre hadde ikke gjort noe. Selv føler jeg at jeg ikke må følge noe mønster i min egen transformasjon, sier danseren.
– Har aldri hatet kroppen min
Først for drøye to år siden kom han åpent ut som transperson.
Han vil ikke snakke om kvinnenavnet han hadde før han ble Daniel.– Jeg har alltid følt meg trygg i min egen kropp og aldri hatet den. Dans er mitt liv. Slik situasjonen er nå, føler jeg meg vel i kroppen slik den er.
Han forteller aerlig at han ikke vet hva fremtiden vil bringe med tanke på eventuelle kjønnskorrigerende operasjoner.
Daniel Mariblanca sier han kom sent ut som transperson fordi han var redd for å miste muligheter til å få danse.
Dansere blir ansatt som kvinner eller menn, og det er klare forventninger til hvordan kvinner og menn danser.
Han var redd for å miste jobbmuligheter hvis han begynte en transformasjon fra kvinne til mann.
Han ville heller ikke la seg operere av frykt for å skade kroppen: – Som danser er jo kroppen mitt instrument.
– Hvorfor velger du å danse naken i denne forestillingen?
– Helt aerlig: Jeg kunne ikke finne et bedre kostyme! All påkledning har en kjønnsreferanse, og jeg ønsker å bruke kroppen for å snakke. Dansen går forbi ordene.
Transenes revolusjon
Mariblanca opplever at det er større åpenhet, forståelse og aksept for at folk kan ha en flytende kjønnsidentitet.
– På 70- og 80-tallet var det de homofile og lesbiske som kom ut av skapet. Nå er det transenes revolusjon, sier han.