Bjørn Ljungmann

En meget aktiv venn gikk bort 2. mars, i en alder av 85. Vi var naere venner fra skoledagene på Stabekk høyere skole. Bjørn tok meg med på familiens tennisbane på Jar, og siden hadde vi et sterkt fellesskap med tennis, sommer som vinter.

Han var en spillefugl fra tidlig barndom og fortalte hvordan han satt på sin mormors fang og spilte kort så langt tilbake han kunne huske. At han tok initiativet til vår firemanns bridgeklubb i klassen, var naturlig. Klubben feirer 70-årsjubileum i år. Vi spilte jevnlig og reiste i alle år på turer i inn- og utland.

Bjørn begynte å studere kjemi i Edinburgh, men tok et kort vikariat i Oslo-skolen. Dette likte han så godt at han utdannet seg til laerer og tok fysikk, matematikk og kjemi i Norge. Han var vel en meget original laerer i ungdomsskolen. Elever vil huske ham for hans spesielle og spennende eksperimenter i kjemi og fysikk langt utover det vanlige.

Bjørn hadde en sterk trang til å utforske nye ting helt fra sin tidligste barndom. Hans mor fortalte at Bjørn måtte bindes til et tre i hagen, ellers forsvant hans langt av gårde. Denne utferdstrangen preget ham hele livet. Han bestemte seg for å oppleve alle verdensdeler og alle de tre største fossefallene i verden. Disse fotograferte han fra helikopter!

Han var modig fysisk og psykisk og ga seg ikke før han hadde oppnådd det han hadde bestemt seg for. Han var nysgjerrig på en positiv måte og møtte utfordringer med stor arbeidskapasitet. Hele livet hadde han et helt usedvanlig godt sovehjerte. Det kom ham til gode med de mange pressede arbeidssituasjonene og prosjektene han holdt på med. Han var alltid god venn med klokken og var begavet i både hender og hode. Han engasjerte seg i mange sammenhenger.

Bjørn var en god og original venn. Han savnes som et usedvanlig menneske, og det lyses fred over hans minne.