Historien om da justisminister Waras samboer ble siktet for å ha oppdiktet en straffbar handling
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) kalte det et «angrep mot demokratiet». To dager senere ble samboeren pågrepet.
Vi pressefolk har det med å bruke adjektiver i tide og utide.
Men at utrolig er et dekkende begrep for budskapet PSTsjef Benedicte Bjørnland serverte torsdag ettermiddag, kan det ikke vaere tvil om.Et forsøk på bilbrann ved justisministerens bolig, tolket av Wara selv som et «angrep mot demokratiet», er ifølge etterforskningen iscenesatt.
Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, er pågrepet, siktet for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått.
«Vi mistenker at siktede selv har satt på brannen», sa Bjørnland på pressekonferansen.
Statsminister Erna Solberg brukte ordet «sjokk», og alt hennes kroppsspråk underbygget at hun virkelig mente det.
Heller ikke det er noen underdrivelse. Denne saken kommer til å vekke oppsikt langt utenfor landets grenser.
Andre kan stå bak tidligere angrep
Dette var det femte, kjente angrepet mot Wara og hans familie siden i fjor høst. Bjørnland sa at de ser siktelsen i «sammenheng med tidligere trusler mot justisministeren og samboeren selv».
Dette betyr ikke at ikke andre kan stå andre bak de fire foregående angrepene. Siktelsen er heller ikke mer enn en siktelse, altså en konstatering av at det finnes skjellig grunn til mistanke.
Hva som eventuelt skulle vaere samboerens motiv, er ikke kjent. Det fremstår uforståelig og mest av alt som en familiaer tragedie.
Stiller teaterkritikk i annet lys
Forholdet mellom angrepene og teaterstykket Ways of Seeing på Black Box Theatre har vaert en kontinuerlig debatt i månedsvis. Teateret filmet og viste frem hjemmene til en rekke meningsbaerere på høyresiden, blant andre Wara.
Denne uken valgte statsminister Erna Solberg (H) å rette en formanende pekefinger til «de som har laget stykket» som «bidrar til at det er tøffere å vaere politiker».I sak har statsministeren muligens et poeng, men det er vanskelig å bedømme så lenge man ikke har sett teaterforestillingen. Og det har jo de aller faerreste gjort.
Utløsende for Solbergs kritikk var et intervju der regissøren antydet at hendelsen var iscenesatt for å ramme dem.
Så viser det seg at PST mener at i hvert fall helgens brannstiftelse er iscenesatt. Solberg ser ikke noen grunn til å beklage, fordi hun kun hadde advart mot spekulasjoner.
Uheldig for Solberg
Hun er imidlertid nødt til å erkjenne at uttalelsene, og ikke minst tidspunktet for kritikken, i ettertid fremstår som uheldig for henne.
Om formålet kun var å dempe spekulasjoner, kan man jo like gjerne spørre hvorfor hun ikke kritiserte Wara for å se en «kjedesammenheng» mellom angrepene og teaterforestillingen, slik han gjorde på tirsdag.
Ut fra anmeldelsene og beskrivelsene virker teaterstykket å levere svak samfunnsanalyse, et ubehagelig personfokus og lite sjenerøs behandling av meningsmotstandere, javel. Men ingen av delene er forbudt.
Selv om noe av kritikken mot stykket kan vaere berettiget, må man spørre om stykkets eventuelle overtramp er blåst ut av proporsjoner.
Ikke dagen for konklusjoner
Tor Mikkel Wara tar permisjon som justisminister etter dagens utvikling.
Det er ikke bare klokt, men høyst nødvendig.
En justisminister kan vanskelig ha en samboer under etterforskning for alvorlig kriminalitet, og i hvert fall ikke når etterforskningen så direkte involverer ministeren selv.
Det er vanskelig å se for seg at han kan komme tilbake i det hele tatt, slik saken ser ut akkurat nå. Men det vil avhenge av en rekke omstendigheter, blant annet den videre etterforskningen.
«Dette er ikke dagen for konklusjoner», sa Siv Jensen.
Hun har rett. Dette er dagen for å konstatere hvor absurd virkeligheten iblant kan vaere.