Europas nye hjemløse
[Lillian Vambheim er redaktør for A-magasinet]
u kan ikke unngå å legge merke til dem når du er i en storby. Han som sover i et portrom når du går hjem om kvelden. Hun som baerer alt hun eier i en liten pose. Barna som leker ute etter leggetid. De er de hjemløse.
Ideen til dagens hovedsak kom for flere år siden, da journalist Eirin Hurum var Aftenpostens korrespondent i London. Som flittig bruker av T-banen så hun dem overalt. Og hver gang hun gikk forbi en person i en sovepose eller liggende innpakket i pappkartonger og aviser, tenkte hun på sangen «Streets of London». Den handler om nettopp storbyens hjemløse.
Hun ble nysgjerrig på historiene til dem som sov ute – og på ham som hadde skrevet sangen. Hun tok kontakt og avtalte et intervju, men rakk aldri å gjennomføre det før hun flyttet hjem igjen.
Men da hun ble korrespondent i Brussel, dukket sangen opp igjen. Under en reportasjetur til Paris så hun flere hjemløse. Men nå var de ikke på T-banen, de lå utenfor det fasjonable kjøpesenteret Galeries Lafayette. I utstillingsvinduene var det juledekorasjoner, gull og glitter. Foran dem lå de hjemløse på rekke og rad.
Hun ville finne ut hvem de var, hvor de var fra, og hvorfor de sov på gaten. Og hvorfor var de alltid i noen av de rikeste byene i Europa?
DChloé Serme-Morin er en av ekspertene på hjemløse-problematikken i Europa. Det er ikke migrantene fra flyktningkrisen eller de narkomane som dominerer statistikkene. Etter den økonomiske krisen som startet i 2009, har profilene på hvem de hjemløse er, endret seg dramatisk. Bildet er komplekst, både sosiale og økonomiske faktorer spiller inn. Uansett årsaker – konsekvensene er rundt 4 millioner hjemløse. Det kaller forskerne en akutt nødssituasjon.
I år er det 50 år siden Ralph McTell ga ut den ikoniske sangen «Streets of London». Den traff – og treffer fortsatt – en nerve hos folk. I dag tilhører sangen Den store sangboken, sangene som tilhører oss alle. Og for McTell, som giftet seg med en norsk kvinne han møtte som gatesanger i Paris, har sangen ført til at han har engasjert seg i arbeidet med å hjelpe dem som må bo på gaten.
For å gi tallene et ansikt bestemte vi oss for å sende ut flere reportasjeteam til byene med størst økning i antall hjemløse: København, Dublin, Paris og Barcelona. Vi ville møte de nye hjemløse og høre deres historier.
lillian@aftenposten.no