Datasystemet skulle være politiets supervåpen mot utenlandske kriminelle
AFTENPOSTEN AVSLØRER: Flere hundre millioner fingeravtrykk og 20 millioner DNA-profiler skulle kunne sjekkes med et tastetrykk, lovet politikerne i 2008. 11 år senere er datasystemet ennå ikke i drift.
Et nytt datasystem skulle bli politiets viktigste våpen i kampen mot terrorister, mafia og utenlandske kriminelle, lovet politikerne i 2008.
Søndag kveld 24. mars. En kvinne i 30-årene triller barnevognen i et rolig boligfelt på Sem ved Tønsberg. En mann overfaller henne, tar kvelertak og truer med et skrujern. Så blir hun voldtatt.
Voldtektsmannen etterlater seg spor på åstedet. Materialet blir sendt til rettsmedisinerne ved Oslo universitetssykehus, som lager en DNA-profil.
Allerede tirsdag 26. mars får Kripos resultatet. De søker i det norske DNA-registeret, som har opplysninger om 100.000 personer. Søket gir ingen treff.
Dagen etter gjør Kripos et hastesøk via Interpol i Europa.
Mens politiet fortsatt venter på svar, kjøper mannen flybillett til Romania fra Torp lufthavn tidlig mandag morgen, 1. april. Han forsover seg og rekker ikke flyet.
Senere på dagen får norsk politi svar fra Interpol-kontoret i Bucuresti. De har fått treff på DNA-profilen.
Mandag kveld blir mannen arrestert, åtte dager etter voldtekten. Mannen sier han ikke husker overgrepet, men erkjenner straffskyld.
For norsk politi er dette en suksesshistorie. Er det egentlig det? I nabolandet Sverige får politiet svar på DNA-søk i andre EU-land i løpet av minutter.
Skulle revolusjonere politiet
Da Stoltenberg-regjeringen signerte Prümavtalen i 2009, ble det betegnet som «en stor politisk seier».
«Politiets nye supervåpen», beskrev danske politisjefer.
Ved hjelp av noen tastetrykk skulle norsk politi få tilgang til 300 millioner fingeravtrykk, DNA-profiler, foto og andre personopplysninger fra EU-landene. Det skulle bli et av politiets viktigste våpen i kampen mot utenlandske kriminelle, mafia og terror.
– Norge ville blitt en frihavn kriminelle på kontinentet kunne rømme til, uten å bli avslørt om vi ikke hadde blitt med i dette samarbeidet, sa daværende justisminister Knut Storberget (Ap) i 2008.
I VG betegnet han prosjektet som en «revolusjon for politiet» og sa at det skulle iverksettes i 2012.
– Det er faktisk en ganske stor dag i dag for kampen mot organisert og alvorlig kriminalitet og terror, sa daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) da Stortinget godkjente politisamarbeidet 12. mai 2016.
Aftenpostens undersøkelser basert på interne politidokumenter viser at norsk politi ennå ikke har klart det polakker, rumenere og litauere for lengst har fått til.
Ringenes Herre inn i norsk politi
Etter åtte år med lovarbeid, høringer, utredninger og hyppige skifter av justisministre, kjøpte PoIitidirektoratet (POD) i desember 2016 det amerikanske datasystemet Palantir Gotham for 81 millioner kroner.
Det omdiskuterte selskapet Palantir er grunnlagt av Pay Pal- og Facebook-eier Peter Thiel, og en av selskapets første investorer var CIA.
Selskapet er oppkalt etter krystallkulene i Ringenes Herre, som i J.R.R. Tolkiens fantasiverden kunne se alt som skjer overalt til alle tider. Palantir har levert verktøy til amerikansk etterretning, politi og militære for analyse av store datamengder.
Datasystemet skulle gjøre det mulig for norsk politi raskt å hente data om fingeravtrykk, DNA og kjøretøy, og utveksle opplysninger med politiet i EU-landene gjennom Prüm-samarbeidet og med FBI i USA.
Dessuten var målet å samle data fra en rekke andre politiregistre, som i dag er delt i 19 ulike systemer.
Prosjektet er tidligere blitt fremstilt som en stor suksess.
«Nå har norsk politi mulighet til å søke direkte i databasene til både EU og USA», skrøt Politidirektoratet i Politiforum og VG i juni 2017.
Aftenposten undersøkelser viser at det ikke er riktig.
Har brukt over 38.322 arbeidstimer
En kartlegging Aftenposten har gjort, viser at «supervåpenet» møtte veggen i form av norsk politi, byråkrati og lovsommel.
Etter 38.322 arbeidstimer, 70 prosent mer enn budsjettert, har Politidirektoratet ennå ikke fått systemet på plass.
• 23.063 av timene har gått til eksterne datakonsulenter.
• Alt skulle vært klart i mars 2018. En fersk rapport til Politidirektoratet fra 14. februar 2019 gir prosjektet status som «rød» og «vesentlig forsinket», avslører dokumentene.
• Budsjettet var først på 49 millioner kroner. Så langt er det sprukket til 78 millioner kroner.
Estisk, litauisk, rumensk, polsk, tysk og spansk politi fikk allerede i 2011 lov- og datasystemer på plass, som gjorde at de kunne delta i Prüm-samarbeidet. Svenskene klarte det i 2013.
– Det er et veldig viktig verktøy og vi får daglig flere treff, sier sorenskriver Christiana Widén ved det rettsmedisinske senteret til svensk politi (NFC).
– Det er synd at norsk politi ennå ikke er med. Vi ser at vi får flest treff i våre naboland, noe som kan oppklare mange forbrytelser. Da Sverige ble med i november 2013, syntes vi selv at vi var sent ut, sier Widén til Aftenposten.
Hva gikk galt?
Politiets interne rapporter gir flere forklaringer på hvorfor norsk politi ennå ikke kan sjekke data:
1. Syv år med lovsommel:
Det skulle gå syv år og to regjeringer fra Norge godkjente Prüm-avtalen til den ble godkjent av Stortinget i mai 2016. Flere lover måtte endres, blant annet veitrafikkloven. Først 29. mars i år ble loven endret
slik at norsk politi kan utveksle data fra Vegvesenets motorvognregister.
Prosjektet ble ytterligere forsinket av at Norge også inngikk en lignende avtale med USA og FBI.
2. Mangelfullt forarbeid:
Da dataverktøyet ble innkjøpt og konsulentene hyret inn, var forarbeidet for dårlig, ifølge et møtereferat fra mai 2018 i Kripos. Her ga Kripos-ansatte uttrykk for skepsis til «realismen i prosjektets planer».
I 2018 gjennomførte Kripos en intern granskning av Prüm-prosjektet, som påpekte flere store svakheter.
3. Skylder på leverandør:
I en statusrapport fra februar 2019 forsøker prosjektledelsen i Politidirektoratet å legge deler av ansvaret for forsinkelsene på leverandøren Palantir.
«Det er kritisk for fremdrift, sluttdato og leveranseomfang at leverandør ikke stiller med tilstrekkelig kapasitet og erfaringsnivå i en situasjon hvor prosjektet (og leverandørleveransene) er kritisk forsinket» , heter det i rapporten.
Ressurssituasjonen til datakonsulentene blir fremstilt som den største utfordringen.
Når Aftenposten konfronterer Politidirektoratet med leverandør-kritikken fra prosjektledelsen, tar direktoratet selv det
fulle ansvaret for forsinkelsene.
Palantir Technology Norway, som har advokat Carl Christian Marthinussen ved advokatfirmaet Kvale som kontaktperson og styremedlem, har ikke svart på gjentatte henvendelser fra Aftenposten.
4. «Nye føringer»:
Fra først å være et prosjekt for å koble DNA, fingeravtrykk og førerkortopplysninger, ble arbeidet utvidet til å koble sammen opp til 19 forskjellige politidatabaser. Dermed ble jobben mye større, ifølge Kripos-dokumenter.
Prosjektledelsen skrev i februar 2019 at «mye tid medgår til avklaringer og vurderinger relatert til nye føringer/ endrede rammebetingelser», noe som har ført til at «gevinstbildet i realiteten bortfaller».
5. «Lyttet ikke til fagmiljøene»:
De fremste fagmiljøene i Kripos hevder at de ikke ble systematisk involvert av direktoratet før i februar 2018 – en måned før alt skulle vært klart.
«Prosjektet har i altfor stor grad tatt faglige beslutninger på egen hånd», skriver Kripos.
6. «Snakker dårlig sammen»:
«Kommunikasjon mellom prosjekt og linje har vært en utfordring gjennom hele prosjektperioden, og er en av årsakene til situasjonen man er oppe i», mente Kripos ifølge et møtereferat fra 2018.
Her klaget Kripos-ansatte over at direktoratets folk ba om bistand i siste liten, og de uttrykte også misnøye med at testpersoner ikke har vært tilgjengelig.
Kripos ønsker ikke å kommentere innholdet i rapportene, men viser til Politidirektoratet som er eier av prosjektet. – Faller ene og alene på oss – Vi har en forsinkelse i vårt prosjekt, den er beklagelig. Jeg skal være den første til å erkjenne det, sier avdelingsdirektør og prosjekteier Kristin Kvigne i Politidirektoratet.
Hun overtok ansvaret for prosjektet i februar i år etter at tidligere prosjekteier har sluttet og byttet jobb. Aftenposten har vært i kontakt med tidligere prosjekteier, som ikke ønsker å bidra til saken.
Både vurderingen av risiko og sikring av kvalitet har sviktet, mener prosjekteier Kvigne.
– Flere utfordringer ved prosjektet ble poengtert i kvalitetssikringsrapporten datert 9. januar 2017. Hva gikk galt?
– Vi burde tidligere vært tydelig på hvilke forventninger vi hadde til leveranse.
Forsinkelsene i dette prosjektet faller ene og alene på oss ” Kristin Kvigne, Politidirektoratet
FORTS. NESTE SIDE