En ny dagligvarelov kan ikke friskmelde bransjen

Fredag sendte regjeringen et utkast til ny lov om god handelsskikk og etablering av et dagligvaretilsyn ut på høring. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forklarer lovforslaget med at «konkurransen ikke er god nok og forbrukerne ikke får det utvalget og de prisene vi mener de bør få». Det har han selvsagt rett i. Steensnæs-utvalget – eller Matkjedeutvalget, som det egentlig het – konkluderte i 2011 med at maktkonsentrasjonen er sterk, at de fire aktørene misbrukte makten i forhandlinger med leverandørene, og at det til syvende og sist rammer forbrukerne.

Siden den gang er fire blitt til tre – og debatten har vist at ikke bare dominerende kjeder, men også dominerende leverandører er et problem.

I 2011 var flere av aktørene i bransjen mot en slik lov. I dag ønsker de lovforslaget velkommen, noe som kan tyde på at debatten har hatt en viss oppdragende effekt. Men det ser heller ikke ut til å være noen i bransjen som tror at det ferdige lovutkastet vil øke konkurransen eller senke etableringshindrene.

Noen fakta er uomtvistelige i norsk dagligvarebransje. Det er få aktører, for eksempel. I realiteten er det bare tre, Norgesgruppen, Coop og Rema. Det er heller ikke mulig

å argumentere mot at det er store hindre for nye aktører som ønsker å etablere seg i bransjen. For utenlandske aktører kan kronglete distribusjon og tollmurer være slike hindre. Men det kanskje største etableringshinderet er at de ulike kjedene får ulike innkjøpspriser fra leverandørene, fordi det i praksis gjør det umulig for en nykommer å konkurrere på pris.

Disse mekanismene vil imidlertid ikke bli rammet av det nye lovforslaget og heller ikke kontrollert av et nytt dagligvaretilsyn. Et tilsyn er selvsagt ikke helt meningsløst, Isaksen peker blant annet på positive erfaringer fra England. Der har et tilsvarende tilsyn fungert som megler mellom leverandører og kjeder, og få saker ender opp som formelle klagesaker. Kanskje kan også kombinasjonen Konkurransetilsynet og det nye Dagligvaretilsynet bli et sterkt fagmiljø som endelig kan gi myndighetene en innsikt i hvordan bransjen egentlig fungerer. Men det vil ikke løse alt.

Heldigvis rir Isaksen to hester samtidig. Konkurransetilsynet er blitt styrket og leter akkurat nå etter seks-syv nye økonomer og jurister som skal følge dagligvarebransjen tettere.

Det vil kanskje kunne gi forbrukerne det Isaksen ønsker: sunnere konkurranse, større utvalg og lavere priser.

Det ser ikke ut til å være noen i bransjen som tror at det ferdige lovutkastet vil øke konkurransen ”