500 år etter sin død dyrkes Leonardo da Vinci over hele verden
Leonardo da Vinci var en mytisk person i europeisk renessanse, beundret og aktet i Firenze og kongelige kretser, men døde i utlendighet i Loire i Frankrike i 1519.
Leonardos vei til berømmelse startet i Vinci, en småby med noen tusen innbyggere ikke langt fra Firenze. I dag henger det en kopi av Mona Lisa hos slakteren Francesco, og baren på torget heter naturlig nok «Leonardo».
I anledning 500-årsmarkeringen av dødsdagen 2. mai er Leonardos tidligst daterte tegning utlånt fra Uffizi-galleriet i Firenze. Tegningen viser et landskap langs elven Arno, som fredfullt slynger seg blant vinranker og oliventrær. Kunstverket er vanligvis låst ned etter alle kunstens regler, men blir frem til oktober å skue i det lille Leonardo-museet i Vinci.
Leonardo ble født i 1452 i et lite steinhus som uekte sønn av notaren Ser Piero og hushjelpen Caterina. De første årene var det bestefaren Antonio som tok hånd om ham, før han dro til faren som arbeidet under den mektige Medici-klanen i Firenze.
Dette oppholdet staket ut hans retning i livet. Han fikk plass hos en av renessansens viktigste utøvere, Andrea del Verrochino. Utfordringene tok Leonardo til Milano, Italias viktigste by på den tiden. Her ble den sagnomsuste fresken Nattverden malt på den ene veggen i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie i 1495.
Leonardo var skulptør, arkitekt, ingeniør, oppfinner og maler, for å nevne noen av hans nedslagsfelt. Han gikk i tjeneste hos paver, konger og hertuger.
64 år gammel la han ut på den lange veien til slottet Clos Luce i Amboise, Loire, sammen med elevene Francesco Melzi og Salai, samt tjeneren Batista de Vilanis. Mesteren fikk lov til å bruke slottet av den franske kongen. I reiseveskene hadde Leonardo foreløpige versjoner av maleriene Johannes Døperen, Madonna og barnet med St. Anne og Mona Lisa, det siste påbegynt i 1503.
I 2018 ble slottet i Amboise besøkt av 400.000 mennesker, i år blir det vesentlig flere.