Våpenkappløpet skaper frykt for storkonflikt
To stormakter med et anspent forhold bruker nå like mye penger på forsvar som resten av verden tilsammen.
Søndag gikk de to amerikanske krigsskipene William P Lawrence og Stethem gjennom Taiwanstredet, ifølge Reuters. Mens kineserne hevder farvannet er deres, hevder USA med resten av verden at området i Sør-Kina-havet er internasjonalt farvann. USAs militære tilstedeværelse provoserer kineserne.
Nå viser en ny rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) en stor økning i forsvarsbudsjettet til de rivaliserende stormaktene. Det bekymrer forsker.
– Tidligere har ikke Kina hatt ressurser til å flytte styrker ut i verden slik som USA. Nå begynner de å få kapasitet til å operere utenfor. Det øker faren for konflikt, sier Karsten Friis. Han er seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
Friis forklarer den økte konfliktfaren slik:
– Kina er i større grad i stand til å sette makt bak de kontroversielle territorielle kravene sine i Sør-Kina-havet.
Tilsammen brukte Kina og USA like mye på forsvar som hele resten av verden tilsammen i fjor.
Globalt økte pengebruken på militært materiell med 2,6 prosent i 2018 fra året før. Pengebruken på forsvar var i fjor den høyeste på 30 år.
Russlands naboer ruster opp
Kinas økonomiske vekst de siste tiårene forklarer noe av årsaken til den kraftige økningen i forsvarsbudsjett.
– Kina bruker en bestemt andel av BNP på forsvar hvert år, og siden de har hatt økonomisk vekst de siste årene, har de også brukt mer penger på forsvar. I tillegg har USA under Trump økt pengebruken kraftig ved at de planlegger kjøp av mye nytt materiale, forklarer Una Hakvåg, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
For første gang siden 2006 er Russland utenfor topp fem-rangeringen i pengebruk på forsvarsmateriell. Men ifølge SIPRI bidrar russerne til at andre land øker pengebruken på militært utstyr.
– Økningen i Sentral- og Øst-Europa skyldes i stor grad oppfatningen av trussel fra Russland, sier Pieter Wezeman. Han er seniorforsker ved SIPRI.
Una Hakvåg mener det er flere årsaker til at særlig Russlands naboland putter mer penger i forsvarspotten.
– Fra 2012 til 2016 hadde Russland en kraftig vekst i sitt forsvarsforbruk. Som del av moderniseringen av forsvaret kjøpte de inn mer materiale. Dette har de brukt både mot Ukraina og i Syria, forteller Hakvåg.
Ukraina har ifølge SIPRI økt forsvarsbudsjettene med 21 prosent fra året før.
Hakvåg lister i tillegg opp følgende hovedårsaker til den økte pengebruken.
• Et mer aggressivt Russland som bruker makten sin mer.
• En mer usikker situasjon i NATO, om hvorvidt USA stiller opp.
• USAs krav om at andre NATO-land bidrar mer ved å øke forsvarsbudsjettene sine.
Langt unna målet
Under NATO-toppmøtet i Wales i 2014 forpliktet samtlige medlemsland seg til å øke forsvarsbudsjettene til to prosent av bruttonasjonalprodukt. Foreløpig er de fleste landene langt unna det målet. Norge har for eksempel stått på stedet hvil med 1,6 prosent av BNP siden 2009.
– De øker, men det tar tid. Alle de tre baltiske landene er oppe i to prosent nå. Det tar tid å øke forsvarsbudsjetter, sier Karsten Friis.
Han mener den parallelle bruken av penger på forsvar i Europa kan være utfordrende.
– Vi stoler ikke på at nabolandene stiller opp for oss. Ideelt sett burde vi hatt et mer integrert forsvar i NATO-landene.
– Er et felles europeisk forsvar realistisk?
– Man kan ikke forvente en felles europeisk hær før det finnes en europeisk regjering. Og det er vi langt unna. Men det er likevel mulig å oppnå langt mer militært samarbeid enn i dag, sier han.