Asyl til jesidiske voldtektsofre
I Aftenpostens artikkel om jesidiene som nekter jesidiske kvinner som har fått barn med IS-medlemmer som følge av voldtekt, å ta med barna tilbake til hjem, mangler noen viktige opplysninger som bedre forklarer det som for oss kan se ut som en helt urimelig holdning basert på religiøs intoleranse.
Jesidiene er en folkegruppe som i hovedsak bor i Iran, Irak, Syria og Tyrkia, som alle er muslimske land og som praktiserer sharia i familierettslige sammenhenger. Etter sharia er barn av muslimske fedre også muslimer, selv om mor har en annen tro og oppdrar barna i denne. Både mor og barn tilhører i prinsippet fars familie, og hverken mor eller barn har noen selvstendige rettigheter. Far eller hans familie har også rett til å få barna overført til seg når barna når en viss alder.
Dette betyr at for jesidiene ville det å akseptere muslimske barn i sin midte, være å sette døren på vidt gap for ytterligere overgrep mot både kvinnene og barna dersom de tok imot dem i et jesidisk samfunn i et muslimsk land. I tillegg er barn født inn i islam, og dermed muslimer, for frafalne å regne dersom de ved 18-årsalder ikke bekjenner seg til og praktiserer islam. Apostasi, frafall fra religion, straffes strengt i islam: I Saudi-Arabia kan man bli henrettet. Også land som Pakistan, Iran, Sudan, Afghanistan og delstater i Nigeria har rettsgrunnlag for å håndheve dødsstraff. Ifølge religionsforsker Kari Vogt har det sammenheng med at de strengeste formene for islam har fått økt oppslutning de siste tiårene.
Selv om man kan mene at det er en hard tilleggsstraff for de voldtatte kvinnene å måtte forlate sine barn som betingelse for å få vende tilbake til sitt eget samfunn, er det begrunnet i både de ovenfor beskrevne faktiske forhold, i behovet for å beskytte gruppen fremfor å beskytte individet og i religiøse bud om ikke å gifte seg utenfor egen religion, et påbud de deler med blant andre nettopp muslimer. Derfor bør Norge prioritere jesidiske voldtektsofre og proaktivt tilby asyl her til disse kvinnene.