Vått brød og druknet ost
Er de gått lei? Vi står utenfor Cantina Cortina og venter på at en av servitørene skal vise oss til et bord. Det tar sin tid. De ser trette og slitne ut og virker ikke spesielt begeistret over å få flere gjester. Folketeaterpassasjen byr på flere spisesteder under samme tak, og gjester har i flere år spist lunsj og middag hos Fiskeriet, Nikay, Grilleriet og italienske Cantina Cortina. Burger Bar, designet av Snøhetta, la inn årene for en liten stund siden.
– Det må være tøff konkurranse mellom spisestedene i området her. Først kom alle restaurantene i Youngskvartalet med Nemesis, Lulu og Girotondo før den nye mathallen Oslo Street Food åpnet dørene i februar. De har hatt fulle hus siden første dag.
Variert meny
Vi får oss endelig et bord og leser gjennom menyen. Den byr på noen få småretter, en fint priset 3-retter til 395 kroner, et brukbart antall hovedretter, samt et bra utvalg pizzaer. Det rumler godt i magen, så vi starter med en antipasti misti – et utvalg italienske skinker og oster. Vi bestiller også et par Moreno – italiensk øl.
– Au da! Her har ikke servitøren sett hva han har satt på bordet, sier spisefølget. På en trefjøl har kokkene lagt på tre ulike typer oster og skinker, en skål med honning og focaccia og aioli. I tillegg har de helt over et berg med svarte oliven og fått med en desiliter av laken de har ligget i. Det har ført til oversvømmelse på fatet og dermed oster med smak av oliven og focaccia som er helt bløte de nederste centimeterne.
Kjedelig start
– Jeg synes heller ikke skinkene og ostene er så mye å skryte av, mener spisefølget. Sauemelkosten Pecorino får godkjent, men kjedelig spicy salami og tallegio laget på kumelk, er skuffende. Det beste er gorgonzola som vi dypper i en skål akasiehonning. Neste gang bør kokkene ha oliven i en egen skål ved siden av.
Lighter og feiebrett, takk!
Cantina Cortina har en egen sittegruppe ute i passasjen, men også noen få sitteplasser inne, hvor det er hyggeligere å sitte. I passasjen er det enkle stoler, noen matrester på bakken, og ingen tar seg bryet med å tenne lyset på bordet. Det er heller ikke enkelt å få tak i en av de to servitørene som labber inn og ut med maten.
God pasta
Hovedrettene er de beste, uten å imponere. Aller best er strozza pretti con salsiccia. Det er en litt tykkere pasta med perfekt tyggemotstand, servert med italiensk pølse, sopp, tomat og masse parmesan over. Det kunne vært mer smak i pølsen, men retten er stor og mettende. Her får man mye mat for 195 kroner.
Tam pizza
Pizzaen er midt på treet. Den er litt for lite stekt, mangler både sprøhet og smaker