Europas ytre høyre har gjennomgått en pussig forvandling
Flere og flere innser at exit fra EU er en tapersak. EU-valget denne uken kan bli det mest europeiske til nå.
Britenes ikke spesielt vellykkede forsøk på å forlate EU er en åpenbar forklaring
For alle som håpet at Marine Le Pen skulle bli president i Frankrike, var den siste debatten før valget i 2017 en skjellsettende opplevelse. Le Pen fremsto som hissig, dårlig forberedt og rotet stadig rundt i notatene sine. En absurd episode fra debatten, der hun veiver med armene i en slags svømmebevegelse, gikk sin seiersgang i sosiale medier.
Franskmenn har spekulert vilt på hva som forårsaket den delvise nedsmeltingen. Selv har Le Pen forklart at hun var «veldig sliten» etter en lang valgkamp.
Men en del av problemet var rett og slett at hun manglet gode svar. Særlig var forklaringen på hvordan hun helt konkret ville gå frem for å kvitte seg med euro og gjeninnføre franc, lite overbevisende.
– Fordeler og ulemper
Etter nederlaget mot Emmanuel Macron konkluderte mange i partiet med at EUpolitikken var blitt en hemsko. Siden har de lagt om kursen. Programmet til EU-valget er fritt for forslag om å kvitte seg med euroen og å melde seg ut av EU.
Ytre høyre i Frankrike er ikke alene om å ha gjennomført en slik snuoperasjon. Da tankesmien European Council on Foreign Relations (ECFR) kartla opprørspartienes politikk i 2016, fant den ut at minst 15 partier tok til orde for å avholde folkeavstemning om EU. Under årets EU-valg er det nesten helt tyst om dette – bortsett fra i Storbritannia, selvfølgelig.
– Vår nye linje er at EU kan reformeres innenfra, sa partileder Jimmie Åkesson da Sverigedemokraterna forkastet ideen om folkeavstemning om EU tidligere i år.
I en kronikk i Aftonbladet maner han til pragmatisme og slår fast at han ser «både fordeler og ulemper med dagens EU-samarbeid».
Også EU-kritiske Matteo Salvini, innenriksminister i Italia og leder for partiet Lega, har tonet ned angrepene. «Vi ønsker ikke å forlate noe som helst, vi vil endre reglene fra innsiden», sa han til italiensk TV i desember.
Populær union
Hva skjedde? Britenes ikke spesielt vellykkede forsøk på å forlate EU er en åpenbar forklaring. Dessuten har EU-støtten økt i mange land. 61 prosent av unionens borgere svarer at EU er «en bra ting» i den ferskeste utgaven av spørreundersøkelsen Eurobarometer. Det er det høyeste nivået siden 1991. Kun 10 prosent ser på EU som dårlig. Markedet for sterkt EU-kritiske partier er altså begrenset.
Samtidig har europeiske politikere funnet en mer effektiv måte å selge EU på: ikke som et liberaliseringsprosjekt, men som en måte å beskytte innbyggerne på. Det krever størrelse for å kunne hamle opp med giganter som Kina og USA, og det krever størrelse for å få multinasjonale selskaper til å betale skatt. Mange, også ytterst til høyre, ser nytten av å bygge opp en felles europeisk grensevakt i Middelhavet.
Folk vil ha endring
Debatten før EU-valget har til dels foregått på disse premissene, altså ikke om EU bør avskaffes, men om hvordan EU bør endres. Nasjonal politikk er ikke like dominerende som det har pleid å være. Selv nasjonalister på ytre høyre driver valgkamp utenfor sitt eget lands grenser. «Dette kan bli det første virkelige transnasjonale EU-valget», slår ECFR fast i en rapport.
Meningsmålinger viser at partier på ytre høyre ligger an til å gå noe frem. Samtidig ser sentrumsalliansen ALDE, som ønsker seg mer samarbeid i Europa, ut til å styrke seg. De to store grupperingene på sentrumhøyre (EPP) og sentrum-venstre (S&D) vil gå tilbake. For første gang får de ikke flertall alene.
Ikke svart-hvitt
Hva vil ytre høyres nye linje bety i praksis? På én side er det positivt at ikke alle debatter om EU ender opp i en krangel om medlemskap, men at det er rom for å diskutere retningsvalg og innholdet i politiske forslag. For EU er selvfølgelig ikke svarthvitt, slik den norske debatten ofte gir inntrykk av. EU er unionen som leder an i klimakampen, men også unionen som ikke evner å hamle opp med ledere som angriper demokratiet. Det er unionen som bruker svært tøffe midler for å stanse migrasjonen over Middelhavet, men også den fremste forkjemperen for internasjonalt samarbeid i verden i dag.
På den annen side må man ikke være naiv. Et stort ytre høyre i EU-parlamentet vil bidra til å undergrave europeisk samarbeid. Mange av partiene som nå sier at de vil bli i EU, har som mål å endre unionen fullstendig. Enkelte ser helt sikkert nytten av å fremstille seg som mer moderate enn de virkelig er. Og dersom brexit faktisk finner sted, kan dynamikken endres igjen.
Så selv om EUs umiddelbare eksistens ikke er truet, står mye på spill i årets EUvalg. Heldigvis ser folk ut til å ha fått det med seg. Valgdeltagelsen kan komme til å øke fra forrige valg, viser flere målinger. Det har aldri før skjedd i EUs historie.