– Smarte maskiner kan overta oppgaver i Nav
«Smarte» maskiner kan overta rutineoppgaver i Nav, mener statsråd Anniken Hauglie. Kunstig intelligens er på full fart inn i offentlig sektor.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie tror kunstig intelligens kan revolusjonere offentlig sektor.
Du føler deg ikke bra. Flere ting plager deg og du oppsøker legen din. Hun kikker på deg, tar blodprøve, lytter på hjerte og lunger. Kanskje sender hun deg videre til en spesialist. Kanskje forsøker hun å stille en diagnose og behandle deg ut fra det hun vet.
Men selv den beste legen er kun ett menneske, med én menneskelig hjerne. I den har hun lagret en lang og grundig utdanning, erfaring med mange pasienter og tilleggsinformasjon fra kurs, tidsskrifter og kolleger.
Men hva hvis hun kunne ha tilgang til tusenvis av hjerners kunnskap, pasienterfaringer, og akademiske artikler når hun stilte diagnosen din?
Dette er et av de mer oppløftende scenarioene for bruk av kunstig intelligens som ble presentert for arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og en norsk delegasjon da de besøkte IBMs Watson-senter i New York nylig.
Selskapet er en av mange aktører som satser tungt på såkalt AI ( Artificial Intelligence).
De utvikler blant annet en rekke tilbud til det offentlige, inkludert i helse- og omsorgssektoren, og det var dette som var tema under USA-besøket.
AI gir store muligheter for effektivisering innenfor offentlig sektor, mener Hauglie:
– Et eksempel kan være at maskinene kan ta over stadig flere rutineoppgaver, slik at ansatte i Nav kan bruke mer tid på å hjelpe hver enkelt bruker.
Maskinene kan ta over stadig flere rutineoppgaver, slik at ansatte i Nav kan bruke mer tid på å hjelpe hver enkelt bruker
Et intenst kappløp
Kunstig intelligens betyr at maskiner kan lære av «erfaringer» og koble dette til en stor mengde informasjon. Det eksisterer allerede i en rekke produkter og tjenester du bruker hver dag, for eksempel Googles forslag når du begynner å skrive i søkefeltet, eller elektroniske kart som kan beregne hvor lang tid kjøreturen din vil ta fra A til B.
De neste tiårene vil trolig «smarte» maskiner overta flere og flere av jobbene våre, og gjøre nytte for seg i en lang rekke funksjoner. Det har ført til et intenst kappløp om å utvikle banebrytende produkter og tjenester. Det har også gjort at mange frykter teknologien. Elon Musk, grunnleggeren av Tesla, har sagt at det er som å «påkalle en demon».
Arbeids- og sosialministeren understreker at bruk av kunstig intelligens også representerer store utfordringer, for eksempel når det gjelder personvern.
– Det må brukes riktig, for å sikre at vi får bedre kvalitet i tjenestene, sier Hauglie.
– Regjeringen skal nå utarbeide en strategi for kunstig intelligens. Det har vi ikke hatt før, og det vil bli det første viktige skrittet når det gjelder hvordan og på hvilke områder myndighetene ser for seg å kunne bruke AI.
Løgndetektor for barnevernet
Den norske delegasjonen fikk blant annet høre om et redskap for barnevernet som nå testes i USA. Et barn som plasseres i fosterhjem kan ha hyppig kontakt med en sosialarbeider ved hjelp av en smarttelefon. Mens barnet snakker i telefonen, vil teknologien plukke opp og tolke en rekke signaler – for eksempel ansiktsuttrykk, tonefall og ord. Ved hjelp av kunstig intelligens vil så redskapet kunne vurdere hvorvidt barnet lyver. Samtidig kan det skanne rommet barnet befinner seg i for farlige objekter, som skytevåpen.
– Målet er at sosialarbeideren skal kunne konstatere om barnet er i fare eller ikke har det bra, men ikke tør å fortelle det, forklarer IBMs visepresident for Global Government, Rizwan Khaliq.
– Dette høres ut som en teknologi som lett kan anvendes og kanskje misbrukes på andre felt, for eksempel jobbintervjuer eller politiforhør?
– Vi er veldig opptatt av at produktene skal være nyttige og riktig for brukeren, men det skal også være i tråd med IBMs prinsipper og ha en positiv samfunnseffekt, svarer Khaliq.
Han trekker frem et annet eksempel: et redskap som skal hjelpe politiet å flagge
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
fordomsfull oppførsel. Her kan den kunstige intelligensen brukes til å vurdere om en situasjon står i fare for å eskalere.
– Er politibetjentens puls plutselig høyere eller andre unormale tegn? Stanser han eller hun en svart person? Slår fordommene inn? Dette kan Watson lære å kjenne igjen, sier Khaliq.
Kan «forbedre menneskeheten»
IBM-representantene er opptatt av å bedyre at de er bevisst på de etiske utfordringene.
– Det vi driver med er i bunn og grunn en måte for menneskeheten å forbedre seg selv på, sier Khaliq.
Han mener de neste generasjonene – de som er født inn i en digital verden – vil ha et annet og mindre skeptisk forhold til å integrere teknologi i livet og hverdagen.
– Det vil være naturlig for dem å bruke AI. Ta en politistasjon, der mye har vært papirbasert. En digital innfødt vil kunne stille spørsmål til en smart datamaskin: for eksempel «hvordan registrer jeg en obduksjonsrapport.»
I rushet etter å kapre markedsandeler har også teknologigigantene oppdaget at kunstig intelligens kan gi lunefulle resultater. Amazon måtte trekke tilbake et rekrutteringsverktøy i fjor høst etter at de oppdaget at det diskriminerte mot kvinner. IBMs helsesatsing har også vist svakhetstegn – selskapet la nylig ned et Watsonprogram for utvikling og testing av medisiner fordi det ikke var lønnsomt.
Norske politikere henger etter
Barnevern-eksempelet illustrerer hvor sensitivt dette feltet kan være, sier Hauglie.
– På en måte kan man si at innenfor barnevern er det fint å ha hyppig kontakt, men det er helt klart problemer med det. Det kan fort bli til at man snubler i etiske problemstillinger, sier ministeren.
Norske politikere henger litt etter på dette feltet, samtidig som utviklingen skjer i rasende fart, mener Hauglie: – Det skal bli krevende å følge med.Samtidig er det noen dilemmaer man ikke må glemme.
– Er det en fare forbundet med å la store private aktører samle opp og få denne type tilgang til privat data? For eksempel i helse og omsorgssektoren?
– Det kommer an på hvordan man velger å regulere det. Det vil ikke være i Norges interesse at dette skal havne i private monopolisthender. Bruk innenfor offentlige tjenester vil selvsagt kreve særskilt regulering.