Aftenpostens kommentar: Game of Thrones sviktet fansen – og forfatteren
De siste sesongene av Game of Thrones er eksempel på lat historiefortelling.
Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) har, som alle i dreper tusenvis av sivile?
mistet mange og mye i løpet av seriens åtte sesonger, men er det godt nok motivert at hun plutselig
å
Da nærmer det seg endelig slutten på Game of Thrones og maktkampen om Jerntronen i Westeros etter åtte intense sesonger. Game of Thrones har med sine hoffintriger, incestuøse forhold, endeløse kriger og viktigst av alt, et fantastisk persongalleri, engasjert og fascinert. Men selv om serien inneholder både levende døde og ildsprutende drager, betyr det ikke at seerne fortjener å bli behandlet som idioter.
Om du ble sjokkert over at helten du fulgte gjennom første sesong mistet hodet i Kings Landing, om du gråt over at blodet fløt i det som må være en av TV-historiens mest brutale bryllupsscener, var det «The Bells, den nest siste episoden av serien, som førte til at det kokte over for lojale fans.
Til tross for vakker filming og storslåtte spesialeffekter svikter serieskaperne George R.R. Martins karakterbygging med det som bare kan beskrives som en dårlig fundert impulshandling.
En impulshandling er ikke godt nok
Jeg skjønner at fansen er sjokkert, men at Daenerys gjør som hun gjør kommer tross alt ikke helt ut av det blå. Tegnene har vært der. Hun har hele tiden hatt klokkertro på at hun har retten på sin side. Hun drepte slaveeierne i Astapor og henrettet 163 i Meereen uten anger. Det viser at hun også er en Targaryen. På tross av det, er ikke den siste avskyelige handlingen hun utfører godt nok motivert. Derfor kom denne massakren på uskyldige sivile overraskende på veldig mange.
At serieskaperne selv kaller askeregnet over Kings Landing en impulshandling, er enkelt og greit ikke godt nok. Det er ikke tvil om at Daenerys er en kompleks karakter som bærer i seg både godhet og råskap. Ambivalensen kommer mye tydeligere frem i George R.R. Martins bøker enn i serien.
Men en gal impulshandling er en for enkel avslutning på Daenerys episke reise.
Dårlig fortellerteknikk
Serieskaperne David Benioff og D.B. Weiss viser liten forståelse for Daenerys oppvekst og vurderingsgrunnlag. Hadde hun blitt i Meereen og sørget for å sikre erobringene og folket, tror jeg hun ville blitt en god hersker. At hun er nådeløs og bruker ild som sitt våpen, er naturlig. Hun har selv aldri opplevd nåde fra noen.
At reisen skal ende i titusenvis av forkullede lik, en grusom handling som går de galeste targaryens en høy gang, er for så vidt ikke ulogisk innenfor dette universet, men det er et eksempel på dårlig fortellerteknikk. Serien har brukt åtte sesonger på å dyrke henne frem som heltinne for i løpet av sekunder å snu og gjøre hen
De siste sesongene har ikke hatt George R.R. Martins litterære forlegg i bunnen.
Vi får bare vente i spenning på George R.R. Martins sjette bok i serien
ne til tyrann.
Siste del av serien fremstår som et grotesk spetakkel av storslåtte actionsekvenser. Karakterer flyttes hit og dit for å fullføre en tidslinje uten synlig ønske om logikk. I stedet for å la karakterenes vilje være kraften som driver handlingen fremover, rives hele Martins intrikate univers i stykker.
Lord Varys
Dårlig håndverk er dessverre stikkord som dukker opp når jeg tenker tilbake på de siste sesongene, som ikke har hatt George R.R. Martins litterære univers i bunnen. Martin har gjort det til sitt kjennetegn å ta uventede vendinger, men han er også ekstremt god på motivasjon og karakterutvikling.
Benioff og Weiss er ikke like gode. At Lord Varys, selveste edderkoppen og Master of Whisperers, skulle bli så lett utmanøvrert, er nesten enda mer ulogisk enn at de gale Targaryen-genene blomstrer opp i Daenerys.
Det kan virke som det har gått for fort i svingene. Serieskaperne brukte flere sesonger på å bygge opp mysteriet rundt Brandon Stark og The Night King for så å skusle det bort med et skuldertrekk. Her er fanteoriene mer underholdende enn seriens løsning.
Deus ex machina
For meg startet nedturen for alvor i syvende sesong og episoden «Beyond the Wall» hvor Daenerys plutselig dukker opp på drageryggen og redder Jon Snow fra de levende døde. Hvordan i huleste kom hun seg så langt nord på så kort tid?
«Deus ex machina» er som kjent et fortellergrep der et usannsynlig og umotivert element blir introdusert i en historie for å løse en umulig situasjon. Det bør med andre ord helst glemmes og ikke brukes.
Så spørs det om serien makter å nøste opp trådene på en god nok måte i kveldens siste episode. Hvis de ikke greier å rette opp inntrykket, får vi bare vente i spenning på George R.R. Martins sjette bok i serien, The Winds of Winter.
Jeg håper han gjør en bedre jobb, men ventetiden kan bli lang.