– Det er mye hverdagsrasisme i Norge
I en ny bok tar «tredjekultursbarna» ordet og beskriver oppveksten mellom to og tre kulturer.
Designer Fatimah Mahdi (26) skriver om en krevende oppvekst i Oslo. I boken Third Culture Kids deler 29 bidragsytere sine historier.
Mobbing, rasisme og utenforskap diskuteres i den nye boken Third Culture Kids. Jakten på egen identitet er et gjennomgående tema for de norske ungdommene som er oppvokst med røtter i to eller tre kulturer.
Det er en slags kollektiv selvbiografi om det moderne Norge som nå foreligger. De 29 bidragsyterne deler sine historier om krevende oppvekst, og jakten på egen identitet. Her er både politiske og personlige historier.
– Mye hverdagsrasisme i Norge
Designeren Fatimah Mahdi (26) skriver om en krevende oppvekst i Oslo. Hun sier det er mye hverdagsrasisme i Norge.
Hun er blitt spyttet på fordi hun bruker slør. Hun er blitt dyttet bort. Men det verste er alle de ubehagelige blikkene som sier «du hører ikke hjemme her». Også er det flyplassene og passkontrollene.
– Det er kanskje det aller verste. Alt skal gå så fort. Jeg blir tafset på gjennom sikkerhetskontrollen, og jeg er blitt dratt av hodeplagget fordi sikkerhetsfolkene tror det er noe i hodeplagget mitt. Det er rasisme. Jeg blir helt stum, sier hun.
Hun beskriver oppveksten som en kontinuerlig identitetskrise, og hun har fått god hjelp av psykolog.
– Jeg blir ikke godkjent i det norske samfunnet som nordmann. Jeg blir ikke godkjent som arabisk nok. Jeg er ikke nok av noe, sier Mahdi, som kom til Norge fra Irak som 8-åring.
Hun mener det sitter langt inne for nordmenn å innrømme rasisme.
– Det er vel ikke noen som tør å innrømme for seg selv at de er rasister. Men hvor kommer alt hatet fra, spør hun.
Kvinner i hijab gjør mye forskjellig
Mahdi er nå i ferd med av avslutte mastergraden i interiørarkitektur og møbeldesign ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO). Hun jobber ved et arkitektkontor og er designer i eget firma.
Hun vil gjerne vise at kvinner i hijab gjør mye forskjellig. For fire år siden begynte hun med boksing, og hun har alltid trent mye.
– Jeg har følt meg veldig mye alene, men boksingen gir meg styrke – både mentalt og fysisk.
Identitetsproblematikk går som en rød tråd gjennom boken. Mahdi er opptatt av å ernære både den arabiske identiteten og den skandinaviske identiteten.
– Når jeg spiser et arabisk måltid, vekkes den arabiske identiteten til live, men jeg har den jo alltid med meg, sier hun.
Alt hadde vært så mye lettere hvis jeg var hvit. Tilnærmet hvit, i hvert fall
Motsvar til økende aggressiv retorikk
Initiativtager og redaktør for antologien er tekstforfatteren og journalisten Aon Raza Naqvi fra Larvik – bosatt i Oslo. I forordet skriver han at han ville lage et motsvar til en økende aggressiv retorikk og et negativt, ensidig og generaliserende bilde av det flerkulturelle. Han ser det som en økende tendens i den vestlige verden.
De fleste skribentene er mellom 20 og 30 år og mange jobber innenfor kunst- og kulturfeltet. Det er kreative stemmer med mye på hjertet.
– Vi vil bidra til et mer balansert bilde av det flerkulturelle Norge. Vi har laget en bok med rollemodeller som jeg selv savnet å lese om da jeg vokste opp, så jeg håper at unge mennesker leser denne, sier Naqvi.
Han er opptatt av å bryte med den negative retorikken. Og til unge som står midt i tenåringskrisene, sier han: – Snakk med hverandre, del historiene.
I likhet med flere av bidragsyterne, forteller også Naqvi om å bli revet mellom ulike kulturer : «Det var vanskelig å være «gangster» fra New York, en norsk gutt fra Larvik og muslim fra Pakistan samtidig.»
Da han begynte på ungdomsskolen, føl
Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo og bidragsyter i Third Culture Kids
te han seg annerledes av mange grunner. Han var den eneste pakistaneren på skolen, eneste rapperen på, eneste sjiamuslimen og den eneste som evnet å svare dem som kritiserte islam og innvandrere, forteller han.
«Lettere hvis jeg var hvit»
Kamzy Gunaratnam (30), stolt groruddøl og Oslo-jente, kom fra Sri Lanka som liten. Hun er i dag varaordfører i Oslo og representerer Arbeiderpartiet. Hun har sittet i Oslo bystyre siden hun var 19 år og begynte å engasjere seg politisk da hun gikk på Oslo Handelgym. Hun var aktiv i AUF og overlevde massakrene på Utøya i 2011.
I boken forteller hun om mobbing og snøballkasting på skoleveien og en vanskelig oppveksttid, men at mye endret seg da hun engasjerte seg politisk.
Men drømmen om å være hvit hadde hun lenge: «At alt hadde vært så mye lettere hvis jeg var hvit. Tilnærmet hvit, i hvert fall. Alt hadde vært bedre hvis jeg bare var etnisk norsk, om jeg bare tilhøre den kulturen. Da hadde jeg ikke hatt noen problemer, ikke sant?»
Stadig fikk hun spørsmål om hvem hun var og hvor hun kom fra. «Mente de Linderud? Rødtvet? Eller Veitvet? Hvorfor i huleste var riktig svar Sri Lanka?»
Suksessforfatteren Zeshan Shakar skriver om noe av det samme. Ofte får han spørsmål om hvor han kommer fra. I hans tilfelle er det Aker sykehus, for der er han født.