– Prinsessens bruk av tittelen må det være opp til kongen å bestemme
Det er aldri blitt prøvd ut før om det er kongen personlig eller Kongen i statsråd som kan avgjøre hvem som skal ha kongelige titler.
Når vi først har et monarki, så følger det visse ting med det. Vi må akseptere at kongen personlig også treffer enkelte avg jørelser.
Er det kongen som bestemmer kongelige titler, eller er det et politisk anliggende, spurte stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) i Politisk kvarter på NRK i går morges. Grimstad jobbet ved Slottet i tre år på 90-tallet og ble senere i en årrekke brukt av mediene som kommentator og kongehusekspert før han gikk over i politikken for noen år siden. Han har også bakgrunn som journalist.
Etter at prinsesse Märtha Louise la ut på turné med foredraget «The Princess and the Shaman» – eller «Prinsessen og sjamanen» på norsk – har debatten rundt kongelige titler blusset opp igjen.
– Bør være politikernes oppgave
I Grunnlovens paragraf 34 heter at det at «Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen».
Men i de aller fleste tilfeller betyr «kongen» i Grunnloven i praksis «Kongen i statsråd», forklarer Eirik Holmøyvik, professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen.
– Det er ekstremt få ting kongen selv kan bestemme. Kongen kan ikke utøve offentlig makt uten at det går gjennom statsråd, sier han.
Carl-Erik Grimstad mener derfor Grunnloven åpner for at spørsmålet om prinsessetittelen kan behandles i Stortinget. Han viser til Arne Fliflets kommentarutgave av Grunnloven fra 2005, der det står at paragrafen kan diskuteres.
– Dette er interessant fordi vi for første gang opplever at medlemmer av kongefamilien og deres kommersielle virksomhet kobles så tett sammen, sier Grimstad og sikter til turneen til prinsesse Märtha Louise og sjamanen Durek Verrett.
Han tror mange politikere på Stortinget har tatt det for gitt at dette er et anliggende for kongen og derfor ikke har engasjert seg i saken.
Grimstad mener man må kunne stille krav til at prinsessen ikke benytter sin tittel til å tjene penger på sin virksomhet, og at prinsesse Märtha Louise må fratas tittelen dersom hun fortsetter å bruke den i kommersiell sammenheng.
– Dette handler om at hun utilbørlig blander sammen tittel og forretningsvirksomhet. Min mening hadde vært den samme om hun for eksempel hadde startet «Prinsessens fysioterapi», sier Grimstad.
– Ikke et konstitusjonelt spørsmål
Det er tidligere sivilombudsmann og høyesterettsadvokat Arne Fliflet som har skrevet Grunnloven med kommentarer. Han si
Arne Fliflet, grunnlovsekspert
er nå at han mener betydningen av paragraf 34 i lys av praksis er rimelig klar. Det er kongen personlig som bestemmer dette.
– Det hører også litt sammen med de andre tingene kongen personlig bestemmer. Når vi først har et monarki, så følger det visse ting med det. Vi må akseptere at kongen personlig også treffer enkelte avgjørelser. Det har gått bra så langt, sier Fliflet.
Han viser til at det allerede er fast praksis at det er kongen personlig som bestemmer tittelbruken. Det var kongen personlig som i 2003 meddelte Stortinget at prinsesse Märtha Louise og Ari Behn hadde fått en datter som het Maud Angelica Behn, uten bruk av prinsesse.
– At det ikke er et statsrådsanliggende, hindrer likevel ikke Stortinget i å diskutere dette. Men hvor passende det vil være, er et annet spørsmål. Noe konstitusjonelt spørsmål kan ikke dette sies å være. Prinsessens bruk av tittelen må det være opp til Hans Majestet Kongen å bestemme, mener Fliflet.
Sosialistisk Venstreparti, som ønsker å avskaffe monarkiet, vil likevel ikke benytte anledningen til å gi Stortinget styring over tittelbruken.
– Vi ser ikke dette som en anledning til å reise store, prinsipielle saker, sier Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SV.
– Så lenge det er et flertall for monarkiet i Norge, synes jeg vi skal la Märtha og sjamanen være i fred. Hun vil uansett alltid være datteren til kongen. Dette er prisen å betale for å ha et monarki med all sin absurditet, fortsetter han.