Byrådet må kjøpe boliger med forsiktighet

Det er forskjell på folk. På boligmarkedet blir forskjellene fort store, ikke minst mellom ungdom som får hjelp og ungdom som ikke får økonomisk hjelp fra foreldrene når de skal ut og kjøpe sin første leilighet. Det er mange helt vanlige folk som ikke har råd til å skaffe seg et sted å bo, sa Oslos byrådsleder, Raymond Johansen (Ap), da han sammen med byrådene Inga Marte Thorkildsen (SV) og Hanna E. Marcussen (MDG) la frem forslag til en mer sosial boligpolitikk i årene som kommer.

Byrådet skal ha honnør for å gå løs på dette saksfeltet. Boligbyggingen har ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Prisene i Oslo har stabilisert seg noe siden toppåret 2016, men oppleves fortsatt skyhøye for brede lønnstagergrupper.

Bak ligger tunge økonomiske utviklingstrekk. Norge har gjennom flere år hatt svært lave renter, høye boligpriser og en gjeldsvekst som med god grunn har uroet myndighetene.

I 2016 kom kravet til 15 prosents egenkapital ved boligkjøp, dels for å bremse prisveksten, dels for å avverge at folk endte med lån som de over tid ville slite tungt med å betjene.

De mest vanskeligstilte kan som før bli leietagere i kommunale boliger. De nye tiltakene fra byrådet retter seg ikke mot disse,

men mot et bredere sjikt av boligsøkere som strever med å få kjøpt seg noe.

Hovedgrepet i byrådets plan er å bygge og selge boliger i offentlig regi, først i fem pilotprosjekter – med henblikk på å gjøre det i mye større omfang etter hvert. Byrådet ser for seg at kommunen beholder anslagsvis 20 prosent av eierskapet i disse boligene, slik at kjøper kommer seg inn på markedet ved å betale bare 80 prosent av markedspris.

Det knytter seg risiko til dette. Som storstilt boliginvestor risikerer kommunen å pådra seg store tap hvis boligmarkedet faller. Det vil også kreve administrasjonsoppgaver av betydelig omfang, blant annet kreves klare kriterier og køordninger for dem som skal få kjøpe bolig på denne måten.

Oslo kommune styrket ikke sitt renommé som boligforvalter gjennom Boligbygg-skandalen i 2017. Det kommunale selskapet hadde kjøpt et 50-tall leiligheter for over 200 millioner kroner fra konkursgjengangere. Mange av kjøpene ble gjort til overpris, selskapets direktør og næringsbyråd Geir Lippestad gikk av.

Sånne erfaringer skremmer. Byrådet må tenke svært nøye gjennom alle tenkelige fallgruver og utilsiktede konsekvenser på veien mot hva Raymond Johansen kaller «en tredje boligsektor» i Oslo. Men ideer skal hilses velkommen. Det gjør i hvert fall ingen ting hvis det nær glemte begrepet boligpolitikk igjen blir et tema i valgkamper.

Byrådet skal ha honnør for å gå løs på dette saksfeltet