Maradona-myten
Filmen om Diego Maradona er som en gresk tragedie med svimlende overmot og hjerteskjærende fall.
En dokumentarfilm om fotballegenden Diego Maradona kan ikke bli som andre fotballdokumentarer. Til det er livet hans altfor spekket med paradokser og tragedier.
Denne filmen har alt: kjærlighet, svik, sex, kriminalitet, hybris, penger, religion, politikk. Kort sagt, alt det fotball omfatter når man snakker om tidenes angivelig beste og definitivt mest kontroversielle fotballspiller.
Asif Kapadia er regissøren som med Senna og Amy «fant opp» en ny type arkivdokumentar. Ved hjelp av alle de opptakene som finnes rundt om i verdens arkiver og enkeltpersoners kameraer, lar han disse fragmenterte bitene tilsammen fortelle historien alene – nesten uten bruk av snakkende hoder.
Maradona selv bidrar med sin stemme, familiealbum og egne opptak, men vi ser ham aldri i nye opptak. Hvorfor han har stilt seg til disposisjon for dette utleverende portrettet, vil for noen fremstå som underlig, med tanke på nettopp hvor utleverende det er. Men det er blitt en film som har det ambisjonsnivået den episke Maradona-legenden krever, og som samtidig makter å dekonstruere noen av mytene.
«Guds hånd»
De av oss som var fotballfans i Maradonas storhetstid, husker hvor polariserende han var. Vi får selvsagt et gjensyn med øyeblikket da «Guds hånd» sendte England ut av VM i 1986, men Kapadia velger ikke den fordømmende tilnærmingen.
Maradona innrømmer selvsagt handsen, men det er responsen hjemme i Argentina og i Napoli som er mest interessant. Der opplevde mange jukset som et unntakstilfelle. Et magisk triks fattiggutten fra den argentinske slummen måtte ty til for å gi landet tilbake troen på seg selv etter det ydmykende nederlaget for britene under Falklandskrigen. Så kanskje hadde gudene faktisk et ord med i laget?
Filmen handler etter hvert mest om det spesielle forholdet Maradona skulle utvikle til Napoli – det eneste laget i Europa som ga ham en sjanse etter en mislykket periode i Barcelona. Men det er byen Napoli, også den en underdog i eget land, som her opptar en sentral plass som hovedarenaen for Maradonas vekst og fall.
Mafia-forbindelsene
Helt i starten av filmen ser vi
Napolis president holde pressekonferanse for å vise frem Maradona etter overgangen fra Barcelona. Når en journalist spør Maradona om han kjenner til Napoli-lagets relasjon til Camorra-mafiaen, zoomer Kapadia tett på spillerens forfjamsede ansiktsuttrykk. Det er et av øyeblikkene i filmen der han ikke har kontroll, og det er talende. Nettopp mafiaen skal spille en rolle i hans eget fall, etter hvert som han utvikler avhengighet av kokain.
Kjærlighetshistorien mellom Maradona og Napoli er fascinerende og må ha vært skremmende for hovedpersonen selv. Da Maradona førte Napoli til topps i den italienske ligaen og Europacupen, løftet han den utskjelte byens selvfølelse til himmels. Han kunne ikke gjøre noe feil.
På ene siden blir dette historien om den enkle fattiggutten som erobret verden, men ikke hadde forutsetninger for å takle presset. På andre siden fremstår han som langt mer intelligent enn hva vi har fått inntrykk av før. Gjennom hans personlige trener får vi innblikk i en formidabel viljestyrke og et eksepsjonelt følsomt venstrebein.
Konfronteres ikke
Som i Kapadias film om Amy Winehouse er det en annen hovedperson som kan merkes i bakgrunnen: du og jeg. Mediene fulgte ham hele veien, og vi lot oss underholde av hans fall.
Italienske medier hadde lenge tiet om hans dopmisbruk og forbruk av prostituerte, men da han – i et utslag av overmot – trodde han kunne slippe unna med å ydmyke Italia i VM-semifinalen i 1990 på Napolis egen hjemmebane, inntraff backlashen. Det ble så ille at Maradona kort tid etter reiste hjem for godt.
Sjelden har et forhold mellom en by og en idrettsmann vært så lidenskapelig og hjerteskjærende for begge parter. En svakhet ved filmen er nettopp det som gjør Kapadias metode så effektiv på andre måter: Vi får ikke noen samtale med Maradona på nært hold, og han konfronteres ikke.
Jeg skulle gjerne visst mer om hans mentale tilstand i dag. Isteden får vi en mektig fortelling om hvordan en fotballspiller kan opphøyes til gudestatus uten selv å innse det før det er for sent.